Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - beskjermelse ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
beskjermelse 31 bestemt
ac å I’abri de; en protéger q. -Ise (ly) abri m.;
A,éskyttelse) protection f.
beskjære I. rogner (ogs. fg.); (trær) tailler. 11.
fald. = g’> skjenke) en n. accorder qc. å q.,
(om naturgaver) douer q. de qc -skj æring
rognage m.; (av trær) taille f.; fg. retranchement
m. (d’une partie).
beskrive (skildre) décnre, peindre, (omsten
delig) détailler; (skrive på) remplir d’écriture;
(iur.) (en akt) exoédier; (en tyv osv.) donner le
signalement de; det er ikke t. å hvoi (meget)
on ne saurait exprimer combien ... -Ise (sml
beskrive) description, peinture f.; detail m.;
signalement m.; det går over all cela dépasse
tout ce qu on peut imaginer; over all skjønn
d’une beauté incomparable. -nde a. descriptif.
beskue contempler. -Ise contemplation f.
-nde a. contemplatif. -r contemplateur, -trice.
beskyld|e en for n. accuser q. de qc, (gi
skylden for) imputer qc. å q.; hv. (gjensidig)
s’entr’accuser. -ning accusation (for de), imputa
tion, (siktelse) incimination f.; rette -er imot
accuser, (sikte) porter des incriminations contre.
beskylle, se skylle.
beskyte, se skyte på.
beskytte protéger, (forsvare) défendre;
(skjerme) couvrir, preserver (mot contre); (sikre)
garantir (imot de). -Ise (sml. beskytte) protec
tion; défense; préservation f.; forening t. dyre
nes société protectrice des animaux; ta en i
(under sin) prendre la protection de q. (q.
sous sa p.). beskyttelses- (i smss.) = beskyt
te|nde a. protecteur. -r(inne) protecteur, -trice s.;
(forsvarer) défenseur; (velynder) patron m.
beskøyt biscuit m. (de mer).
beslag garniture; (hests) ferrure f.; (p. hjul)
bandes fpl.; (maskins) armature f.; (p. bok)
fermoir m.; (hengsel-) penture f.; (jur.) saisie f.,
arret m.; legge på, se beslaglegge, legge
p. en accaparer q. -legge (jur.) saisir; (t. of
fentlig bruk) requérir; (konfiskere) confisquer;
(skip) mettre l’embargo sur; (tilegne seg) s’appro
prier, s’emparer de; (oppta, f. eks. tanker, tid)
occuper, absorber; ens oppmerksomhet
réclamer Pattention de q. -leggelse (t. offentlig
bruk) réquisition; (konfiskering) confiscation f.;
(jur.) se beslag, smed maréchal (ferrant).
beslekte|t 1. apparenté, (besvogret) allié;
være med étre parent de (el. allié avec);
langt ute -de parents mais de loin. 2. fg. ana
logue (med å), congénére); -de sjeler des ames f.
sympa hiques.
beslutning résolution f.; (en myndighets)
arrété m.; fatte (ta) en —, se beslutte seg. be
slutningsdyktig: være étre en nombre. -het
nombre legal (pour délibérer).
beslutte n. résoudre qc; å (at) résoudre,
décider (de m. inf., que m. setn.); seg prendre
une résolution, se décider; seg til (el. til å
se résoudre å, se décider å; -t på å résolu (el.
décidé) å (el. de); m. -nde myndighet délibé
ratif a.
beslå med n. garnir de qc; (m. jern)
ferrer; m. sølv (gull) ferrer d’argent (d’or);
(m. spiker) clouter; &: et seil serrer
une voile; være -tt m. penger avoir le gousset
bien garni.
besmitte (gjøre uren, mest fg.) souiller (m.
ens blod du sang de q.); (vanhellige) polluer.
-Ise souillure; pollution f.
besmykke colorer, pallier. -Ise palliation f.
-nde a. palliateur.
besmøre, se smøre, (søle til) barbouiller.
besnakke enjdler, embobeliner.
besnære circonvenir, (dåre) séduire. -ing
circonvention; séduction f. -nde a. captieux,
séduisant.
bespar|else, -ing épargne, économie f. -ende
économique (av. -ment).
bespis|e donner å manger å, (stadig) nourrir.
-ning alimentation f., entretien m.
bespotte insulter å; (det hellige) blasphémer.
-lig a. blasphématoire. -Ise moquerie f.; (av det
hellige) blasphéme m.
best I. a. le meilleur, la meilleure; min -e
venn mon meilleur ami; -e venn mon cher ami!
min -e inntekt le plus clair de mes bénélices;
i sin -e alder (sine -e år) dans la force de l’åge,
jeune encore; han er i den rolle c’est le r&le
qu’il joue le mieux. aller- le meilleur de tous
(el. du monde); 11. s. 1. den -e le meilleur,
la meilleure, (dyktigste) le (la) plus habile,
F le plus fort, la plus forte: min -e mon cher!
ma chére! 2. det -e le meilleur, le mieux; det -e
Frankrike eier ce que la France a de meilleur;
det -e (v. hele historien) le plus beau (de l’his
toire); håpe det -e espérer que tout ira pour
le mieux; gjere sitt -e faire de son mieux;
det -e De kan gjore er å (De gjør i å)
ce qu’il y a de mieux å faire, c’est de; det -e
en kan (har lært) de son mieux, de toutes
ses forces; bare det -e er godt nok for ham
le plus beau et le meilleur n’est pas de
trop pour lui; på det -e au mieux; vende n. til
det -e faire tourner en bien qc; vende seg t.
det -e se tourner en bien; legge alt ut t. det -e
tourner tout en bien. aller- le mieux (de tous);
111. av. le mieux [De gjor i, se II 2]; det vet
jeg je le sais mieux que personne; som man
kan au petit bonheur; som jeg satt og leste
comme je lisais au milieu de ma lecture. det
aller beste tout ce qu’il y a de mieux; p. det
aller-e le mieux du monde. beste s. det alminnelige
(felles) le bien public (el. commun); t. for
au profit de; t. ens pour le bien de q.; se p.
ens chercher l’avantage de q.; han har n.
til il a de Fargent devant lui; han ga en
historie t. il m’a (lui a osv.) régalé d’une
histoire; ha en t. se moquer de q., (narre)
duper q.; være t. for en étre la dupe de q.
best s. (dyr) bete; (pers.) brute f. vilain m.;
slite som et — travailler comme un forcat.
-ialsk bestial (av. -ement).
bestal|ling brevet m. (de nomination). -tet
dument installé.
bestand, se heste-, skogbestand (osv.), -del
partie f., ingrédient, (grunn-) element, (j com
posant m. bestandig I. a. (varig) durable;
(fast, stadig; osv. om vær) stabile, (i følelser el.
om vind) constant; (uavbrutt) continuel; se
barometer. 11. av. cominuellement, toujours,
sans cesse; for å (tout) jamais. -het (sml.
bestandig I) durée; stabilité; constance; con
tinuation f.
bestelborger (bon) bourgeois, -far grand-pére
m. -farstol grand fauteuil. -foreldre grands
parents mpl. -mor grand’mére f.
bestemme (fastsette) fixer (tid og sted le temps
et le lieu; prisen le prix), (vurdere) taxer, (ordne,
innrette) regler; (påvise) determiner, (et begrep)
définir, (en sykdom) faire la diagnose de; se ( —)
nærmere (II). gr. (nærmere) qualifier; at
décider que; loven -r at la loi dit (el. préscrit)
qUe; noe til (el. for) en destiner qc. å (el.
pour) q.; n. til n. destiner qc. å qc; en
til (for) n. (en stilling, et verv) destiner q. å
qC>; _ (beslutte) seg se décider (til åå; for n.
pour qc); seg om (igjen) se raviser; være
(fast) bestemt på étre (bien) décidé å. -Ise
(beslutning) détermination, (avgjørelse) dé
cision; (påvisning) détermination; (begreps-) dé
finition; (pris-) fixation, (verdi-) taxation;
(av sykdom) diagnose f.; (ordning) reglement m.,
disposition; (forordning) ordonnance f., décret
m.; (lovens) prescription; (i kontrakt) clause;
(t. et formål) destination; (skjebne) destinée f.;
ta om disposer de; ta annen se raviser;
til nærmere jusqu’å nouvel ordre, -lsesord
détermina if m. -lsessted (lieu m. de) destina
tion f. -nde a. determinant (for m. de qc);
gr. déterminatif; være for en décider q.
bestemt I. a. (avgjort; fast, ogs. om pers., karak-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>