Skolebiblioteker 333 nære inntekter. Rektor skulle ha tilsyn og ansvar, og han skulle sende innkjøpsforslag til biskopen som hadde avgjørelsen når det gjaldt hvilke bøker som skulle anskaffes. Biblioteket skulle til en begynnelse være til bruk for lærere og elever, senere, var det tanken, skulle også andre ha adgang til å bruke det. Rektor skulle sørge for at tidligere elever ble oppfordret til å gi bøker til skolen. Kongehuset ga ved utstedelsen av forordningen endel større historiske, filologiske og teologiske verk til de norske skolebiblioteker. Det er uvisst om Oslo (Christiania) katedralskole hadde noe bibliotek før bybrannen i 1624, Men i 1649 vet vi at Romedalpresten Christen Staffensøn Bang (1584—1678) ga 3 leksika til skolen. Senere skjenket rektor Jacob Rasch (1669—1737) og stattholderen, grev Christian Rantzau (1683—1771) deler av sine boksamlinger til skolens bibliotek, som i 1734 var på 328 bind. Mot sluten av århundredet fikk skolen sine største donasjoner: 1793 943 bind fra lagmann Herman Colbjørnsen (1727— 1794) og i 1799 hele Jess Ankers (1753—1798) bibliotek på 1144 bind. Da Universitetet ble opprettet i 1811 hadde det i de første år ikke noe eget bibliotek, og katedralskolens bibliotek var da den eneste mulighet for tilgang til bøker. Etter at Universitetsbiblioteket ble bygget ut, ble skolebiblioteket av mindre viktighet, og det har senere vært en intern skoleinstitusjon. Fra 1803 til 1846 var det Deichmanske bibliotek stilt opp på Katedralskolen og ble bestyrt av rektor. Katedralskolens bibliotek hadde i 40,000 bind. Kristianssand katedralskoles bibliotek oppgis til å være grunnlagt i 1680, men ved forordningen av 11. mai 1775 hadde skolen bare 2 bind. I de neste 5 år fikk biblioteket store gaver og i 1780 var det på ca. 700 bind, I 1805 ble det på initiativ av professor og overbibliotekar Daniel Gotthilf Moldenhawer (1753 el. 1754—1823) i København sendt en gave på 500 bind. Den største bokdonasjon til biblioteket skjedde i 1896 da 3200 bind fra professor Gisle Johnsons (1822—1894) store boksamling på forslag av professor Ludvig Daae (1834— 1910) ble gitt til skolen. Denne gaven var tenkt som grunnstammen i et fremtidig geistlig stiftsbibliotek, en trykt katalog over gaven ble utgitt i 1897. I 1890 hadde bystyret vedtatt å opprette et offentlig bibliotek for byen, og deler av skolebiblioteket ble besluttet overført til dette, På grunn av bybrannen i 1892 skjedde ikke over- 1950 føringen før i 1909. Både ved denne og ved en senere overføring i 1915, overlot skolebiblioteket mesteparten av sin samling av nyere skjønnlitteratur. Skolebiblioteket er idag på ca. 7000 bind. Bergens katedralskoles bibliotek ble opprettet i 1750 da kjøpmann Johann Friederich Fosswinckel (1712—1799) kjøpte viseborgmester Peder Severin Garbos (1711—1771) juridiske boksamling, Boksamlingen passet dårlig som grunnlag for et skolebibliotek, og den ble heller ikke fortsatt før biskop Eiler Hagerup (1718—1789) i forbindelse med forordningen av 11. mai 1775 tok opp arbeidet for et filologisk og teologisk bibliotek ved skolen. I 1825 var biblioteket ikke på mere enn 362 bind. I 1828 ble to boksamlinger overført til skolen. Det var biblioteket ved Seminarium Fridericianum — en høyere læreanstalt som virket i årene 1750—1812 — og det var Claus Fastings (1746—1791) boksamling på ca. 500 bind, som midlertidig ble oppstilt på katedralskolen. Denne siste samling blev i 1854 overdratt til Bergens Museums Bibliotek (fra 1948 Universitetsbiblioteket i Bergen) der den fremdeles er. Ingen av disse to boksamlinger øket skolebibliotekets bruksverdi, da de begge stort sett besto av eldre litteratur. I 1845 fikk skolebiblioteket et annuum på 50 spd, og det var ved århundredskiftet vokset til 5700 bind. Det er nu på ca. 10,000 bind. Trondheim katedralskoles bibliotek ble grunnlagt etter forordningen av 11. mai 1775. Rektor Søren Peter Kleist (1732—1781) testamenterte hele sin egen boksamling på 800 bind til skolen. Skolebiblioteket er idag på ca. 11,000 bind. I 1836 ble det opprettet et elevbibliotek, det hadde i 1848 ca. 300 bind. Drammen offentlige høgre almenskoles bibliotek, opprettet 1817, omfatter ca. 18,000 bind. I 1878 fikk skolebiblioteket deler av boksamlingene etter høyesterettsassessor Peter Collett (1766—1836) og biskop Jens Lauritz Arup (1793—1874). Endelig kan nevnes Kongsberg kommunale høgre almenskole, der ble opprettet 1817, og nu omfatter ca. 15,000 bind, og Stavanger Katedralskole, opprettet 1826, nu omfattende ca. 7500 bind. De første skoleboksamlinger i Norge vokste frem i 1850- og 1860-årene, men det var først mot slutten av århundredet at det kom plan og fart i arbeidet. Staten har siden 1891 for landsskolen og siden 1898 for byskoler i mindre byer ytet tillskudd til skoleboksamlingene., I 1897 ble det opprettet en landsforening for folkeskolens barnelesning med Nor-