- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 2. Kongekronen /
364

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

364

NILS BOSSON STURE.

til Klostret fra en eller anden af dets Gaarde, af hvilke flere
laa i tilstødende Sogne, skred forbi dem.

Men hele Tiden sad Domherren lige taus, og Skolemesteren
vilde eller vovede ikke at afbryde ham.

Helmich red nordover langs Vettern til Modtala for over
Nerike og ørebro at begive sig til Erkebispen, der opholdt sig
paa Stækets Slot, og han valgte denne Vei, fordi han i
ørebro-ventede at faa vigtige Efterretninger. Ved Motala standsede
de en Stund for at hvile, og imens kom en Munk ridende
i-Mag henad Veien. Han steg ligeledes af sin Hest, som han
gav noget Foder.

Det var en høi Mand, hvis langsomme Bevægelser neppe
formaaede at skjule for Betragteren, at han maatte have været
en Krigsmand, inden han gik i Kloster. Han havde Hætten
trukket op, da han kom, saa at ingen kunde se hans Ansigt,
og mens hans Hest aad, satte han sig paa en Stokende ved
Siden. Mester Erik stod et Stykke derfra og betragtede ham
nøie. Han syntes at ville kjende igjen den store Munk,,
allerede førend han havde seet hans Ansigt, men han vilde
dog ikke indlade sig i Samtale med ham, inden han nærmere
havde seet sig for.

Men idet han stod og spekulerede paa, om det virkelig
var den, han mente, reiste denne sig langsomt og nærmede
sig ham.

Denne nikkede.

«Hvorlangt er De kommen med Deres Krønnike, siden vis
sidst saa hinanden?-»

«Rigtig!» udbrød Skolemesteren, «jeg har ikke taget
feil . . .»

«Er De kommen gjennem den mørke Gang
Folkungahertu-gernes Taarn?» afbrød Munken ham, og man kunde høre, at
han lo, skjønt man ikke kunde se meget af hans Ansigt.

«Håv Tak, hav Tak, Graabroder . . . jeg er endnu ikke
kommen saa langt, men jeg fik rigtig Rede paa den
underjordiske Gang . . . jeg har lige siden den Tid været saa
optagen af andre Gjøremaal, at jeg knapt nok har udrettet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/2/0370.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free