Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VED ØSTENS BRO.
643
være at høre ham til Ende og følge ham med
Opmærksomhed.
.Og Ridderen fortsatte:
«Ser De, Hr. Nils, hvad havde det gavnet Sveriges Rige,
om De havde kjæmpet ved Kong Karls Side og kanske spildt
Deres Liv . . .? Lad os antage, at Striden ved Deres
Nærværelse var bleven kronet med Held, lad os antage, at
Erkebispen var bleven beseiret, og Kong Karl atter kunde have
siddet i Ro paa Stockholms Slot . . . jeg siger Dem, det vilde
blot have øget Uroligheden, Misnøiet og Hadet i alle Hjerter,
og om en Tid vilde det samme være indtruffet igjen, men
med større Fare for Riget . . . Dette kunde jeg ikke sige Dem
da, vilde det ikke heller; thi det var dog Deres Pligt at
skynde dem til deres Konges Side.»
Den Grønne ytrede dette for at forklare og undskylde sin
Handlemaade ved Kongens Fordrivelse, men opholdt sig ikke
længer end høist nødvendigt derved; han gik snart over til,
hvad der nu senest var hændt med Hensyn til Hr. Nils. Men
hans Stemme, hans Blik og hele hans Holdning var nu ganske
anderledes, og jo mere han talte, desto mere vaagnede hos
Nils svage Minder fra fordum, da han syntes at have hørt
netop denne Stemme og seet den eiendommelige Glans i disse
øine.
«Nu seirer Biskoppen«, fortsatte ban, «og Kong Kristian
maa rømme Riget . . .! Havde de været fri, Hr. Nils, saa
havde De ganske vist sat Deres Vilje igjennem, og vi havde
nu havt at imødese den samme Nød, som før Kong Karl
drog ud af Riget, og derfor, skjønt jeg var Mand for at give
mit Liv for Dem, saa havde jeg gjerne seet, at alt, hvad der
nu skal gjøres, havde været gjort, inden De fik Deres Frihed
igjen . . . Tiden, Virkeligheden er voxet Loven over Hovedet,
en indfødt svensk Mand kan ikke, som Loven byder, sætte
Kongekronen paa sit Hoved, uden at Avind, Had, Strid og
Blod følger derpaa ligesaa sikkert som Tordenen følger paa
Lynet. Men hvad vil da Tiden, hvad behøver da Sveriges
Rige for at kunne bevare sin Frihed og sin Selvstændighed?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>