150 Norrmannus — Norsk bokfortegnelse Norrmannus, Laurentius (1651—1703), svensk biblioteksman, boksamlare. Professor i Lund 1682, i Uppsala 1684, bibliotekarie vid Uppsala universitetsbibliotek 1698, domprost 1702, biskop i Göteborg 1702. Under den korta tid N. var chef för universitetsbiblioteket omordnade han detta i dess nya lokaler i Gustavianum och upplade en realkatalog över bokbeståndet, varav dock endast den första (teologiska) delen blev färdig under hans bibliotekarietid; katalogerna för de tre andre fakulteterna förelågo dock i koncept. — N. var en av de få stora svenska boksamlarna före 1700 utanför stormansätternas krets. Hans dyrbara bibliotek såldes på auktion i Uppsala 1707 och omfattade 2,381 nummer, varav många manuskript. Boksamlingen, i vilken som alltid den tiden teologi och klassiska författare dominerade, var förvånansvärt rik på engelska böcker. Den innehöll också åtskilliga bibliografiska verk. O. Walde: De svenska bibliotekens historia (S. Dahls Bibliotekshandbok, II, 1931). B. A. Norrøn Skrift. Mens den østnordiske Skrift i det hele udgaar fra den karolingiske Minuskel, var den vestnordiske Skrift tidlig under stærk Indflydelse fra den irsk-angelsaksiske Skrift (→ Insularskriften). Det viser sig navnlig i de særlige Former for f, v og r samt Tegnene þ og Š. Forholdet var noget forskellig inden for de forskellige Dele af Norge, og islandsk Skrift var fra Begyndelsen i højere Grad præget af Fastlandsskriften. Efter at Island var kommet under Norge, udviskes efterhaanden Forskellighederne, og fra Midten af 13. Aarhundrede finder man en ret ensartet vestnordisk Skrift baade i Norge og paa Island. J. Brøndum-Nielsen: Den nordiske Skrift (Haandbog i Bibliotekskundskab, 3. Udg., I, 1924). E. K. Norsk bibliografisk bibliotek ble startet 1936 av W.P. Sommerfeldt som et samlingsorgan for norsk bibliografi. Det utkommer årlig og har brakt en lang rekke selvstendige bibliografiske publikasjoner. Viktigst er → Norsk tidsskriftindex, hvis årg. 1931—35 betegnes som b.1 av Norsk bibliografisk bibliotek og som senere er kommet som et ledd av dette. Videre må fremheves »Norges topografi. Oslo«, som supplerer J.Schweigaards verk, og serien »Bibliografiske monografier«, hittil over 30 bibliografier over norske forfatteres produksjon av höyst forskjellig utförlighet og verdi. Meget nyttig er også »Forfattermerker i norske aviser og tidsskrifter« (2. utg. 1948). C. U,.N. Norsk bibliotekforening. Se Biblio- teksforeninger. Norge. Norsk bokfortegnelse er hovedbibliografien over norsk litteratur etter 1814. Den første, som var meget ufullstendig, var redigert av C.C.A. Lange og omfattet tiden 1814—1831. Den ble senere supplert og à jourført av M. Nissen til 1847. De følgende fortegnelser for tiden 1848—1920 ble alle utgitt av »Den norske bokhandlerforening«. 1848—65 var redigert av P. Botten-Hansen og Siegwart Petersen, 1866—72 av Thv.Boeck og 1873—82 av M.W.Feilberg. Bokfortegnelsene er utstyrt med systematiske registre. De følgende, 1883—90, 1891—1900, 1901—10 og 1911—20 ble alle redigert av H.J. Haffner. — Imidlertid hadde Universitetsbiblioteket fra 1883 gitt ut en årlig »Norsk Bogfortegnelse« på grunnlag av pliktavleveringen. Et særopplag med systematisk register ble laget for bokhandelen. Da denne fortegnelse nødvendigvis måtte bli sterkt forsinket — bøkene skulle først leveres fra trykkeriene året etter utgivelsen — var den til liten nytte for bokhandelen. Bokhandlerforeningen utga derfor fra 1893 en egen »kvartalskatalog« med årlig register, fra 1903 avløst av en »Aarskatalog over norsk litteratur«. Den bygger på de ukentlige fortegnelser i »Norsk bokhandlertidende«. — Etter Hjalmar Pettersens initiativ ble det 1922 etablert et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og »Den norske bokhandlerforening«. Bibliotekets årlige katalog og bokhandlerforeningens 10-års katalog ble slått sammen i en 5-årskatalog, utgitt av Universitetsbiblioteket med økonomisk hjelp fra foreningen. Den første, for tiden 1921—25, utkom 1928. Den skulle samtidig være en brukbar salgskatalog med bl.a.stikkordsregistre for all »salgsvare« og en fullstendig nasjonalbibliografi med fødsels- og dødsdata for alle norske forfattere, altså et slags periodisk forfatterleksikon. De to første 5-årsfortegnelsene hadde også henvisninger til → Norsk tidsskrift-index og til biografiske og bibliografiske oppslagsbøker, f.eks. studenterbøkene. Men disse ble — til stor ulempe for bibliotekene — sløyfet fra 1931 etter krav fra bokhandlerne. En stor mangel fra nasjonalbibliografisk synspunkt er det også at ikke avisene er med. — Fra 1952 er Norsk bokfortegnelse reorganisert og utarbeides helt og holdent av Universitetsbiblioteket i Oslo, i økonomisk samarbeid med Den norske Bokhandlerforening. Den kumuleres fra en ukentlig fortegnelse gjennom en månedlig, 2-månedlig, 3-