- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 1. Guldhalsbaandet /
618

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

•20 NILS BOSSON STURE.

En almindelig Stilhed indtraadte. Den ene følte altfor
godt, at hvem det end var, som betegnedes med den hvide
Blomst, saa skulde hendes Ulykke blive den rødes Lykke, og
ingen havde derfor Hjerte til at røre mere ved den Sag. Men
sikkert er det, at enhver af de fire gjorde sig selv i samme
Øieblik det samme Spørgsmaal: Hvem er den hvide Blomst ?

Det var vanskeligt at lede Tankerne ind i en anden
Retning. Der raadede en Forstemning, som ikke let lod sig
forjage. Nils Bosson var den eneste, hvem det lykkedes at sprede
den dystre og tunge Sky, og mangt et taknemmeligt Blik derfor
fik han af Jomfru Brita. Dog var alt som forhexet. Neppe
havde det klarnet lidt, saa forsvandt Vindpustet og den tunge
Taage fik atter Plads i de unges Hjerter.

Da saa man endelig flere Ryttere, der hurtig nærmede sig
Stranden. De medbragte de ventede Heste fra Penningby, og i
Spidsen trængte Hr. Ove frem, raabende høilydt:

«Frisk op, . . . gamle Hr. Karl kommer selv ridende
eder imøde.»

Det varede ikke længe, før samtlige Heste stod nede ved
Stranden. Jomfruerne hoppede op paa de Gangere, som var
bestemt for dem, og Tord og Nils ligesaa. Men nu var det
Hr. Ove, der maatte holde Samtalen gaaende, og dette syntes
han at gjøre af Hjertens lyst. Han brystede sig formelig af
den Hæder at faa tale alene.

<-Nils Bosson forlod efter en Stunds Forløb de øvrige,
idet han undskyldte sig med, at han vilde ride Hr. Karl imøde.
Om det virkelig var af denne Grund, eller det var, fordi han
fandt sig overflødig, vil vi dog lade usagt. Sikkert er det, at
havde han seet det Blik, hvormed Jomfru Brita fulgte ham,
da han sprængte bort, vilde han have sat tilside Betydningen
af det hurtige Møde med den gamle Herre og standset og
underkastet sig langt værre Ubehageligheder end den at høre
paa den stortalende Ungersvend.

Denne syntes paa sin Side at blive endnu mere henrykt,
siden Nils red bort, og den ene løierlige Fortælling fulgte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/1/0620.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free