Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - anlegger ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11 ansiktsmerte
anlegger
aligner; (jernbane) construire; (hage) arranger,
planter; se sak, sorg. anlagt (av naturen)
for né å; jur. saks-, se saksanlegg, -er (sml.
anlegge) fondateur; constructeur m.; personne f.
qui établit (osv.) -skapital fonds mpl.; capital
engage.
anliggende affaire, cause f.; i et personlig
pour une aff. personnelle.
anløpe (dugge) se ternir; (ruste) s’oxyder.
anløpe & I. v. a. toucher å, (søke havn und.
veis) relåcher å. 11. v. n. faire escale. anløps|-
plass, -sted étape f., débarcadére rn.
anmarsj approche f.; være i approcher,
avancer.
anmasse seg n. s’arroger qc, (m. makt) usurper
qc. -Ise (av n.) appropriation; usurpation; (i
vesen) arrogance, présomption f. -nde a. arro
gant, présomptueux; tale i en tone le prendre
sur le haut ton.
anmelde annoncer, (formelt) notifier; (t. for
tolling) déclarer; (kritisk) rendre compte de.
-Ise (sml. anmelde) annonce; notification; dé
claration f.; compte rendu. -r celui qui annonce
(osv.); (kritisk) auteur d’un compte rendu,
critique m.
anmerk|e (opptegne) noter, prendre note de; se
merke, -ning note, annotation f.; (i skolen)
mauvaise note; skrive -er til (bok) annoter.
anmod|e om demander, (innstendig) solliciter;
en om n. demander qc. å q., (m. inf.) prier q.
de; (innstendig) solliciter q. de qc. (el. de m.
inf.) -ning demande, priére f.; (innstendig) in
stances fpl.; p. av å la demande de, sur les
instances de.
annaler annales fpl.
annamme recevoir. -Ise réception.
anneks annexe f. -jon annexion f. -kirke an
nexe, (église) succursale f. -sogn annexe f.
annekterje annexer. -ing annexion f.
annen A. (ordenstall) (le) second, (le) deuxiéme;
den (mai) le deux (mai); (Karl) den (Char
les) deux; del (av et verk) tome deuxiéme
(el. second, deux), le second tome; se hvei ( —).
(p. —) hand; etasje, for det annet deuxiéme
ment, secondement, en second lieu, secundo (2°),
puis; (i gåte) mitt annet mon second. B. pr. I.
(adjektivisk) autre; andre ( = noen
andre) d’autres, (= de, alle andre) les autres;
en ganske (o: forskjellig) un (une) tout (e)
autre; det er riktignok en (o: annerledes)
mann c’est bien un autre homme; se (—) sak,
(annet) sted. ta en skjorte på changer de
chemise; andre tider, andre skikker autres
temps, autres mceurs. 11. (substantivisk)
1. en annen un(e) autre; den I’autre; han
elsker en il en aime une autre; se ingen II ( —).
2. (noe) annet autre chose m., d’autres choses
fpl.; det les aui.res choses, le reste; blant
entre autres choses; alt enn (= aldeles ikke)
(ne...) rien moins que; hva enn qu’est-ce
qui (que) . . . sinon; se intet annet (under:
ingen II 2). (ønsker De) ikke —? c’est tout?
et avec cela? (å), ikke —1 rien que cela! han
gjør ikke enn skjenne il ne fait que gronder;
jeg kunne ikke enn (m. inf.) je n’ai pas
pu m’empécher de; det kan ikke være enn
at De må ha . . . vous n’étes pas sans avoir...;
det er ikke å gjøre il n’y pas d’autre moyen,
il faut en passer par la; det var ikke godt
je I’espére bien. 3. andre ( = noen —) d’autres,
(= de, alle —) les autres, (styrt av pp., =
nesten) autrui; han skyter alltid skylden på
il rejette toujours la faute sur les autres; gjøre
som faire comme tout le monde; -s penger
I’argent d’autrui; gjøre ikke mot —, hva du
ikke vil de skal gjøre mot deg ne faites pas å
autrui ce que vous ne voudriez pas qu’on vous
fit. annen|dagsbryllup lendemain de noces.
-dagsfeber fiévre f. tierce. -dagsmorgen le
lendemain matin. -gradsligning equation f. du
second degré. -hands de seconde main. -mann
(en annen) un autre, (styrt av pp.) autrui.
-rangs de second rang. -steds autre part, ailleurs;
fra d’ailleurs, d’autre part; hen ailleurs.
annerledes I. av. autrement (enn han que lui;
enn jeg trodde que je ne croyais); différemment
(enn de andre des autres); ganske vanskelig
beaucoup plus difficile; det er nå engang ikke
c’est comme cela, que voulez-vous? 11. a.
autre; det er en ganske (god) vin c’est bien
un autre vin; være enn (en annen) differer de;
han er ganske enn De tror il est tout autre
que vous ne croyez; han er nå ikke il est
comme cela, c’est sa maniére.
annonse annonce f. -byrå Office m. de pu
blicbé. annonsere annoncer.
annuller|e annuler; (jur.) rescinder. -ing an
nulation, (jur.) rescision f.
annvinn, se flittig, travel.
anonym a. anonyme; -t av. sous le voile de
Fanonyme, ogs. sous Fanonymat. anonym s.
anonyme m. -itet anonymité f., (mest f & jur.)
anonymat m.
anordn|e (ordne) arranger, disposer; (befale)
ordonner, décréter. -ing arrangement m., dis
position; (forordning) ordonance f., décret m.
anret|ning (av mat) apprét, (v. bordet) Office;
(samling retter) service m. -ningsbord crédence,
servante f. -te 1. (berede) dresser, appréter;
(sette p. bordet) servir (maten le diner); der
er -t on a servi, Monsieur (Madame) est servi(e).
2. (volde) causer, faire, produire.
anrope (praie) heler (ogs. &); crier qui-vive
å; (påkalle) invoquer; en om hjelp implorer
le secours de q.
ansamling accumulation f.
ansats (anlegg) disposition f. (til å); t.
fedme commencement m. d’embonpoint.
anse for (holde for) regarder (el. considérer)
comme; croire, réputer, juger (ut. pp.); (ta for)
prendre pour; jeg har -tt det for passende å
(m. inf.) j’ai jugé convenable (el. å propos)
de; det for en ære å tenir å honneur que
(el. de m. inf.); -s (bli -tt) for passer pour; étre
réputé (ut. pp.), -eise 1. (utseende); (sjelden)
apparence f.; kjenne av connaitre de vue.
2. (hensyn:) ut. persons sans acception de
personne; for loven er der ingen persons
la loi ne fait pas acception des personnes. 3.
(det å være ansett) considération; (innflytelse)
autorite f., crédit m.; vinne s’accréditer;
miste sin se décréditer; berove en hans
discréditer q. -lig (av utseende) de belle appa
rence, (om pers.) de belle prestance; (betydelig,
stor) considérable, important, remarquable; (som
nyter, krever aktelse) notable, respectable.
-lighet belle apparence, prestance; (betydelighet)
importance f. -tt a. considéré, notable; være
(om pers.) avoir du crédit.
ansette 1. til (en verdi av) evaluer å. 2.
(i en post) placer, employer; (embedsmann)
nommer; en som (sekretær) nommer q.,
faire q. (secretaire;) bli ansatt obtenir un emploi;
fast ansatt embetsmann fonctionnaire m. å
titre définitif. -Ise (utnevnelse) nomination;
(embete) charge f., emploi m.; (plass) place f.;
fast poste m. fixe.
ansiennitet encienneté f.
ansikt visage m., (især om det inntrykk) det
gjør) figure; (f & F) face f.; (i høyere stil) front
m.; (Guds) face f.; sette opp et alvorlig se
composer le visage, prendre une mine sérieuse;
skjære -(er) faire la grimace (des grimaces);
se lang (i -et), slå i -e» frapper au visage; ha
sola (rett) i -et avoir le soleil en face; se en
(rett) i -et regarder q. en face; si en n. rett opp
i -et dire qc. en face å q.; han lo over bele -et
tout son visage riait; se le (opp i -et). til
face å face. ansikts|drag trait(s) m. du visage;
-farge teint m. -form forme t. du visage. -muskel
muscle m. de la face. -nerve nerf facial. -rosen
érysipéle m. de la face. -smerte tie douloureux.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>