Papir 185 keakoski uppstod 1880 den första cellulosaindustrien (natronmetod) och omkr. fem år senare i Nokia den första sulfitcellulosafabriken. Pappersindustrien har sedermera fått en synnerligen stor betydelse för Finlands näringsliv och utgör i detta nu en av landets allra viktigaste exportindustrier. En mängd nya företag ha uppstått, av vilka de flesta äro sammanförda till koncerner. De viktigaste av dessa äro A. Ahlström Oy., Norrmark, med pappersbruk i Varkaus och Kauttua, Enso-Gutzeit Oy., Helsingfors, med pappersbruk i Tainionkoski, Kajaani Oy., Kajana, Kymmene AB med huvudkontor i Kuusankoski, Oy. Kyro AB, Kyröfors, Myllykoski Oy., Myllykoski, Nokia AB, Nokia, W.Rosenlew 8&8. Co., Björneborg, G.A. Serlachius Oy., Mänttä, Tervakoski Oy., Tervakoski, och Yhtyneet paperitehtaat Oy. med pappersbruk i Simpele, Jämsänkoski och Valkiakoski. Sedan 1892 ha för de olika företagen gemensamma försäljningsorganisationer existerat i Finland. Numera sker så gott som all försäljning av papper, både för export och för hemmarknaden, genom »Finska pappersbruksföreningen« (grundad 1918); för försäljning av trämassa, kartong och cellulosa finnas specialorganisationer. — Är 1949 voro 23 pappersbruk i verksamhet; härtill komma träsliperier, kartong- och cellulosafabriker samt industrier för specialframställning i stort antal. Samma år producerades i hela landet i runt tal följande mängder av några av de viktigaste papperssorterna: tidningspapper 380,000 ton, skriv- och tryckpapper 53,000 ton, omslagspapper 100,000 ton. G.R. Snellman: Undersökning angående pappersindustrien i Finland (Arbetsstatistik 14), 1912; G. L a ngenskiöld: Kymmene aktiebolag 1872—1922, 1922; P. H. Norrmén: Firman Ahlström 1896—1927, 1928; Densamme: Mänttä bruk 1868—1928, 1928; R. Törngren: Finska pappersföreningen 1892—1918, 1937; H. Hornborg: Finska pappersbruksföreningen 1918—1943, 1943; L.G. von Bonsdorff: Kyrofors bruk 1870—1945, 1946; V. Hoving: Kymmene aktiebolag 1872—1947, 1947. O. M-n. Norge. I 1365 nevnes papiret første gang i Norge og få år senere blir det brukt i kongens kanselli i Oslo og av geistlige i og omkring byen. En undersøkelse av det brevmateriale som er bevart fra 1400-årene viser at tilgangen av papir økte i forhold til pergament fra ca. 4% i første til 15 % i siste halvdel av dette århundre. I løpet av 1500-årene tiltok bruken av papir raskt, særlig under reformasjonsstridighetene. Nå benyttet en det ikke bare til brev, men også til tykke lovbøker og til regnskapsbøker. Omkring 1550 var papiret i overvekt i forhold til pergament og omkring 1600 noe nær enerådende. Innført papir hadde således vært i bruk ca. 300 år da Norge i 1695 fikk sin første papirmølle — Bentse Brug — ved Akerselven nær Christiania. Den ble grunnlagt av kjøbmann Ole Bentsen som fikk kgl. privilegium på tiltaket i 1686. Møllen ble bygget under tilsyn av den hollandske papirmester Peter Bleyleven og papirproduksjonen ble de første årene ledet av hollenderen Claus Lodewyck. Det var av vesentlig betydning for kvaliteten av norsk håndpapir at dyktige hollandske fagmenn ledet tilvirkningen fra først av. Bentse Brug ble efter hvert utbygget til en moderne papirfabrikk, men måtte nedlegges i 1898 fordi tilførselen av råstoff falt for kostbar. I løpet av tidsrummet 1695—1872 hadde Norge 11 papirmøller, men de fleste av dem fikk en kort levetid på grunn av utilstrekkelig tilgang på råstoff (kluter). Bare to av de gamle bedrifter er i gang fremdeles. Alvøen Papirmølle, anlagt ved Bergen 1797 er idag en moderne papirfabrik og Norges eldste. Forsøgets Papirmølle, anlagt syd for Trondheim ca. 1820 fortsetter fremdeles under navnet Trondheims Papir- og Pappfabrik. Den viktigste årsak til at de gamle håndbrukene måtte gi opp, var ved siden av knapp tilgang på råstoff den revolusjon som papirmaskinen fremkalte innenfor papirtilvirkningen. Norge fikk sin første papirmaskin i 1838, anskaffet af Bentse Brug. I 1860—70-årene kom så de nye råstoffene, fremstilt av grantømmer. Bentse Brug fikk Norges første tresliperi i 1863 og to år senere ble enda et lite sliperi anlagt av Jørgen Meinich i nærheten av Christiania. Disse tiltak betegner begynnelsen til den norske tremasseindustri, men allerede i 1876 ble den første cellulosefabrikk startet under navnet Hafslund Chemiske Træmassefabrik. Råstoffproblemet var løst i og med disse nye industriers fremvekst og den rikelige tilgang på granvirke våre skoger gir. Papirmaskinen sammen med andre tekniske forbedringer åpnet derfor store muligheter for en betydelig norsk papirindustri. Fra en meget beskjeden begynnelse i 1870 —80-årene vokste det frem nye og stadig større papirfabrikker som tilvirket både større mengder og nye, bedre papirkvaliteter enn det var mulig å lage før. I løpet av ca. 75