- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
57

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - dreiel ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

drue
dreiel 57
bøye II; se (—) bi! 1 elfenben tourner en
ivojre ; —Uke opp i vinden & donnervent devant;
rundt tourner (en cercle); & til vinden
venir au vent; kloss t. vinden serrer le vent.
dreiel coutil m.
dreier tourneur m. -arbeid travail m. de
tourneur. -benk tour m. -handverk metier m.
du tourneur. -lære: være (gå) i apprendre
le tournage; sette i faire apprendre le t. å
-mester maitre m. tourneur. -svenn garcon m.
tourneur.-skive (pottemakers) tour m. (de potier).
dreining (p. dreierbenk) tournage; (vending)
demi-tour m.; (om akse) rotation f.
drektig plein; bli rentenir; •& være 100
tonn avoir cent tonneaux de jauge. -het
gesiation f.; & port, tonnage m., jauge f.
drener|e drainer. -ing drainage m. drensrør
drain m.
dreng: gamle —1 mon vieux! -estue chambre
des valets.
drepe tuer, faire mourir; en m. snakk
ennuyer q. å mourir (å force de parler). -nde a.
meurtrier, mortel (fg.) assommant.
Dresdlen Dresde f. -ner Dresdois(e) s.
dresin draisine f.
dress costume f., habits mpl.; (av samme slag
tøy) complet m.
dresslere dresser, -ert a. dresse, (t. skoleritt)
manégé. -ering, -ur dressage; (ridekunst) ma
nége m.
drett coup m. de filet; (fiske-) péche f.
drev (hjul) pignon m.; (til å dytte med)
étoupe; (snø-) tourbillon m. de neige f.
dreve trainer ses paroles. -nde a. trainant.
dreven routiné, F émérite; i verse dans,
rompu å; (om metall) drevet embouti. -het
routine f.
drevlsand sable m. mouvant. -tann dent f.
de pignon.
drift (natur-) instinct m.; (tilbøyelighet) ten
dance f., penchant; (bevegelse, virksomhet) mou
vement m.; (utnyttelse, bruk) exploitation f.;
(kveg) troupeau m.; & (avdrift) dérive f.;
sanselige -er appétits sensuels; naturlig
instinct m.; indre voix f. intérieure; av egen
de mon (ton osv.) propre mouvement, spon
tanément; der er ingen i ham il manque
d’énergie; være i (gang) étre en mouvement,
(i bruk) étre exploité; sette i (i gang) faire
marcher, (drive, f. eks. en gard) faire valoir;
gå (komme) i & aller en dérive, (om anker)
labourer. driftekar meneur m. driftig a. actif,
entreprenant. -het activité f. drifts|bestyrer
gérant m. (jernbanes) chef m. du matériel. -jord
terre f. de labour, -kapital capital m. d’exploi
tation. -lån emprunt m. d’exploitation. -materiell
maiériel roulant. -måte genre m. d’e. -omkost
ninger, -utgifter frais mpl. d’exploitation. -tid
periode f. d’exploilation. -år exercice m.
drikk boisson, f potion f.; en vann un
verre d’eau; sterke -er liqueurs fortes; spiri
tuøse -er spiritueux mpl.; forfalle (slå seg på) t.—
s’adonner å la boisson. drikke boire (av et glass
dans un verre; av flaska å méme la bouteille;
på n. å qc; som en svamp osv., til den store
gullmedalje comme, un tonneau, comme une
éponge); (is. kaffe, te, sjokolade) prendre;
en til (ens skål, et glass m. en) boire å Ia
santé de q.; hv. til trinquer ensemble;
tett boire dru; ut achever son verre (el. sa
bouteille); —en full griser q.;— seg full s’enivrer;
seg ihjel se tuer å force de boire. sorgen
bort noyer son chagrin dans le vin; opp pen
gene sine se ruiner å force de boire; gi en (n.) å
donner å boire å q. drikkelbeger gobelet
m. -bror compagnon m. de bouteille; se
dranker. -glass verre m. å boire. -horn
corne f. å b. -kar vase m. å b. -lag orgie,
bacchanale f. -Ug potable; den kaffen er —,
men heller ikke mer ce café est prenable. mais
U n’est pas bon. -lyst envie f. de boire. -penger,
-skilling pourboire m. (t. en kvinne) épingles
fpl.; der har De voici pour vous, voilå pour
votre peine. -r, se dranker. -ri ivrognerie f.
-vann eau f. potable. -varer boissons fpl. -vise
chanson f. å boire. drikkfeldig adonné å Ia bois
son, ivrogne.-het ivrognerie f. drikking boire m.
drill, se drillbor.
drillbor drille f. drille (bore) faire un trou
avec la drille, forer.
drist|e seg til oser, risquer. -ig I. a. hardi;
være så å avoir la hardiesse de; bli -(ere)
s’enhardir. 11. av. hardiment. -ighet hardiesse f.
driv|anker ancre f. flottante. -benk couche f.
drive I. v. a. (jage) pousser, chasser, (vilt)
traquer; (kveg) conduire; (tilskynde) pousser;
(maskin) (faire) mouvoir; (hjul) faire tourner;
(planter, frukter) hater; (svette, urin) provoquer;
(studium) s’appliquer å; (en forretning) faire,
s’occuper de, (handverk) faire, exercer; (utnytte)
exploiter; han -er seiv sin eiendom il fait valoir
lui-méme sa terre; (om vann) en mølle servir
un moulin; n. med lidenskap mettre de Ia
passion å qc. 11. v. n. (gå og) flaner, (dovne
seg) fainéanter; (være ut. arbeid) ch6mer;
& deriver; snøen -r le vent chasse la neige.
111. (ni. pp. & av.) av aller en dérive;
av svette étre tout en nage; akterut aller
en arriére; bort v. a. chasser, (kveg) emmener
[se (ndf.) tiden bort]; v. n. (m. strømmen)
étre entralné par le courant; for vind og vær
aller au gré des vents et des flots; for ankrene
chasser sur ses ancres; fram pousser (en
avant), faire marcher; (en plante) fram forcer,
(om varmen) faire venir; tiden bort perdre son
temps: en sak igjennom mener å bonne fin une
affaire;— (en spiker) inn chasser, enfoncer; (kveg)
ramener; inn mot land deriver sur terre;
med strømmen étre emporté par le courant;
(en påle o. 1.) ned enfoncer; svetten drev av
ham son front ruisselait de sueur; om(kring)
errer, vagabonder; opp (få t. å stige, ogs. pris)
faire monter, (p. auksjon) pousser, (vilt) traquer;
over v. n. passer; v. a. (fienden) over
grensen repousser au dela de la frontiére;
på (en, n.) presser, (en rettssak) solliciter (une
affaire); en til arbeid (fortvilelse) pousser q.
au trauvail (au désespoir); (kveg) t. vanns
mener å I’abreuvoir; det til n.v faire son
chemin (dans le monde), arriver; tilbake
repousser; ut faire sort ir, expulser; (djevler)
exorciser, chasser. kveget ut (p. beite) mener
paitre le béiail; det vidt i n. porter haut
qc; han vil det vidt il ira loin; han -r
det for vidt il en fait trop; han drev sin
føyelighet så vidt at han ... il a porté la com
plaisance jusqu’å (m. inf.). drive s. (av snø) amas
m. (de neige). -nde (våt), se dyvåt, driver (kveg-)
conducteur (de bestiaux); (lediggjenger) flåneur,
fainéant m. -ri (lediggang) flånerie, fainéantise
f. -rt fainéant m. driv|fjær ressort m. (ogs. fg.).
-garn filet m. å la tråle, -hjul roue f. motrice,
(ogs. fg.) moteur m. -hus serre (chaude). -hus
plante plante f. (fg. fruit m.) de serre chaude
-is glaces flottantes; elva er full av le fleuve
charrie. -kraft force f. motrice. -rem courroie f.
de chasse. -tømmer bois échappé.
dromedar dromadaire m.
drone faux-bourdon m.
dronning (ogs. i sjakk) reine f. -aktig, -lig
I. a. de reine. 11. av. comme une reine.
dronte J. dronte m.
dropller mouchetures fpl. -let moucheté.
drops bonbon anglais.
drosje voiture f. (de place), fiacre, (apen)
cabriolet m., (bil-) taxiauto m., taxi m.
-hest cheval m. de fiacre. -holdeplass avancage
m. -kusk cocher m. de fiacre. -takst tarif m. des
voitures (de place).
drott roi, monarque m.
drottsete grand sénéchal.
drue raisin m.; blå r. noir; grønn r.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free