358 Specialbiblioteker Under de senaste åren har industribibliotekens antal och aktivitet starkt ökats, Se under Erhvervsbiblioteker og Centrallaboratorium. Specialbibliotekens betydelse har stigit för varje decennium av 1900-talet i Finland och denna utveckling kan anses vara den mest karakteristiska i Finlands nyare bibliotekshistoria. Av de 281 bibliotek, som beskrivas i nyaste upplagen av »Finlands bibliotekguide«, (E. Nivanka: Finlands vetenskapliga bibliotek, En orientering), 1955, tillhör ca. 270 denna kategori. K.-E. H. Norge. De norske spesialbibliotekene spenner over en vid skala av ulike kategorier, fra Universitetets instituttbiblioteker til det moderne bedriftsbibliotek. En stor prosent av spesialbibliotekenes samlede bindantal finnes ved Oslo Universitets institutter. I denne gruppen er bibliotekene ved Det Matematisknaturvidenskapelige fakultet på Blindern de største med tilsammen 205,000 bind. Andre betydelige samlinger i samme gruppe har de naturhistoriske museers på Tøyen, Fysiologisk institutt, Hygienisk Institutt, Psykologisk Institutt, Historisk Institutt, Juridisk Fakultet, Socialøkonomisk Institutt og Teologisk seminar. Av de seks høyskoler har særlig → Norges tekniske høyskole og → Norges landbrukshøyskole store biblioteker. Begge fungerer som sentralbiblioteker innen sine specialområder. Norges handelshøyskoles bibliotek dekker sektoren bedriftsøkonomisk litteratur. Foruten universitetsinstituttene har en rekke andre fag- og forskningsinstitusjoner velutstyrte biblioteker. Flere av dem er knyttet til forskningen innen norsk næringsliv, f. eks. Papirindustriens forskningsinstitutt, Studieselskapet for norsk industri, Hermetikkindustriens laboratorium, Norsk byggforskningsinstitutt, Statens teknologiske institutt. Av nye men viktige institusjonsbiblioteker bør nevnes: Forsvarets forskningsinstitutts og Instituttet for atomenergis. Nær beslektet med forskningsinstituttenes er museenes biblioteker. Eldre og meget gode boksamlinger har bl.a. Norsk skolemuseum, som tar sikte på å fungere som hovedbibliotek for pedagogisk litteratur, Norsk folkemuseum, Kunstindustrimuseet i Oslo, Nasjonalgalleriet, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Sandvigske samlinger. Den tredje betydelige gruppe danner bibliotekene ved Departementer, offentlige direktorater og lign. Foruten å tjene sentraladmini- strasjonens behov, dekker de i stadig større utstrekning kravene fra næringslivet, det internasjonale økonomiske samarbeide og det sosiale arbeidsområde. Dette gjelder i særlig grad bibliotekerne ved → Statistisk sentralbyrå og → Utenriksdepartementet. Følgende biblioteker dekker mere spesielle områder: Fiskeridirektoratets, Helsedirektoratets, Hovedstyrets for Norges statsbaner, Patentstyret og Riksarkivets biblioteker. Foreningers og større sammenslutningers boksamlinger gir viktige bidrag på området spesiallitteratur. De mest kjente boksamlinger er: Arbeiderbevegelsens arkiv, Norges avholdsbibliotek, Forsikringsbiblioteket, Norges kooperative landsforening, Oslo lysverker og Norsk arbeidsgiverforening. En vesentlig del av den medisinske litteratur representeres av bibliotekene ved de store sykehuser: Rikshospitalet, Ullevål sykehuser, Det Norske radiumhospital og Gaustad asyl. Flere konserner og større bedrifter ansetter fagutdannet personale og bidrar derved til å gjøre litteraturen på mindre spesialområder tilgjengelig for forskere. Som håndbiblioteker for den enkelte bedrift har de ofte en særlig spesiell karakter, og som regel lånes bøkene ut bare med særskilt tillatelse. Blant bedriftsbibliotekene inntar Norsk Hydro’s bibliotek en særstilling. Fra 1920 har Statistisk sentralbyrå samlet inn statistiske oppgaver fra spesialbibliotekene. I de årlige oversikter som publiseres i »Statistisk årbok for Norge« finder man i 1920 oppgaver fra 33 spesialbiblioteker med et samlet bindantall på 1,400,360 — og i 1959 fra 204 (inkluderet Universitetets institutt-biblioteker) med et bindantall på 5,002,709. Det statistiske materiale gir et godt bilde av veksten i denne del av biblioteksvesenet. Utviklingen i de siste 30 år viser at stadig flere av de offentlige og halvoffentlige institusjoners store og verdifulle boksamlinger er lagt under bibliotekskultur og tiden etter 2. verdenskrig har været den store ekspansjonsperiode i spesialbibliotekernes historie. Håndbog over norske biblioteker, 1. utg., 1921, 2. utg., 1951 (utg. av Norsk bibliotekforening); Teknisk-Naturvidenskapelige biblioteker, 1955 (utg. av Norsk bibliote- karlags og Norske forskningsbibliotekarers tekniske literaturgruppe). Sigrid Madshus Sverige. De tidigaste specialbiblioteken grundades vid de olika akademierna (Vetenskapsakademin 1739, + Musikaliska akademin 1771, Konstakademin 1775, -+ Vitterhetsakademin 1770-talet, + Vetenskapssocieteten i Uppsala