- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 1. Guldhalsbaandet /
653

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FALK KN GRAA.

var opstaaet under Sjøreisen, at raade i al sin oprindelige
Livagtighed.

«En mærkelig Færd maa De have gjort med Marsken,
Hr. Nils», sagde hun, «jeg kjender Dem næsten ikke igjen!»

«Mener De det, Jomfru Iliana?» spurgte Nils med et
vemodigt Smil.

«Eller ogsaa maa De siden have faaet noget at tænke
paa, som gjør Dem sorgfuld i Sind.»

«Og om saa var?» gjenmælte Nils og saa spørgende paa
Jomfruen.

«Da skal De sige mig det . . . kanhænde jeg kunde hjælpe
eller raade Dem!»

Hun lo saa vakkert, da hun sagde dette, at Nils ligesom
følte, hvorledes det varmede ham i Sjælen. Men hans Blik
sngte idetsamme bort til Brita. Hun stod ikke langt ifra dem,
og hun saa saa inderlig vakker og god ud, men hun legte
med en Blomst, som Hr. Ove havde givet hende, selv havde
han gaaet hen til de ældre Herrer under Løntræets Skygge.

Det kan De dog ikke!» svarede Nils, og den isnende
Kulde havde atter lagt sig om hans Hjerte. Han var bleg
om Kind, da han tilføiede: «ikke heller kan jeg sige Dem,
hvad der tynger paa mit Sind».

«Saa skal jeg sige det selv!» vedblev Iliana, «De bærer
Tvivl i Deres Hjerte om nogen».

«Har jeg da ikke Grund dertil?»

Et Nei svævede paa Ilianas Læber, og et trofast Blik
lyste fra hendes øie, men hun fik ikke udtale det første, og
det sidste undgik Ungersvendens Opmærksomhed. Det var et
Optrin under Lønnen, der trak saavel hans som Jomfru
Ilianas og de øvriges Blikke did.

Da Ove Lauritsson under Indtrykket af det heldige
Resultat, han mente at have vundet hos Jomfru Brita, nærmede
sig de spillende Herrer, holdt Lagmanden som bedst paa at
slutte et Parti med den grønne Ridder. En inderlig
For-nøielse straalede ud af den gamle Mands Øine; thi han saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/1/0655.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free