- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
28

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - bekymre ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

bekymre 28 benekte
gjøre seg det -t se mettre å son aise; som det
faller en å loisir, å son aise; han tar seg det
il ne se dérange pas.
bekymrie faire de la peine å, (bokspr.) affliger;
seg for se mettre en peine de, s’inquiéter de;
—i seg om se soucier de. -et a. soucieux, (sterkere)
affligé (over, for de); gjøre —, se bekymre,
bli sMnquiéter, (sterkere) s’affliger (over.de).
-ing soin, souci, (sorg) chagrin m.
belage en på preparer q. å; seg på (ogs.) se
disposer å; -t på préparé (el. prét) å; være -t
på s’attendre (el. se tenir prét) å.
belagt (om tunge, stemme) empåté. -het
empåtement m.
belaste charger; for sterkt surcharger.
belegg (sml. belegge) garniture f., carrelage,
dallage. -e couvrir, revétir, garnir (med de);
m. (marmor-)fliser carreler, daller (en marbre);
m. folie étamer; m. metall métalliser;
m. gull el. sølv plaquer, doubler (d’or, d’argent);
n. med arrest mettre arret sur (el. saisir)
qc. [se arrestere); m. en avgift frapper d’un
impot; —m. sitater citer des passages å I’appui
de; forstå å sine ord savoir manier la parole.
-ning (sml. belegge) action de couvrir; garniture
f.; carrelage, dallage; étamage; métallisage; pla
cage; cailloutage m.; phys. (m. stanniol) arma
ture.
beleilig I. a. convenable, opportun; hvis det
er Dem si cela vous convient; gripe det -e
øyeblikk saisir I’occasion favorable. 11. a.v. a
propos; det kommer ham (meget) cela lui
vient (bien) å point.
beleir|e assiéger; gi seg t. å en by mettre
le siége devant une ville, -er assiégeant m.
-ing siége m. beleirings- (i smss., mest) de
siége. -kunst art m. de faire un siége. -skyts
gros canon m., piéces fpl. de siége. -tilstand
etat m. de siége; erklære i mettre en é. de s.
-tropper troupes assiégeantes. -verker travaux
mpl. de siége, (løpegraver) approches fpl.
belemrje encombrer, embarrasser (med de).
-ing encombrement m.
belesse charger (med de); (for meget) surcharger.
belest qui a beaucoup lu, qui a de la lecture.
-het lectures fpl., connaissance f. de la lecture;
(stor) lectures étendues.
beletasje premier (étage) m.
beleven courtois, poli. -het courtoisie, ur
banité f.
belg # cosse; (pels, F hud) peau; (blåse-)
soufflet m. trå -en faire mouvoir les soufflets.
-treder souffleur m. (d’orgues).
belglfrukt légume m. -mørk noir; det er -t
il fait noir comme dans un four. -mørke nuit
noire, obscurité compléte. -plante légumineuse
f. -vante mitaine f.
Belgi|a la Belgique. -er Belge s. -sk belge.
beliggen|de situé (mot nord au nord; ved (hav,
elv) sur); til gata donnant sur la rue. -het
situation, (m. h. t. grunnen) assiette, (m. h. t.
sol, vind) exposition f.; .& gisement m.; værel
senes (i leiligheten) la disposition de l’ap
partement; høyere élévation f.; ha en heldig
étre heureusement situé.
belje i seg, se gorger.
belje (skrike) crier å tue-téte.
bellis (petite) marguerite, påquerette f.
belt belt m.; Store (Lille) le Grand- (le
Petit-)B.
belte ceinture f., (soldats) ceinturon m.;
é & geog. zone f.; g Orions —le Baudrier d’Orion.
-dyr tatou m. -stedet la ceinture.
belur|e épier, guetter, écouter. -ing épie
ment m.
belys|e éclairer, (festlig) illuminer; fg. éclairer;
mettre en lumiére, élucider. -ning éclairage m.;
(festlig) illumination f.; (lys) jour m., lumiére f.;
fg. éclaircissement m., élucidation f. belys
nings|utgifter (frais mpl. d’)éclairage m. -vesen
éclairage m.
belær le instruire (om de), -ing instruction;
(lære, advarsel) lecon f.
belønnje récompenser (for de; med par);
dyden -s ikke alltid la vertu ne trouve pas
toujours sa récompense. -ing récompense f.;
som (til) for en r. de.
beløp montant m., somme f.; (inn)til et
av jusqu’å concurrence de. -e seg til (se) monter
å, s’élever å; seg t. over (mere enn) dépasser.
bemal|e barbouiller. -ing barbouillage m.
bemann|e équiper; være fullt -t avoir l’equi
page complet. -ing (handling) equipement;
(mannskap) équipage m.
bemektige seg n. s’emparer (el. se rendre mai
tre) de qc, (urettmessig) usurper qc; seg
en arreter q., s’assurer de q. -Ise prise f. de pos
session.
bemeldt (nevnt) (le) susdis, (déjå) mentionné.
bemerkle (se) apercevoir; (legge merke til)
remarquer, s’apercevoir de; (ytre> faire observer ;
jeg skal ennå j’ajouterai encore; gjøre se f
-t se faire remarquer, (vise seg) se mettre e i
évidence. -ning observation, remarque; (opp .
tegnelse) note f.
bemidlet aisé; være étre dans I’aisance.
bexnyndige autoriser (til å). -Ise autorisation
f.; se fullmakt, gi —, se bemyndige.
ben 1. (knokkel) os m., (i fisk) aréte f.; (død
ninge-) ossements mpl.; ta -a ut av désosser;
fg. et (fett) un (bon) os å moelle; ha i
nesa avoir du poil; en mann m. i nesa
un homme å poil; det er det ingen i c’est
simple comme bonjour; legge sine (dø)
laisser ses os; der hviler deres lå reposent
leurs os. 2. (lem) jambe; (h. fugler, leddyr el.
= labb) patte f.; bringe (el. hjelpe, stille) p.
-a (igjen) (re)mettre sur ses pieds (ogs. fg.),
(ett. sykd. & &) (re)mettre sur pied; så langt
mine kan bære meg tant que terre pourra
me porter; falle (dette) over sine egne étre
extrémement maladroit; falle p. -a tomber
sur ses pieds; gå ut (inn) t. -s marcher les pieds
en dehors (en dedans); gi en å gå på faire
marcher q.; gjøre seg ut t. -s faire le rétif;
komme p. -a (igjen) se relever (ogs. fig.; ett.
et tap d’une perte), fg. (ogs.) réablir ses af
faires, (ett. sykdom) relever de maladie; spenne
for faire un croc-en-jambe å; stå med det
ene i graven avoir déjå un pied dans la fosse;
stå p. ett se tenir debout sur un pied; stå p.
egne marcher tout seul; stå støtt p. -a
étre d’aplomb; vil du stå ordentlig (fast) p. -a
veux-tu te tenir; han kan knapt stå p. -a
il ne se tient plus sur ses jambes; jeg skal aldri
(mer) sette mine der je n’y (re)mett rai
jamais les pieds; sette det beste foran allonger
le pas; ta -a m. seg (el. p. nakken), ta t. -s
prendre les jambes au cou, hater le pas; være
p. -a étre sur pied; være rask (dårlig) t. -s
avoir de bonnes (n’avoir plus de) jambes. 3. (p.
møbler o. 1.) pied m.; (p. passer, saks o. 1.)
brarche f.
ben|aktig osseux. -arbeid osserie f.
benaue|lse malaise f. -t qui a mal au cæur;
(betuttet) penaud.
benlbrudd fracture f. (d’un os, de la jambe).
-bygning charpente f. du corps, systéme osseux.
-dannelse ossification f. -dreier tourneur m. en
os. -edder carie f.
bend courbure f. -e courber.
bendel-bånd bandelette f. -orm ver solitaire,
ténia m. -tang bauque f.
bendsel & amarrage. bendsle amarrer.
Benedikt Benoit; (helgen) saint B. benedikti
ner|munk bénédictin m. -nonne bénédictine f.
-kloster couvent m. de bénédictins. -orden
ordre m. de Saint-Benolt.
benefise 1. benefice m. 2. (teater) ( = -fore
stilling) représensation f. å benefice; for r.
en benefice de. benefisiant(inne) bénéficiaire s.
benekte nier; jeg -r, at jeg har gjort det
s

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free