- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
13

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - anvendelig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

anvendelig 13 areal
(ofre, sette inn, gi ut) employer, consacrer (på å),
dép-nser (på en; på å pour); (teori, regel o. 1.)
appliquer (på å); la seg (på) s’appliquer (å);
igjen se resservir de, remployer; godt
(Ule) faire un bon (un mauvais) emploi de;
_ alle sine krefter faire tous ses efforts; på
en nyttig måte mettre å profit, utiliser, sin
innflytelse t. beste for en s’employer en faveur
de q.J anvendt vitenskap science appliquée.
-Ug propre å étre employé, applicable. -lighet
applicabilité; (nytte) utilité f. -Ise emploi, usage
m.; (av regel o. 1.) application f.; nyttig
utilisa.ion f.
anvis|e 1. (påvise) indiquer; portneren -r
s’adresser au concierge. 2. (tildele) assigner. 3.
f (en sum) assigner (på sur); t. utbetaling
donner I’ordre de payer, ordonnancer. -ning
1. (veiledning, belæring) préceptes mpl., instruc
tion f.; til (å lære n.) méthode f. de. 2. (på
visning) indication f. 3. (tildeling) assignation f.
4. f bon (p. banken sur la banque), chéque m.;
p. navn billet m. å ordre. 5. admin. ordon
nance f. -ningskontor bureau m. des adresses
(fr des assignaiions).
ap (aperi) singerie f. drive med se jouer de.
apal pommier m. -grå gris pommelé.
apanasje apanage m.
aparte I. a. singulier, bizarre. 11. av. (for seg)
å part.
apati apathie f. -sk apathique (av. -ment).
ape v. etter singer. ape singe m. ape- (i smss.,
mest) de singe(s). -aktig qui ressemble å un
singe; simien. -hus singerie f. -katt singe m.
(ogs. fg.); (skaperi) simagrées fpl. -kattstrek
tour m. de singe; (narrestrek) singerie f. -katt
vesen, -moter maniéres fpl. d’un singe. -ri, aping
singerie f. -unge jeune singe m.
Apenninene les (monts) Apennins mpl.
apokryf(isk) apocryphe; de -e bøker les
(livres) apocryphes mpl.
apoplek|si apoplexie f. -tiker apoplectique s.
-tisk apoplectique; anfall attaque f. d’apo
plexie.
apost|el apdtre m.; reise m. apostlenes hester
prendre la voiture de saint-crépin. -olisk apos
tolique.
apostrof apostrophe f. -ere apostrophier.
apotek pharmacie f. apoteker pharmacien m.
-gutt, -lærling éléve m. en pharmacie. -kunst
pharmacie f. -medhjelper aide m. pharmacien.
-varer drogues fpl. -vekt poids officinal. -visitas
révision f. d’une pharmacie (el. des phar
macies). -vitenskap pharmacologie f.
apparat appareil m.
appell (jur.) appel (t. overrett) pourvoi;
X appel, (av spredt mannskap) rappel m.;
F der er i ham il a du resson. -abel appelable.
-ant appelant m. -asjon, -eiing appellation f.
-asjonsrett cour f. d’appel. -ere I. v. a. en
dom appeler d’un jugement. 11. v. n. se porter
pour appelant, (t. overrett) se pourvoir (en
cassation); unnlate å subir condamnation;
fg- til (en, ens edelmodighet) en appeler å
(q.), faire un appel å (la générosité de q.).
appelsin orange (douce). -skaU écorce f. d’o.
-tre oranger m.
appendiks appendice m.
appetitt appétit m.; gi éveiller l’a. -Ug,
-vekkende appétissant.
applau|dere applaudir. -s applaudissement(s)
m. (pl.).
apportere rapporter.
apprefere appréter. -ur apprét m.
approb|asjon, -ering approbation f. -ere
approuver.
aprikos abricot m. -tre abricotier m.
april avril m.; narre en donner åq. un pois- i
son d a. april(s)|narr poisson d’avn’l, dupe f. du
premier avril. -vær temps changeant.
apriorisk å priori. |
ar (flatemål) are m.
, arab|er Arabe; (hest) (cheval) arabe m. -er
) inne femme f. arabe. -esk arabesque f. A-ia
; PArabie f., -isk arabe; den -e bukt la mer
t d’Oman; se gummi.
; Aragoni|a I’Aragon m. -er Aragonais m.
i arak arac(k) m.
i arbeid travail m. occupation f.; (strev)
• fatigue, peine f.; (ting, verk) travail, ouvrage m.,
. (større)æuvre; (som skal gjøres) tåche, besogne f.;
: (i skolen) skriftlige -er devoirs mpl.; de offent-
Uge -er les travaux publics; kapitalen og -et
le capital et la main d’æuvre; et godt stykke
de la belle besogne; denne vase er et smukt
’ ce vase est d’un beau travail; gå på (til sitt)
se rendre å son tr.; ha et fore, ha n. under
travailler å un ouvrage, avoir qc. sur le metier;
ta hos s’embaucher chez; være (el sitte) v.
sitt étre å son travail; ... er i (under)
on travaille å . . .; være und. (bygning) étre
en voie de construction. arbeide v. travailler
(ogs. om maskin, skip); på n. å qc. (el. å m. inf.);
(i gull) en or; (i vinfaget) dans les vins; m.
lyst avoir le cæur au travail; for et mål
se proposer un but; for et hus servir une
maison; den skredder, den skomaker som -r
for meg le tailleur qui m’habille, le cordonnier
qui me chausse; opp en forretning faire pros
pérer un etablissement; seg igjennom n. se
frayer un chemin (el. se faire jour) å travers qc;
seg igjennom et verk venir å bout de lire un
ouvrage; seg inn i pénétrer dans; seg ut
av (opp til) réussir å sortir de (å monter å);
seg ihjel, fordervet (med å) se tuer å force
de travailler (se tuer å m. inf.); seg en syk
dom p. halsen gagner une maladie en travaillant.
arbeider (av stand) ouvrier; (ellers) travailleur
m.; håndens og andens -e les travailleurs
manuels et les travailleurs intellectuels; en
er sin lønn verd I’ouvrier est digne de son
salaire. arbeider- (i smss., mest) ouvrier a.
(f. eks. -boliger, -by cité ouvriére; -klassen
la classe ouvriére. -partiet le parti travailliste.
-saken, -spørsmålet la question ouvriére). -ske
(av stand) ouvriére; (ellers) travailleuse f.
arbeids| anstalt (tvangs-) maison f. de travail;
(ellers) ouvroir m. (for døvstumme des sourds
muets). -(be)sparende qui épargne du travail.
-bi abeille ouvriére. -bord (håndverkers) établi
(skrivebord) bureau m. -bruk: til de travail
bon pour le tr. -dag jour m. de travail, (søkne
dag) jour ouvrable; (m. nens. t. lengden) journée
f. (de travail). -drakt habit m. de fatigue.
-dyktig apte au travail, capable de travailler;
være meget avoir le travail facile. -dyktighet
aptitude f. au travail; stor grande facilité
(pour le tr.) -dyr bete f. de travail. -folk journa
liers, hommes mpl. de peine. -formann contre
maftre m. -giver, -herre employeur m. -hest
cheval de fatigue; fg. piocheur m. -hus se
-anstalt, fattighus, -iver ardeur f. (au travail).
-kar garcon m. de peine. -klær habits de fat igue.
-kraft force f. active; (antall arbeidere) (nombre
m. d )ouvners mpl. -lyst gout m. du travail
envie f. de travailler. -lønn salaire m. -los
I. a. sans travail; være chdmer. 11. s. sans
travail m. -løsbet manque d’ouvrage, ch6mage
m. -mann journalier, homme m. de peine
-maur fourmi ouvriére. -menneske, riktig
homme ti», de grand travail. -nedleggelse greve f
arbeidsom laborieux. -het activité, assiduité i.
arbeidskriser taux m. des salaires. -stans ces
sation f. du travail, chémage m. -stue, -værelsc
cabinet m. de travail. -styrke nombre m. d’ouv
riers. -tåger employé, ouvrier m. -taske, -pose
sac m. å ouvrage. -tid temps m. du travail.
-vant accoutumé au travail, routiné. -vogn
chariot m., voiture f. de charge, -ydelse corvée f.
Ardennene les Ardennes fpl.
areal superficie, contenance f.; ha et av
étre de la contenance de; landets utgjør
la superficie du pays contient.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free