Munktell — Munthe 105 sulfitfabrik, som kunde tagas i bruk 1915. Henrik August M. var styrelsens ordförande i Svenska pappersbruksföreningen 1918—21. B. Boëthius: Grycksbo 1382—1940, 1942. A.L.-ÄÅ. Munthe, Christopher Morgenstierne (1875—1939), norsk Bibliograf. Genealog. Utdannet som offiser og jurist, fra 1917 byråsjef i Forsvarsdepartementet. Blant hans slektshistoriske studier må fremheves »Vore fælles ahner« (i »Norsk tidsskrift for genealogi, etc.«, 1926, også særskilt). Men hans viktigste arbeid er den bibliografiske »Oversigt over, hvad der findes af Bidrag til norske Slægters Historie i den før 1904 trykte Litteratur« (i »Personalhistorisk Tidsskrift« 1905), som 1922 —23 ble avløst av »Kilde-register til norsk slegtshistorie« (i »Norsk tidsskrift for genealogi, etc.«, også særskilt). Særlig det analytiske navneregister har gjort »Kilde-registret« til et av de mest brukte hjelpemidler for norske genealoger. C. U. N. Munthe, Gerhard (1849—1928), norsk maler og bokkunstner. Elev av Bergsliens malerskole i Kristiania. Dro i 1874 til Düsseldorf og i 1877 til München. Bosatte seg fast i Norge 1883. Har illustrert og dekorert en rekke bøker og har hatt meget stor betydning for senere norsk bokkunst ved sin særpregete dekorative stil, som søker å forene naturalistiske og ornamentale elementer. M.’s første store arbeide på dette område var hans andel i utsmykkingen av Snorres Kongesagaer (fra 1896), hovedfrise, initial, sidefrise, sideramme og slutvignett til hver enkelt saga, en rekke teksttegninger og vignetter samt tegning til forsatspapir og rygg samt til for- og bakside. Det var således M. som ble den toneangivende kunstner i dette arbeidet og det er hans mening som har vært bestemmende for dets utforming. Gjennom tilknytning til den norske oldkunst har M. her søkt å skape en stil som kunne stemme overens med sagaens i rytme og karakter, den er bred, grov og sterkt forenklet. I 1900 begynte den nystartede »Forening for Norsk Bokkunst« å forberede utgivelsen av »Draumkvæde« med dekorativt utstyr av M. M. laget illustrasjoner og dekor i akvarell, gjengitt som fargetrykk gjennom fotografisk sinketsning. Han tegnet også teksten som ble fremstillet fototypisk, laget bind og forsatspapir. Hele boken er derfor i høy grad preget av én manns arbeide og representerer bestrebelser som svarer til de som ble gjort av Morris i England. Stilistisk sett har M. her ut- viklet videre det han fant frem til i arbeidet med Snorre og søker ved å oppta motiver fra den gamle norske folkekunst både å komme overens med tonen i denne middelalderlige, religiøse diktsyklus og i sin alminnelighet å skape en nasjonal bokstil. Denne linjen fortsatte han i sine andre arbeider — i første rekke med illustrasjonene til en utgave av »Norske Folkeviser« som han begynte å planlegge i 1906, men som ikke forelå ferdig før etter hans død (1933). På grunn av den forbedrede teknikk i boktrykkerhåndverket, men også på grunn av de erfaringer M. hadde høstet og den utvikling han hade gjennomgått — kom »Folkevisene« til å bli hans mest helstøpte verk — men slik som boken er blitt til, gjennom reproduksjon etter akvareller, har den ikke fått direkte følger i norsk bokkunst. Det gjelder om hele M.’s bokkunstneriske verk og her må vi ta med hans lange rekke av bokomslag, bokbind og ex-libris, at det var sterkt tidsbundet, men det har allikevel ved sin sterke betoning av dekorative verdier og ved sin særpregete, på en gang nye og tradisjonsrike ornamentikk, hatt stor innflytelse på senere norske bokkunstnere. Hertil kommer den direkte påvirkning M. øvet ved sitt kloke og bevisste syn på bokkunstneriske spørsmål. H. Bakken: Gerhard Munthes dekorative kunst, 1946. R.R. Munthe, Wilhelm (født 1883), norsk biblioteksmann. Begynte 1903 som volontør ved Universitetsbiblioteket i Oslo, hvor han 1910 ble amanuensis. I 1911 tok han filologisk embetseksamen og ble 1920 bibliotekar ved håndskriftsamlingen. I 1922 ble M. utnevnt til overbibliotekar og sjef. for Universitetsbiblioteket. I hans embetstid har biblioteket gjennomgått en rik utvikling både med hensyn til samlingenes vekst, personalets og bevilgningenes størrelse og biblioteksteknisk administrasjon, likesom bygningen i hans tid har vært gjenstand for store utvidelser. Av M.s omfattende litterære produksjon faller en stor del innenfor bok- og biblioteksvesen; således kan nevnes »Litterære falsknerier« (1942), »Boknåm« (1943), en bok om Ejnar Munksgaard »Et verdensforlag bygges opp« (1948). I 1939 utgav han »American Librarianship from a European Angle«, resultatet av en av Carnegie Corporation foranlediget reise til U.S.A. for å foreta et kritisk studium av dette lands biblioteksvesen. Ved siden av historiske og boklige interesser har M. alltid vært levende opptatt av biblioteksbygging, især planløsninger, og er en internasjonalt