- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 3. Testamentet /
129

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I MYNTHUSET.

129

stærkt i hans Blik, da Erkebispen opløste Mødet. Han tog
sin Frænde i Haanden og sagde:

»Nu vil vi gaa sammen op til Slottet, hvor jeg antager,
at Hr. Ture her anrettet et godt Maaltid for os!»

Nils Sture følte sig glad over den Opmærksomhed,
Biskoppens Forstemthed krævede fra Erkebispens Side, da han
derved selv undgik at blive Gjenstand for samme, og han
vilde ikke for nogen Pris have sat , sig tilbords som Gjæst
ved Erkebispens eller Tures Bord. Nu kunde han, idet
alle reiste sig fra sine Pladse og nærmede sig den ydre Dør,
uden at vække Opmærksomhed, trække sig tilbage til
Skriverstuen.

Her traf han Kansleren, Hr. Nils Ryding, staaende med
et Pergamentsbrev i Haanden, hensunken i Tanker. Nils
nærmede sig ham, men da nogle af Erkebispens Skrivere endnu
fandtes i Værelset, vilde han intet sige. Kansleren holdt
Pergamentet frem for ham og pegede paa endel af Indholdet,
hvoraf det fremgik, at Kongen strax efter sin Tilbagekomst —
Brevet var nemlig dateret den 14de Oktober 1464 — havde
udnævnt Nils Sture til Høvedsmand i Småland. Nils vidste
intet derom, førend han nu blev underrettet derom af
Kansleren, og Meddelelsen gjorde maaske netop derfor et saa meget
mere levende Indtryk paa ham.

Det var, som om de sorte Bogstaver paa Pergamentet
havde en talende Tunge. Han hørte Kongens, sin fordums
Herres Stemme, tale gjennem dem, og han saa endnu en
Gang det haabløse, trøstesløse, anklagende og bebreidende
Blik, som han syntes var fæstet paa ham fra Raadhusets
Burspraak. Kongen havde altsaa haabet noget ganske andet
og tillige, skjønt Nils selv ikke havde ilet med at møde
ham, villet vise, hvilken Tillid han satte lil ham, hvor helt
han paa sin Side stolede paa den Forsoning, der kom istand
mellem dem paa Stockholms Slot for ni Aar siden. Og for
det ædle Sind er der neppe noget, der gjør et dybere Indtryk,
end det utvetydige Bevis paa Tillid fra en Modstanders Side,
især, naar det som her, kommer tilsyne først efter en Skils-

Testamentet. 9

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/3/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free