- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
42

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - bortkjørsel ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

bortkjørsel 42 brasiliansk
partir; Gud har -kalt ham Dieu l’a appelé å
lui; -kjørsel, -kjøring transport, charriage;
enlévement; (avreise) départ m. -leie s. louage.
-lodde mettre en loterie. -lodning (vente par)
loterie f. -løpen a. fugitif, errant; (om dyr)
épave; (om soldat, barn) déserteur; neger
négre m. marron.
bortover ie long de, par dessus.
bortre plus éloigné.
bort|reise départ m. -reist absent, en voyage.
-rive, se rive(bort). -rydde oter, enlever; (hin
dring) écarter. -rømt évadé; (soldat) déserteur.
-se fra faire abstraction de; -tt fra kjærligheten
Famour å part; -tt fra denne ene feil å part ce
seul défaut; -tt å cela pres, sans compter cela.
-sending envoi m., expédition f. -skaffelse enlé
vement m.; % élimination f. -skjemt gåte. -skjse
ring retranchement m.; amputation f. -ta oter,
enlever. -taing action f. d’6ter, enlévement m.;
prise f.; -vei, på -en (y) allant. -vende détour
ner; (forebygge) prévenir; en ulykke fra
en éloigner un malheur de q. -vise envoyer,
(hardt) rebuter; (fra eksamen) refuser; -vising
renvoi; rebut m. -være dissiper, disperser.
-ødsling dissipation f. gaspillage m.
bo|satt, -sittende domicilié, établi.
bosette seg (aller) s’établir. -Ise etablissement.
Bosni|a la Bosnie. -er Bosnien(ne) s. -sk
bosnien.
Bosporus le Bosphore.
bot (avbikt) pénitence; (pl. bøter) amende;
(lapp) piece f.; gjøre faire pénitence; love
og bedrlng promettre de se repentir (el. de
ne pas recommencer); råde på porter reméde
å, remédier å.
botanijkk botanique f. -ker botaniste m. -sere
herboriser. -sering herborisation f. -serkasse
bolte f. å herboriser. -sk botanique.
botemiddel reméde m.
botferdig a. pénitent; (angrende) repentant.
en synder un pénitent. -het pénitence; (anger)
repentance f.
botn el. bunn fond; (flaske-) cul m.; nå (m.
føttene) prendre pied; få (m. loddet) prendre
fond; sette i (slå -en ut av) en tønne mettre un
fond å (défoncer) un tonneau; tømme t. -en vider
jusqu’å la derniére goutte; (fg.) tømme kalken
(begeret) t. -en vider le calice jusqu’au fond;
det er ikke i ham c’est un panier percé;
i og grunn tout å fait, (om ødeleggelse) de
fond en comble; til -s å fond; gå (synke) til -s
s’enfoncer; (om skip) couler (bas); (fg.) gå t. -s
i examiner å fond, approfondir; forstå t. -s
savoir å fond. botne prendre pied; en -r her
il y a pied; (fg.) in. avoir qc. pour cause.
botn|fall depot, residu m.; (av)sette dé
poser; samfunnets la lie de la société. -fattig
tres pauvre; være n’avoir pas le sou. -felle
précipiter; -felling précipitation f. -flate base
f. -fordervet profondément perverti. -fryse
geler jusqu’au fond. -garn filet fixe, pare m.
-hederlig tout å fait honnéte. -løs sans fond,
(vei)défoncé; elendighet ablme m. de misere;
se gjeld.
Botniske bukt golfe m. de Botnie.
botn|slepevad chalut m.; trekke chaluter
-stokk & varangue f. -stykke fond m.; (p.
kanon) culasse f.
bots|fengsel pénitencier m. -predikant pré
dicateur m. qui exhorte å la pénitence. -preken
sermon m. sur la pénitence. -skjorte haire f.,
eilice m. -øvelse(r) pratique f. de pénitences.
bovenbovenkryss- (i smss.) de cacatois de
perruche. bovenbram- (i smss.) de cacatois.
bovenbramseil cacatois m. bovenkryss- (i smstn.)
de perruche. bovenkrysseil perruche f.
bra I a. brave (foran s.); (klekkelig) fameux; en
mann un brave hommp, un h. de bien; en
mengde penger une fameuse quantité d’argent.
-het honnéteté f. II av. bravement; (dyktig,
sterkt) bien, comme il faut, fameusement; det
var (er) gjort voilå qui s’appelle agir brave
ment.
Brahma Brahma, brahman brahmane m.
-nisme brahmanisme m. b-nsk brahamanique.
brak craquement, fracas m. -e craquer, (om
torden) gronder.
brakk (om vann) saumåtre.
brakk (om jord) ligge étre en friche; fg.
(f. eks. talenter) chomer; la ligge laisser en
friche, affricher, fg. chomel-. brakk s. fri
che, jachére f. -land terre f. en friche (el. en
jachére). -mark, se -land.
brakke baraque f.; legge i —, bygge -r
baraquer.
brakknese nez m. camus. -t camus.
bram (prunk) faste m., pompe, parade f.; m.
brask og avec grande ostentation.
bram- (i smss.) & de perroquet.
brambras, store bras m. de grand perroquet
[se f. øvrig bram-].
bramfri sans faste, simple.
bramm|e étaler un grand faste, briller; —med
faire parade (el. montre) de; -ende fastueux (av.
-eusement). -ing parade, montre f. (med de).
brand (brennende stykke tre) tison; (svær kar)
diable m. d’homme.
brand|er & brulot m.; (vittighet) turlupinade f.
branke roussir; -s, bli -t se roussir.
brann feu, incendie m., (stor) conflagration;
(hete) ardeur f.; se koldbrann, kornbrann:
—! au feu! komme i prendre feu, s’enflam
mer; stå i étre en feu; stikke i mettre le feu
å. -alarm eris mpl. au feu; gjøre (slå) crier
(battre) au f. -alarmapparat avertisseur m.
(d’incendie). -assurance, se -forsikring, -belte
pare-feu m. -byld anthrax m. -direktør directeur
m. du corps des sapeurspompiers. -fakkel
danger f. incendiaire; fg. brandon m. -fare
torene m. d’incendie. -farlig combustible.
-flekk brulure f. -folk (sapeurs-) pompiers mpl.
-forhør interrogatoire m. (sur la cause d’un
incendie). -forsikring assurance f. contre Pincen
die. -forsikringsselskap compagnie f. d’assu
rance contre l’i. -fot trépied m. -fri incombust
ible. -gul jaune tirant sur le rouge, -hake croc
m. å feu. -kasse (caisse d’)assurance f. contre
I’incendie. -klokke tocsin m. -korps corps m.
des (sapeurs-)pompiers. -kran bouche f. å
incendie. -lidd incendie. -lukt odeur f. de brulé.
-major chef m. des (sapeurs-)pompiers. -mann
(sapeur-)pompier m. -mur mur m. réfractaire.
-pil fléche ardente. -rakett fusée f. incendiaire.
-redskaper appareils mpl. pour I’extinction
des incendies. -rop cri m. au feu. -rød rouge
(comme du) feu. -rør fusée f. (pour projectiles).
-signal signal m. d’incendie. -skade dommage
causé par un incendie; se -sår. -skatning impo
sition f. d’une contribution de guerre; fg.
ranconnement m. -skatte mettre å contribution;
fg. ranconner. -skip brulot m. -skjær lueur f.
dMncendie. -slange boyau m. d’une pompe å
incendie. -spann seau m. å incendie. -sprøyte
pompe f. å feu. -stasjon poste m. de pompiers.
-sted lieu m. d’un (el. de P)incendie. -stiftelse
embrasement, (forbrytelse) crime m. dMncendi
aire. -stifter incendiaire m. -stige échelle f.
de sauvetage. -storm tempéte f. -sår brulure f.
-tomt, se -sted. -vakt garde f. chargée de veiller
au feu; (enkelt mann) veilleur m.; se -stasjon,
-vesen (corps m. des) sapeurs-pompiers mpl.
-øvelse épreuve f. du feu.
bras (fisk) bréme f.
bras .& bras m.; lo b. du vent; le b. de
dessous le vent. -e .& brasser (firkant carré;
inn sous le vent; levende å ralinguer;
opp au vent); bakk empanner (le navire).
brase på (imot) n. donner contre qc; p.
hv. (sammen) s’entrechoquer.
brase (steke) I. v. a. (faire) rotir. 11. v. n. frire.
Brasil Brésil. -ianer Brésilien(ne) s. -iansk
brésilien, du Brésil.
y-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free