Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - falleferdig ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
falleferdig 70 fantevane
cou de q.; over en stein tomber en heurtant
contre une picrre; fg.; (kaste seg) over en
se ruer sur q.; mørket (natten) -r på la nuh
tombe; skylden vil p. Dem on s’en prendra
å vous; samtalen (mistanken, loddet) -r p. ham
la conversal ion (le soupcon, le lot) tombe sur
lui; bvorledes -r du p. det? comment cette idée
t’est-elle venue? sammen (forfalle) se délabrer.
(styrte sammen) s’ecrouler; (om pers.) s’affaisser;
sammen (med) coincider (avec); tilbake
(igjen) retomber (p. puta sur Poreiller); (bak
over) tomber å la renverse; (1 sykdom) avoir
une rechute; det -r tilbake p. ham cela
retombe sur lui; (om arv) tilbake til étre
dévolu å; ut (få et utfall) tourner (heldig
bien; uheldig mal); (i fektning) se fendre; (om
elv) ut 1 affluer (el. tomber) dans; (om hest)
være -n under étre né de. falleferdig caduc,
ruineux. fallen a. 1. (drept) tué; der var 300 falne
il y a eu 3 cents de tués; de falne les morts.
2. fg. déchu; (om kvinne) qui a perdu son honneur.
falllent (sml. fallitt) failli; banqueroutier m.
-ere faire faillite (el. banqueroute). -gitter herse
f. -gruve trappe f. -hastighet vitesse f. de
chute. -høyde hauteur f. de chute. -kraft gravi
tation f. -lem trappe f. -rep coupée f.; et glass på
-et le coup de I’étrier. -repstrapp échelle f. de
commandement. -skjerm parachute m.
fallitt I. a. insolvable, failli; erklære en dé
clarer q. en faillite; erklære seg déposer son
bilan 11. s. faillite, (svikaktig) banqueroute; (om
fkke-handlende) déconfiture f.; gå —, se fallere,
-behandling procédé m. en matiére de faillites;
bo som er und. faillite (ouverte). -bo masse
active (et passive) de Ia faillite; kreditorene i
-et les créanciers m. du failli. -erklæring déclara
tion f. de faillite.
fall|syke épilopsie f. -øks guillotine f.
falm|e se décolorer, se déteindre; fg. passer,
se faner, -ing flétrissure f.
fals rainure; (som en dør o. 1. glir i) coulisse
f.; (h. bøkker) jable; (h. bokbinder) onglet m.
-ben plioir m. -e rainer; (h. bøkker) jabler;
(h. bokbinder) plier.
falset fausset m., voix f. de tete.
falsjern gravoir m.
falsk I. a. faux (mest foran s., unnt. /; se dog
eks. ndf.); (ettergjort, ogs.) imité, contrefait; (for
stilt, ogs.) simulé, feint; som skum p. havet
faux comme un jeton; beskjedenhet fausse
modestie; etterretning fausse nouvelle;
/ stemme fausse voix; diamant diamant
faux; menneske (hjerte, karakter) homme
(cceur, caractére) faux; kvinne femme fausse.
-e kort cartes apprétées; se spiller, -e tårer
larmes feintes; terning dé faux (el. pipe).
11. av. faux; spille «r jouer faux; (i kort o. 1.)
tricher (au jeu). falsk s. (crime de) faux m.
begå commettre un f.; slår sin egen
herre p. hals tricherie revient å son maitre.
-elig av. faussement; (bedragersk) frauduleuse
ment. -het fausseté f. -myntner faux monnayeur.
-myntneri fabrication f. de fausse monnaie;
drive fabrique de la f. m. -ner faussaire m.
-neri, falsum faux m.
familie familie; (slekt, ætt) race; (ektepar,
husstand) ménage m.; av god de familie, de
(haute) naissance; ung mann av god fils m. de
familie; han er 1 m. meg il est mon parent;
hvorledes (hvor nær) er De i m. ham? de quel
coté (å quel degré) étes-vous parents? famille
(i smss., mest) de familie, -bilde tableau m.
qui représente la familie (cntiére). -bord table
familiale. -gods fidéicommis m. -krets familie f.:
i sin au sein de sa familie, -liv vie f. de familie;
føre et lykkelig étre heureux dans sa vie
domestique. -stykke (arv) meuble (smykke bijou)
m. de familie, -sykdom maladie f. héréditaire.
-våpen armoiries fpl. familiær famillier; gjøre
seg prendre des familiarités.
famlje (seg fram) tåtonner, marcher å tåtons;
(i talen) hésiter, balbutier; etter n. chercher qc.
å tåtons; ved (på) tåter, -ende av. å tfitons.
-ing tåtonnement; (i talen) balbutiement m.
fanati|ker fanatique s. -sk fanatique (av.
-ment), -isme fanatisme m.
fanden (le) diable; for dame! sapristi! fy
for fi, au diable; hva (er det, skal det
si)? que diable (signifie cela)? hva går
det av deg? å qui diable en as-tu? heller!
å d’autres; det gjør han ikke ( heller)
le diable m’emporte, s’il le fait; det var som
au diable! det må vite le d. n’en sait rien;
det må gå til m. -s kunster il faut que le d.
s’en soit mélé; og hans oldemor tout le trem
blement; plager (rir) ham il a le diable au
corps; ha —til morbror étre bien allié; stå opp før
får sko på se lever au chant de l’alouette;
man skal ikke male p. veggen il ne faut pas
jouer avec le feu; når man taler om er han
nærmest quand on parle du loup, on en voit
la queue; -s (a.) endiablé, un(e) diable de;
(av.) diablement; en -s bestilling un diable de
metier; en -s (kjedelig) historie une d. d’affaire;
en -s dårlig tjeneste un fichu service; gjøre et
-s spetakkel faire le diable å quatre.
fane draprau m., enseigne f.; (spesiell f. eks.
ambulanse-) fanion; (rytter- & $) étendard m.;
(p. fjær) barbe f.; m. flyvende -r (og kllngende
spill) (tambour battant et) enseignes déployées;
knytte seieren t. sin enchalner la vicioire;
sverge t. -n préter le serment mililaire; sverge
t. ens se ranger sous le drapeau de q. -bærer
porte-drapeau, (rytteri) porte-étendard m. -inn
vielse bénédiction f. de draprau. -junker enseigne;
(v. kavaleri) cornette m. -klede cravate f. de d.
-marsj marche f. du d.; slå battre au drapeau;
(t. ære for en) b. aux champs. -sko talonnier
m. -stang hampe f. -vakt garde f. du drapeau.
fanfare fanfare f.’
fang genoux mpl.; ha et barn på -et tenir
un enfant sur ses genoux; se ogs. skjøt.
fang |arm bras m. -ben patte f. préhensile.
fange (et) (ved) brassée f.
fange s. prisonnier, (høytidelig) captif; (vare
tekts-) détenu m.; ta t. —, se fange, fange v.
prendre, (ogs. fg.) attraper, (i krig) faire prison
nier; igjen reprendre, rattraper; holde -n
détenir prisonnier; la seg se laisser attraper;
sitte -n étre en prison; bordet -r bien donné ne
se reprend plus. -bur cage; fg. prison f. -drakt
habits de prisonnier. -foged geftlier m. -hull
cachot m. -kost regime m. des prisons, -nskap
captivité f.; komme i étre fait prisonnier.
-vokter gedlier m.
fangskinn tablier m. de (cuir).
fangst prise, capture; (fiske-) péche; (jakt
bytte) chasse f.; (krigsbytte) but in m.; (rov)
proie f.; gjøre en god faire un bon coup
de filet. fangst|båt & (bateau) preneur, baleinier
m. -ekspedisjon expédition f. de péche; péche f.
de la baleine.
fant vagabond, bohémien m.
fantaser|e se livrer å son imagination, rever;
(i ørske) rever, délirer; J improviser (une fan
taisie). -Ing réverie f.; f délire m.; «T improvi
sation f. fantasi 1. imagination; (-billede) vision
f. (fantastique); -er réveries fpl.; gi sin
tøylen (fritt løp, fritt spill) donner libre carriére
å son imagination. 2. J fantaisie f. -drakt costume
m. de fantaisie. -full, -rik riche dMmagination.
-løs sans imagination. -måler fantaisiste m.
-stykke fantaisie f. fantast homme m. (el. femme
f.) fantasque, visionnaire s. -eri idée fantasque;
(grille) fantaisie f. -isk a. fantastique; (sverme
risk) romanesque.
fante|følge troupe f. de bohémiens. -gutt
jeune bohémien m. -kjerring vieille bohémienne.
-ri, se narreri, -skap (narrestrek) badinerie f.;
(ondskapsfull strek) tour m. malicieux, vilenie f.
-strek, -stykke tour m. de coquin. -vane mau
vaise habitude, tie m.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>