- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
41

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - bondevis ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

bortkalle
41
bondevis
,s . På —å la paysanne. -vise chanson
rnstiaue, villanelle. -vogn charrette f. de
navsan. -ætt race f. de paysans. -øk handelle f.;
in bondsk, I. a. rustique, (i oppførsel) rustre.
ll.’ av. å la paysanne; grossiérement; tale
nårier son franc patois.
P bonle cirer; et golv frotter un parquet. -er
frotteur m. -ing cirage, frottage m.
bonitet acabit m.
bonus boni m.
bopel domicile m., demeure f. -forandring
rhangement m. de domicile. -sangivelse adresse f.
bor (t. boring) foret m.; (stort) tarriére; (vrid-)
vrille f
bor <T bore m* "aks boraxe m.
bord (kant) bord m., bordure f.; (tresse)
galon m. ...
bord (planke) planche f.
bord (møbel) table f. (m. ett ben å un pied; t.
å dra ut å rallonges; m. (engelske) rigler å cou
lisses; t. å slå sammen pliante; det grønne
(t. forhandlinger osv.) le tapis vert; Guds
(Herrens) la sainte table; gå t. Herrens
faire la céne, communier; gjøre rent faire
table rase; holde et godt avoir bonne table;
kaldt des mets froids; spise kaldt manger
froid; etter (før) -et aprés (avant) le repas, aprés
(avant) diner; skilsmisse (skille) fra og seng
separation f. (separer) de corps [et de biens];
gå (reise seg) fra sortir (se lever) de table;
lese fra -t dire (les) gråces aprés table; maten
er p. -et on a servi, Monsieur (Madame) est
servi(e); sette maten p. -et servil-; føre en til
-s conduire q. å table; gå (sette seg) t. -s se
mettre å t.; ha en dame t. -s avoir (conduit)
une dame åt.; lese t. -s bénir la table; ringe t.
-s sonner le diner; sitte (være) t. -s étre å table;
drikke en under -et mettre q. sous la table;
sette fot(en) und. eget avoir son chez-soi;
ved -et å table; sitte v. -et étre assis å une table.
bord * gå fra -e débarquer; om se ombord,
falle (gå) over se oveibord. bord|ben
pied m. de table. -bønn: lese -en faire
la priére (avant el. aprés le repas); (ka
tolsk) (før bordet) dire le bénédicité, (ett.
b.) dire les gråces. -børste ramassemiettes
m. -dame voisine f. (de table). -dans les
tables tournantes; (p. ball) premiere danse
(qui suit le souper), -dekning arrangement de
la table, couvert m. -duk nappe f.
borde (kante) border; (m. tress) galonner; &
(entre) aborder.
bordiende (den øverste, nederste) (le naut,
le bas) bout de la table. -felle commensal(e)
s. -gjest convive s. -kavaler voisin m. (de
table). -klaff (a)battant m. -kle boiser.
-kledning serie f. -klokke sonnette f., timbre
m.; (som kaller t. bords) cloche f. du diner.
-kniv couteau m. -lem rallonge f. de table.
-løper chemin m. de table. -oppsats surtout
m., huilier m. ménagére. -plate dessus m.
de table; -salt sel raffine. -sang chanson f. de
table. -skikk étiquette f. de table; holde
étre convenable å table. -skuff tiroir m. de table.
-tale discours de banquet, toast m. -teppe
tapis m. de table. -tøy service m. -vegg cloison f.
-vin vin m. de table.
bordell maison f. de prostitution. -vert(mne)
propriétaire s. d’une m. de p.
bore forer (en brønn un puits; en kanon un
canon; i jorda le sol); (et) hull i faire un
trou dans, trouer, percer; (et) hull gjennom
perforer; en kniv i sitt hjerte s’enfoncer un
couteau dans le cceur; et skip i senk couler
(å fond) un navire; seg ned i jorda s’enfoncer
dans la terre; fg. seg fram overalt sMntroduire
partout, -hull forure f.; (i miner) trou m. de
mine. -maskin machine f. å percer. -nde a.
percant, foran; (om insekt) mineur.
borg (slott) chateau; fg. (vern, hjelp) re
fuge m.
borg: ta p. —, se borge, -e (ta p. borg) prendre
å crédit; en n. faire crédit de (el. préter
qc. å q.; (gå 1 borg) for se porter caution
(el. garant) de, répondre de (el. pour); jeg -r
for det ie m’en porte garant, jVn réponds.
borger (by-) habhant (d’une ville), (tør)
bourgeois; (pers. av middelstand) bourgeois;
(stats-) citoyen; vise seg som god faire acte de
civisme. borger- (i de ikke oppførte smss.),
se borgerlig. -brev lettre f. de bourgeoisie;
akademisk diplåme m. de bachelier. -dyd
vertu f. civique. -kone femme d’un bourgeois,
bourgeoise f. -konge roi m. citoyen -krig guerre
f civiic»
’ borgerlig I. a. (av stand) bourgeois (ogs. s.),
(mots. adelig, før) roturier (ogs. s.); (i forti.
t. samfunnet) civil, (stats-) civique; hus
maison bourgeoise; (god) kost cuisine bourgeo
ise; det -e år l’année civile; død mort civile;
ekteskap mariage civil. 11. av. bourgeoise
ment; kledd habillé en bourgeois, -lighet
maniéres fpl. bourgeoises. _
borgermester maire, (i det fr. Sveits) syndic
m. -bolig mairie f. -embete mairie f. -mage
gros ventre. , ~ .
borgerlplikt devoir m. civique (el. du citoyen).
-representant conseiller municipal. -represen
tantskap conseil municipal. -rett (i by) droit m.
de bourgeoisie; (i Stat) droit m. de citoyen;
ordet bar fått le mot a é\é naturalisé. -rettig
heter droiis civils (el. civiques); frata en hans
degrader q.; tap av mort civile. -samfunn
sociéié civile. -sinn civisme m.; vise faire
acte de c. borgerskap (-rett el. alle borgere)
bourgeoisie f.; se næringsbevilling. -skole école
bourgeoise. -soldat garde naiional. -stand
bourgeoisie, (mots. adel) roture f.; (i stenderfor
samling) le tiers etat. -vel bien public, -venn
ami m. de la bourgeoisie, (i videre forstand)
ami du peuple. -verd mérite m. civique. -væpning
garde nationale. -ånd civisme m.
borglfrue chåtelaine f. -gard cour f. d honneur.
-greve chåtelain; (tysk) burgrave m. -herre
chåtelain m. -stue salle f. du commun.
boring forage, percage m.; (i hjerneskallen)
trépanaion f.
borket isabelle tirant sur le rouge.
bornert (d’un esprit) borne; være avoir
I’esprit borne, -het étroitesse f. d’espnt.
borre bardane f.; fg. (om pers.) crampon m.;
han er som en il est gluant; henge seg v. en
som en se cramponner å q.
bor|sur borique. -syre acide m. borique.
bort I. av. (langt) loin; ta n. oter qc.;
Tse av sted (1) og verber som komme (hort),
slippe (bort) osv.]. 11. (utrop) va-t’en! (allez
vous-en!); sors d’ici! (sortez d’ici!); m. ham
chasse(z)-le. - m. disse tanker loin de moi
(de toi osv.) ces pensées; m. fingrene ote(z)
les doigts. borte 1. langt (au) loin; éloigné
(a.), lointain (a.); holde tenir éloigné. 2. (om
pers.; fraværende) absent; (gått, reist bort)
parti; (forsvunnet) disparu; (åndelig fraværende).
distrait; bli (forsvinne) disparaltre, (utebli)
ne pas venir; bli lenge tarder å venir se
faire attendre; jeg blir ikke lenge je ne serai
pas long; bli (av latter) (se) påmer (de
rireV død og bien mort; mort et enterré.
3. (om ting) være étre perdu (el. égaré);
bli s’égarer, (forsvinne) disparaftre, (opphøre)
cesser. bort|eskamotere escamoter. borte(r)st le
plus éloigné. bort|falle (opphøre) cesser, n*avoir
plus lieu; (utelates) étre omis; -forklare écarter
par des explications. -forpakte affermer; (jakt
rett o.l.) louer. -forpaktning ferme; (av jakt
rett o. 1.) location f. -fortolke écarter par une
interprétation. -føre (n.) emporter, (en) enlever.
-førelse enlévement m. -fører ravisseur m.
-føring enlévement m. -gang départ m., sortle;
(død) mort f., décés m. -gangen (død) décédé,
mort. bortimot vers; approchant. bort|kalle fair e

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free