Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - grepa ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
113 grunn
grepa
grepa excellent, superbe.
arepethet saisissement m.
gresk grec; le grec (i smss., ofte) gréco
(f. eks. —latinsk gréco-latin).
dresse v. se beite.
gresselig a. terrible; (gruelig) horrible.
gress|kar courge, citrouille f. -karflaske cale
basse, gourde f. -rytter: bli étre désarconné.
gretten pleurard; maussade.
grev (hakke) bigne f.; (brodd) crampon m.
greve comte m.; grev F. le c. F.; spille -n
trancher du grand seigneur, greve- (i smstn.)
de comte. -Ug comtal. grev|inne comtesse f.
grevling blaireau m. (i smss., mest) de
blaireau. -hund (chien) basset m. -jakt chasse
f. au blaireau.
grevskap comté m.
gribb vautour m. gribbenille laideron f.
griff griffon m.
griffel crayon d’ardoise; (i oldtiden, & #)
style m. -hoider porte-crayon m.
griljere griller.
grille caprice m., fantaisie, manie; (innbilt
sorg) idée f. noire; han har den (forunderlige)
å il a la manie de; få -r se faire des soucis,
broyer du noir.
grim laid; bli -mere s’eblaidir. grimase gri
mace f.; gjore (skjære) -r faire des grimaces,
grimacer. .
grime licou m.; (i ansiktet) raie f. -t rayé.
grim|het laideur f.
grin rechignement.
grinatus homme m. revéche.
grind treillis m.; (led) barriere f., (til snøre)
plioir m.
grindl(hval) épaulard m. (å tete ronde).
grindstolpe poteau m. de barriere.
grine rechigner. -biter homme m. revéche.
gripe (fatt i, fatt på) saisir (i, ved armen par le
bras), (m. neven) empoigner; (fange) prendre,
attraper, (pågripe, ogs.) saisir, arreter; fg. saisir,
(røre) émouvoir, remuer; grepen (sterkt beveget)
ému; grepen av skrekk (av forbauselse osv.)
saisi de peur (d’étonnement osv.); seg i det
(i talen) se mordre la langue; seg i å se sur
prendre å; etter étendre ia main pour saisir;
for seg (m. hendene) étendre les mains pour
s’accrocher; i passer la main dans; i lom
ma fouiller dans les poches; i strengene
pincer les cordes; en i å (sur)prendre q.
å; inn i ((&) (s’)engrener dans; fg. intervenir
dans, (utilbørlig) empiéter sur; inn i hv. (©)
s’engrener; om seg (m. hendene) étendre les
mains autour de soi, fg. (om ting) gagner (du
terrain), (hurtig) faire de rapides progrés; [se
(til) våpen], fg. (ty til) recourir å; jeg vet
ikke, hva jeg skal til je ne sais que faire.
gripe- (i smss.) i préhensile (f. eks. -hale:
queue f. p.). -brett (p. fiolin) touche f.
gripomenus escogriffe m.
gris cochon m.; (pers.) souillon s.; se spare-,
spillegris; få (kaste) -er cochonner. -e I. v. a.
til souillonner; seg til se salir. 11. v. n.
I. (til) faire un gåchis. 2. cochonner. grise|-
labber pitds mpl. de cochon de lait. -ri salete f.
-steik cochon m. de lait r6ti. -sylte, se sylte,
griset a. malpropre. sale. -tær, se labber.
grisk I. a. avide; ett. fortjeneste (penger)
åpre au gain; m. -e blikk d’un æil de convoitise.
11. av. avidement, avec avidité. -het avidité;
(attrå) convoitise f.; ett. fortjeneste (penger)
åpreté f. (au gain).
grissen, se glisen.
grisunge cochonnet m.
gro croltre, (om hår, negler, planter) pousser;
fast prendre tacine; inn i kjøttet s’incarner;
sammen se joindre (en croissant), (om sår,
ogs. igjen) se fermer.
grobian rustre, rustaud, ours m.
grogg grog m.
groing croissance f.
8 Norsk-Fransk.
grokjott: godt — chair f. qul se cicatrie»
facilement.
grom splendide, magnifique.
grop trou m., caviié, excavation f.
gross (12 dusin) grosse f.; hærens le gros de
I’armée. -havari grosse avarie. -erer, -ist
négociant m. (en gros).
grotesk grotesque (av. -ment).
grotte grotte f. , .
grov (se ogs. grovt av.) 1. grossier; ( a
kjenne på, ru) réche; (tykk, tung) gros; grovt
lerret toile grossiére; hud peau f. réche; -e
hender grosses mains; grov sand gros sable;
skrift grosses lettres; grovt brød pain ms
(el. noir); det -e(re) arbeid la grosse besogne;
det -e av arbeidet le gros du travail. 2. (simpel,
rå, udannet) grossier, rude, (uforskammet)
impudent; grovt svar réponse grossiére;
stemme voix f. rude, grosse voix; være imot
en brusquer q., rudoyer q. 3. (alvorlig, slem)
grave; feil (forseelse) faute f. (deilt m.)
grave; _ logn gros mensonge; løgner franc
menteur; uvitenhet ignorance f. crasse;
det er for grovt c’en est trop. -brød pain noir.
grov|elig, se grovt, -fil grosse lime. -het
grossiéreté (ogs. fg.); (råhei) brutalné; (ufor
skammethet) insolence; (stemmens) rudesse f.j
si en -er dire å q. des grossiéretés. -høvl riflard
m. -kornet å gros grains; fg. grossier. -lemmet
membru. -malt (om korn) égrugé. -mælt å grosse
voix. -skåren coupé en gros morceaux. -smed
forgeron, maréchal m. ferrant. -smedarbeid
ouvrage m. de forgeron.
grovt av. grossiérement; (uforskammet) in
solemment; behandle en rudoyer q.; for
synde seg pécher gravement.
grovær temps fécond. _ .
gru horreur f.; han er meg en je lai en
horreur; ha en for, se grue (for).
gruble se creuser I’esprit; over speculer
sur. -r esprit spéculatif; (drømmende) réveur,
(engstelig) scrupuleux m. -ri, grubling recherche
(penible), médiation; (drømmende) revene i.
grublisere révasser, songer creux.
grue for avoir peur de, redouter; frémir,
trembler (v. å tenke på det en y pensant); jeg
-s v. det cela me fait horreur.
grue s. åtre, foyer m. -
giu|elig a. horrible, affreux; (umåtelig)
enorme, -elighet horreur f. -full, se gruelig,
grugg sediment m., lie f.
grum cruel, a’roce, inhumain. -het cruauté,
atroci é, inhumanité.
grums sediment; (kaffe-) mare m. -et trouble.
-ethet é at m. trouble.
grunde (tenke) mediter (på sur), réflechir (på
sur); hva De på? å quoi pensez-vous?
qu’est-ce qui vous préoccupe? han stod og -t
il resta(it) absorbé dans ses réflexions. grundig
I. a. solide (ogs. om pers.); (om studium, under
søkolse o. 1.) approfondi; (fra grunnen av)
radical; (høy grad av) excessif. 11. av. solide
meni; (t. bunns) å fond; (fra grunnen ay) radi
calement; hate en hair q. cordialement.
grundighet solidité, profondeur f. grundig
médi a ion(s), réflection(s) f. (pl.).
grunker: ha avoir des écus (el. de quoi).
grunn s. 1. (botn, ogs. fg.) fond m.; (grunn
voll) fondement(s) m. (pl.), base f.; (byggegrunn;
grunnstykke; jordsmon) terrain; * grunn(e)
(i havet) haut-fond m., (v. elveos, havneinnløp)
barre f.; legge -en til jeter les fondements de,
(oss. fg.) fonder; av hjertens du fond du
cceur; i -en (egentHg talt) au fond, å tout pren
dre; se (i) bunn (og grunn), på norsk dans
le territoire de Norvége, en pays norvegien;
gå p. échouer; stå p. étre échoué;
stote p. toucher; sette et skip p. échouer
un navire; gå til -e périr; Ugge t. for étre
la base (el la cause) de; legge n. til prendre
qc. pour base. 2. (årsak) cause; (fornuft-) raison
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>