- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 1. Guldhalsbaandet /
349

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MARSKENS SEGL. ->17

de trængte dog at meddele sig til en Ven, og de besluttede
aL henvende sig til Engelbrektsvennen, Biskop Tomas.

Endnu blev meget talt om Marsken, om Kongen, om den
afdøde Erkebisp og om Drosten, og den ædle Biskop jagede
bort alle Tvivl hos sine kjære Venner ved sin rolige og
overbevisende Tale, saa at de med lettet Hjerte rakte hinanden
Haanden i Troskab mod Karl, og Biskoppen nikkede saa
venligt derved. Hvad Erkebisp Olofs pludselige Død angik,
da havde ogsaa Biskop Tomas hørt Hviskningen om, at den
fornemme Herre, som havde sendt Giften, skulde ingen anden
være end Marsken, men han havde aldrig troet derpaa. Han
havde ved en Anledning nogle Uger derefter, da han traf
sammen med to af Uppsala Domkapitel, Domprovsten Hr.
Peder Nilsson og Kanniken Hr. Jøns Bengtsson (Oxenstjerna),
tilspurgt dem om Erkebispens Død og opfordret dem til at
anstille en nøiagtig Undersøgelse for at finde ud, hvordan
det virkelig var gaaet til. Domprovsten havde ogsaa været
af samme Mening, men Hr. Jøns Bengtsson havde sat sig
imod, idet han mente, at dermed intet vilde vindes, da man
ikke havde en Skygge af Bevis at holde sig til. Hr. Jøns
egen Skriver havde været nærværende ved Anledningen og i
det første øieblik taget som en afgjort Sag, at en eller anden
havde forgiftet den lac amygdalorum, hvoraf Erkebispen havde
drukket, strax før han døde, og Erkebispens Kansler, der af
Sorg og Bedrøvelse næsten blev sindsvag, havde raabt det ud
for hele Verden, men paa dette kunde ingen Anklage støttes.
Bedst var det derfor, mente Hr. Jøns, at lade Sagen være,
saa vilde den dø af sig selv. Herved var Biskop Tomas
bleven endnu mere bestyrket i sin Overbevisning om, at hvem
der end havde kunnet begaa en slig Niddingsdaad, Marsken
var det ikke.

Heri fik han yderligere Bekræftelse af Nils Bosson, der
selv var nærværende i samme Stund, som Erkebispen døde.
Han havde dog sin egen Mening om altsammen, og den
Anelse, som han fik ved den sorte Skrivers Tale og de
hem-meligedsfulde Ord, som han hørte ved sin Indtræden i Døds-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/1/0351.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free