470 Universitetsbiblioteker målet om biblioteket og staten tatt opp igjen på annet hold, Resultatet er blitt at overbibliotekaren fra 1959 samtidig er Statens konsulent i saker som vedrører de vitenskapelige og faglige biblioteker. I realiteten har Universitetsbiblioteket stilling og oppgaver som riksbibliotek. I Munthes sjefstid ble stadig nye oppgaver tatt opp og gjennomført. I 1933 ble den opprinnelige, smale fløyen bygget ut i full bredde, i 1939 ble en stor, ny parallel-fløy påbegynt. Samtidig med den indre vekst og de rent lokalmessige forbedringer gjennomgikk Universitetsbiblioteket en bibliotekteknisk utvikling, som satte det i klasse med de store utenlandske biblioteker. Fra en noe tilbaketrukken tilværelse ble Universitetsbiblioteket trukket inn som en aktiv deltaker i norsk bibliotekvesen som helhet, samtidig som Munthe selv internasjonalt kom til å spille en rolle som ingen norsk biblioteksmann før ham. Da Munthe trådte tilbake var boksamlingen på mere enn 1,2 mill, bind, bokbudsjettet kr. 330,000 og faste stillinger mere enn 70. Den nåværende sjef, Harald L.→ Tveterås har tatt opp nye store oppgaver bl. a. en organisert bibliotekstjeneste ved Universitetets fakulteter og en koordinering av boksamlingene ved de forskjellige universitetsinstituttene, I 1961 har Universitetsbiblioteket ca. 1,4 mill. bind, et bokbudsjett på over kr. 600,000 og et fast personale på 90, med tilleg av midlertidige stillinger ca. 130. H. Ba. A. C. Drolsum: Universitets-Bibliotheket 1811— 1911, I.II, 1911; H. L. Tveterås: Universitetsbiblioteket 1876—1911—1961 (Universitetet i Oslo 1911—1961. II, 1961). H. Ba. Universitetsbiblioteket i Bergen bar navnet Bergens Museums Bibliotek inntil 30. august 1948, da museet fikk universitets status. Biblioteket er stiftet samtidig med museet, 25. april 1825. Ved starten fikk biblioteket bl. a. en betydelig samling diplomer, hovedhensikten var imidlertid å skaffe tilveie et litterært hjelpemiddel for de historisk-antikvariske og naturvitenskapelige samlinger som forholdsvis raskt vokste frem ved museet. Formålet var ellers å samle bøker på et bredere grunnlag, dessuten manuskripter og kart. Det ble forøvrig forsøkt innført en slags frivillig bergensk pliktavlevering, men den gikk snart i glemmeboken, I 1850-årene er det tegn som tyder på at biblioteket hadde aspirasjoner i retning av å bli et bergensk almuebibliotek. I 1862 ble det fremsatt et forslag om at Museet skulle forsøke å samle alle offentlige boksamlinger i byen. Da Bergens offentlige Bibliotek ble opprettet i 1874 (med Paul → Botten-Hansens sjeldne boksamling på 12,000 bind som grunnstamme) ble slike planer oppgitt. Biblioteket fortsatte som et rent bruksbibliotek for Museet. I en lengre periode måtte man av økonomiske grunner konsentrere seg om naturvitenskap og ovedro da ved forskjellige leiligheter flere tusen bind humaniora til Bergens offentlige Bibliotek. I 1868 flyttet biblioteket over i den nye store museumsbygningen på Nygårdshøyden, hvor det til våren 1961 holdt til i en sidefløy oppført i 1898. I 1890 ble Ellen Brunchhorst (gift med Museets direktør) etter et kort studieopphold ved Universitetsbiblioteket i Oslo ansatt som bibliotekar. I hennes tid ble samlingene reorganisert, nye alfabetiske og systematiske seddelkataloger utarbeidet, annuuet øket, et leseværelse med håndbibliotek innredet, og åpningstiden forlenget til 7 timer daglig. Ved århundreskiftet hadde biblioteket henved 25,000 bind og en bevilgning på kr, 8000. Nå ble også rammen utvidet til å omfatte en mere almenvitenskapelig boksamling. Etter at fru Brunchhorst var etterfulgt av Aagaat Daae (1906—13) og A.M. Wiesener (1913—46) var tiltrådt ble det først noen vanskelige år før de økonomisk gode tider under den første verdenskrig gjorde at biblioteket fikk større beløp for ekstraordinære bokkjøp. I 1914 var arbeidet for å omdanne Museet til universitet tatt opp. Med tanke på fremtidige professorater ble etterhvert en rekke faglige privatboksamlinger på tilsammen mere enn 30,000 bind ervervet. Til dette kom 10,000 dubletter fra Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1935 ble det reist spørsmål om nytt og eget bygg for biblioteket. Kort før den annen verdenskrig ble det aktualisert, da det ved lov om pliktavlevering av 9.juni 1939 ble bestemt at biblioteket skulle få rekvisisjonsrett. I 1938 fikk Wiesener i oppdrag sammen med en arkitekt å utarbeide planer, men krigen kom og stanset det hele. Under krigen hadde Museet drøftet andre byggeprosjekter som man mente måtte gå foran biblioteket. Kort etter at Universitetet ble besluttet opprettet (9. april 1946) trakk Wiesener seg tilbake av helbredshensyn. Han ble etterfulgt av Hallvard S. Bakken. Ved overgangen til universitet (1948) ble han utnevnt til overbibliotekar. Da Universitetet ble opprettet hadde biblioteket en boksamling på henved 250,000 bind oppstilt i håpløst overfylte magasiner, et driftsbudsjett på kr. 20,000 og et personale som