174 Bogtryk ningen av å utvide virksomheten, og fra hans trykkeri utgikk Kristianias eldste avis, »Norske Intelligentssedler«, i 1763. Peter → Nørvig, som var boktrykker i København siden 1712, var i 1721 flyttet til Bergen som byens første priviligerte trykker. Samme år begynte han å utgi en avis, »Ridende Mercurius«, men da Wielandt i København fant at den var et opptrykk av hans danske avis, måtte Nørvig stoppe utgivelsen. Tross Nørvig i 1723 hadde fåt retten til å åpne også en boklade i Bergen, ble det trange kår for ham og hans nærmeste etterfølgere, Christopher Kothert (1743) og Hans Dedechen (1770). Det er ingen klar linje fra Kristianias eldste boktrykkeri til noe trykkerifirma idag, men om Bergens eldste trykkeri kan det derimot sies, at det på en måte eksisterer den dag idag, idet John Griegs boktrykkeri gjennom mange ledd går tilbake til Peter Noørvigs offisin av 1721. Det er betegnende for utviklingen, at dette trykkeri i lik- het med mange av Norges moderne trykkerier | foruten alminnelig boktrykkeri omfatter offsett-trykkeri, litografisk anstalt, klisjé-anstalt, bokbinderi og forlag. I 1739 får dansken Jens Chr. Winding privilegium som Trondhjems første boktrykker, og i 1779 slår trønderen Andreas → Swane seg ned som boktrykker i Kristiansand. Likesom i Danmark var det utgivelsen av de mange lokale aviser som nu mere og mere førte til opprettelsen av nye boktrykkerier rundt om i Norge. I 1809 setter lensmann Sivert → Aarflot i Volda på Sunnmøre igang det første trykkeri på landsbygden, og gir bl.a. ut det første landmannsblad. I det samme året får hovedstaden sitt annet boktrykkeri, idet presten Nils → Wulfsberg åpner eget offisin med Christopher → Grøndahl som faktor. I 1810 fikk den danske boktrykker Jacob Lehmann privilegium, og da Wulfsberg gir opp, starter Christopher Grøndahl i 1812 sitt eget trykkeri, som idag er ett av landets største og mest ansette. Det var Christopher Grøndahl som i 1840 innførte hurtigpressen i vårt land. Av andre foregangsmenn skal nevnes P.T. → Malling (1838), W.C.+ Fabritius (1844) og A. W.→ Brøgger (1851), hvis firmaer ennu idag er av Oslos ledende, ennvidere Paul → Dreyer (1846) i Stavanger og J.W.Eide (1867) i Bergen, også grunnleggere av store, moderne trykkerier. Norsk boktrykk kan ikke rose seg av noe ut over det helt alminnelige, sett under ett. Dets historie forteller mest om kampen for det daglige brød, hvor det ble liten tid og høve l til å prestere det ekstraordinære. Mange faktorer har spilt inn. Den forlagsmessige situasjon i landet med norske forfattere på danske forlag, har f. eks. virket hemmende; typisk er det, at en bok som norske kunstneres billedutgave av Asbjørnsen og Moes norske folke- og huldreeventyr ble trykt i Danmark helt fra førsteutgaven i 1879, til den endelig ble trykt i Norge i 1909. Stiftelsen av Forening for norsk bokkunst i 1900, opprettelsen av fagskoler for boktrykkere i Kristiania 1908, Trondhjem 1918 og Bergen 1938, utgivelsen av Norsk boktrykk-kalender fra 1918, stiftelsen av grafiske selskaper i flere byer o.s.v. er noen av de mange bevis for den voksende faglige interesse. Vi kan trygt si, at norsk boktrykk av idag står fullt på høyde med tidens krav, og boktrykkere og bokkunstnere arbeider målbevisst sammen for å skape det virkelig gode norske trykk. I árene før 9. april 1940 var der omkring 650 boktrykkerier i Norge, derav i Oslo ca. 170. Det utkom samtidig ca. 325 aviser, ca. 1100 tidsskrifter og ca. 2,400 bøker og brosjyrer årlig. O. A. Øverland: Den norske boktrykkerforening 1884—1909, 1909; A. Mortensen: Boktrykkerkun- stens indførelse i Norge (Mindeskrift i anl. Fabritius’ boktrykkeris 75 aars jubilæum, 1919). H.H. Sverige. Initiativet till boktryckarkonstens införande i Sverige tillkommer säkerligen ärkebiskopen Jakob Uifsson, Uppsala universitets grundläggare och landets märkligaste kulturgestalt vid medeltidens slut. På hans kallelse anlände till Stockholm lübeckaren Joh. Snell 1483 för att trycka ett missale för Uppsala ärkestift, och samma år fullbordade denne boktryckare Sveriges äldsta tryckta och daterade bok→→ »Dialogus creaturarum«, likasom han året förut, 1482, färdigtryckt den äldsta danska. Även Sveriges andra boktryckare, Bartholomaeus → Ghotan, torde åtminstone delvis ha Jakob Ulfsson att tacka för sin verksamhet i landet; såväl »Psalterium Upsalense« (omkring 1487) som »Manuale Upsalense« (1487) beställdes säkerligen av ärkebiskopen för ärkestiftets räkning. Ghotans efterträdare, Johannes → Fabri, arbetade också direkt på uppdrag av honom genom att trycka ett breviarium för ärkestiftet (fullbordat av Fabris änka 1496), och den första på svenska språket tryckta boken, → »Aff dyäffwlsens frästilse«, är dedicerad till ärkebiskopen. Det var också Jakob Ulfsson, som upprättade det första tryckeriet i Uppsala, vilket under hela sin verksamhetstid 1510—19 förestods av den (så vitt vi veta) första infödde svensk, som