- Project Runeberg -  Nordisk Leksikon for Bogvæsen / II. Laage-Petersen - Åström /
190

(1951-1962) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Papirhandel - Papirhøjde - Papirmaskinen - Papirmasse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

190 Papirhandel — Papirmasse helligdager ble forbudt. Den ordning som således var fastsatt, var stort sett gjeldende til midten av 1800-årene. I 1847 ble den første spesialforretning i papir grunnlagt i Christiania og i 1872 ble den første engrosforretning etablert der. Foruten norsk papir ble det nå også omsatt store mengder hollandsk, tysk, dansk og svensk papir i en lang rekke varianter til ulike priser. Siden hundreårsskiftet har papirforbruket steget enormt og omsetningen av det er ordnet gjennom faste kanaler fra fabrikant til grossist og fra grossist til detaljist. Gjennom overenskomst mellom de respektive organisasjoner har en fått pris- og salgsavtaler som er godkjent av prismyndighetene. Norge har også et betydelig salg av papir på fremmede markeder. I 1900 var eksporten ca. 49,000 tonn til en verdi av ca. 8,7 millioner kroner og i 1951 var de tilsvarende tall ca. 328,000 tonn og 671,7 millioner kroner. I 1899 ble papirfabrikantene enige om faste salgsregler for eksportpapir, de såkalte »General Trade Rules«, som senere ble tiltrådt av svenske og finske papirfabrikanter og i 1925 også ble godkjent av de største engelske importører i papir, I 1929 ble tilsvarende regler gjort gjeldende for oversjøiske markeder under betegnelsen »General Trade Rules Overseas«. H.K.Fiskaa: Papir og Papirhandel i Norge, 1940. H. F. Sverige. Om handeln med papper och papperets pris i äldre tid har man endast enstaka uppgifter. Före 1700 var huvudparten av allt papper, som förbrukades i Sverige, importerat, och först efter 1737 har den svenska handelsstatistiken detaljerade uppgifter om pappersimportens storlek, fördelning i pappersslag, utskeppningsländer och svenska importhamnar, De svenska pappersbruken sålde sin produktion direkt till förbrukarna, tryckerier och bokförläggare, samt till myndigheterna, som då lika väl som nu konsumerade en myckenhet papper för skrivelser och officiellt tryck. Allmänhetens ringa behov av skrivpapper förmedlades via detaljister — bokhandlare, speceri- och kramhandlare — som förde både svenskt och importerat papper. Någon grosshandel med papper före 1800 är icke känd. Endast de större bokhandlarna i Stockholm förde importerat papper; svenskt papper togo de direkt från bruken. Först vid 1800-talets mitt uppstodo firmor, som drevo grosshandel enbart med papper. Den äldsta var firman J.Lind i Stockholm, som under ledning av E. Sunnerdahl blev ett verkligt storföretag. Fram till sekelskiftet 1900 använde dock pappersbruken även direktförsäljning genom resande agenter, och den inbördes konkurrensen fabrikanterna emellan pressade priser och kvaliteter till bristningsgränsen. För att undgå det förödande priskriget stiftades av landets ledande pappersbruk år 1898 »Svenska pappersbruksföreningen«, vars medlemmar gemensamt uppträda i frågor rörande förhållandet till köparna och deras organisationer. G. Clemensson: Anteckningar om svensk pappershandel (En bok om papper, 1944); H. Gemmel]l: Tredje sektionens [av Svenska pappersbruksföreningen] betydelse för svensk finpappersmarknad (En bok om papper, 1944). B. A. Papirhøjde. Se Skrifthøjde. Papirmaskinen, der dannede Epoke i Papirets Historie, er opfundet af Franskmanden Louis → Robert, som i 1799 tog Patent paa en Maskine, som i een fortsat Operation var i Stand til at fremstille vaade Papirark ud fra en Opslemning af → Papirfibre. 1804 fremstillede Englænderen Donkin sammen med Brødrene Fourdrinier en forbedret Model opbygget af Indløbskasse, Langvire og Presse, som var i Stand til at fremstille en fortsat løbende vaad → Papirbane, og efter ca. 1820 fremkom Maskiner af denne Type med Tørreparti af opvarmede Kobbercylindre, som var i Stand til at fremstille en optørret Papirbane. De moderne brede og hurtigløbende Papirmaskiner er fremkommet ved gradvis Udvikling af Brødrene Fourdriniers Maskine som Følge af den almindelige tekniske Udvikling, men de indeholder stadig de samme Grundelementer: Indløbskasse, Virepartier, Presseparti, som den i 1804 fremstillede Maskine og benævnes ofte Fourdriniermaskiner eller Langviremaskiner. En anden Papirmaskinetype, Cylinderviremaskinen, blev opfundet af den engelske Mekaniker Bramah 1805. Den bruges dog hovedsagelig til Karton, idet man ved at anbringe flere Cylindervirer efter hinanden og sammengauske de enkelte Lag kan opnaa en høj → Papir- eller Gramvægt. N.N. Papirmasse, almindelig Betegnelse for Papirraastofferne → Træslib og Cellulose af saavel Træ som Halm og Esparto (Alfagræs) i oppappet, men endnu ikke færdigmalet Tilstand. Papirfabrikkerne modtager Papirmassen fra Træsliberier og Cellulosefabrikker i jernbaandsemballerede Baller, der vejer om-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Mar 23 20:59:24 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nlfb/2/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free