- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
114

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - grunn ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114
grunn grøsse
f.; (bevis-) argument, (beveg-) motif m. (til de);
det er -en til at c’est la raison pour laquellt,
voilå pourquoi; det er til il y a lieu de; det
er ingen t. å takke meg il n’y a pas de quoi
me remercier; gi en gode -er payer q. de raisons;
ha sin i avoir pour cause; ha t. å avoir
lieu de, étre fondé å; jeg har t. å beklage meg
j’ai å me plaindre (over de); jeg har mine -er
t. å gjøre det je le fais pour des raisons å moi
connues; av denne pour cette raison; av
følgende voici pourquoi; og det av visse
(av gode) -er et pour cause; med god å bonne
raison; på av å cause de, par suite de; uten
(all) (anledning) a. gratuit, av. gratuitement;
(m. urette) å tort. grunn a. & bas, peu
profond; (t. å va over) guéable. -avgift, se
-skatt, -akkord accord fondamenial. -an
skuelse idée fondamen* ale. -begrep noiion fon
damemale. -beskaffenhet nature essemielle.
-bestanddel element (constitulif). -betingelse
condi* ion principale. -betraktning, se -anskuelse.
-betydning sens primiiif. -dike v. drainer.
-dikning drainage m. -drag trait principal.
grunne s. haut-fond m. grunne v. (se ogs. -t a.)
1. (grunnlegge) fonder (en stat un É a 1), (anhgge)
établir (en koloni une colonie); sin dom på
fonder son jugtment sur; seg på se fonder (el.
étre fondé) sur. 2. (v. maling) abreuver. 3.
prendre fond. grunn|eiendom propriélé f. fon
ciére, bien-fonds m. -eler proprié aire m. -eier
aristokrati aristocratie terrienne. -et a. fon
dé (på sur); (rettferdig) juste, (rettmessig) legi
time; ha håp om avoir lieu d’espérer; på
(PP-) pour cause de. -falsk absolument faux.
-farge couleur f. simple; (fremherskende) c.
prédominante; (bunnfarge) c. fondamemale;
(t. første maling) c. d’apprét. -fast tres solide.
-feste v. fonder (solide ment), -festing fonde
ment m. (solide), -flate base f. -fond fonds;
(banks) stock m. -form (opprinnelig) forme
primitive; (hovedform) f. principale. -forskjell
différence fondamemale. -forskjellig a. esse n
tiellement différent. grunn|ing (første maling)
apprét m. -is glacé f. de fond. -kapital fonds
(social). -kjedelig a. extrémement ennuyeux.
-komisk a. tout å fait comique. -lag (ogs. fg.)
base f. (for de), -legge fonder. -leggelse,
-legging fondation f. -legger fondateur, -trice
s. -linje ty base f.; -lov loi fondamentale;
(stats, mest) Constitution f. -lovgivende for
samling assemblée constituante. -lovbestem
melse prescription f. de la Constitution. -lovs
brudd violauon f. de la Constitution. -lovsdag
anniversaire m. de la Constitution. -lovsstridig
a. anticonstitutionnel. -lovsmessig a. constiiu
tionnel. -lærd fort savant. -løs (übegrunnet)
mal fondé, (übeføyet) gratuit. -e rykter bruits
mpl. en Pair. -løshet absence f. de fondement.
-lost av. sans raison, å tort. -mangel vice fon
damenial. -mur mur m. en brique. -murt
mure (el. båti) de briques. -ord, se stamord.
-pel pilot is m. -pille base f., soutien; fg. pilier
m. -plan plan m. -preg caraciére essemiel.
-prinsipp premier principe. -regel regle fonda
memale. -rik extrémement riche. -riss j*b plan;
(kort framstilling) abrégé, précis m. -sannhet
vérité fondamemale. -setning principe; ty &
filos. axiome m.; (være en mann m.) faste -er
(avoir des) principes; ha sine egne (moralske)
-er avoir un systéme de morale particulier.
-sette et skip, se grunn 1. -skatt impfit foncier.
-skott coup m. de canon å fleur d’eau. -språk
langue f. du texte original; -stein pierre fon
damentale; nedlegge -steinen poser la premiere
pierre. -steinsnedleggelsen pose f. de la pre
miére pierre. -stoff corps m. simple, -stykke
(jord) terrain m.; (nederste dtl) base f. -støt(ing)
Æ coup m. de talon. -støte talonner. -syn
maniére de voir fondamemale. -takst assiette
f. de Timpfit foncier. -tall, se kardinaltall.
-tanke idée mére (el. premiere); (hovedtanke)
idée dominante, -tegning plan m. -tekst (+exte)
original m. -tone / (note) tonique; fg. note f.
dominante, (i maleri) ton m. fondamcmal.
-trekk trait principal; (kort innhold) précis m.,
elements mpl. -vann «au souterraine; (i skip)
t au f. de la cale. -vitenskap science fondamemale.
-villfarelse erreur fondamen ale. -voll, se grunn
(1). -ærlig parfaitement honnéte. -årsak cause
premiere; (t. ens handling) raison fondamemale.
gruoppvekkende a. horrible, qui fait frissonner.
gruppe groupe m. -re grouper. -ring groupe
ment m. -vis par groupes.
grus gravier m.; (av byggemateriale) gravats,
(av ruiner) décombres mpl.; (i nyre og blære)
gravelle f.; ligge (synke) i étre (tomber) en
ruine; legge (styrte) i mettre en ruine; reise
seg (igjen) av -et son ir de ses ruines. -bakke,
-banke colline f. de gravier. -dynge, se -haug.
grus|e graveler. -gang allée gravt lée (el. sablée).
-harpe claie f. (å passer du gravier). -haug
tas m. de gravier; (ruin) t. de décombres. -ing
gravi lage m. -lagt gravele.
grusom cruel. -het cruauté f.
grustak graviére f.
grut sediment, mare m.
grute égruger.
gruve fosse; (bergverks-) mine f. -arbeid tra
vail m. dans la mine (el. dans les mims). -ar
beider (ouvrier) mineur m. -drift exploiiation
f. d’une mine (el. des mines), -gass grisou m.
-vann eau f. de mine.
gry v.: dagen -r, det -r (av dag) le jour
commence å poindre, le j. blanchit. gry s., se
daggry.
gryn gruau m. -et grumeleux. -handler
grénetier m. -sodd consommé m. -suppe soupe
f. au gruau; se (søt) suppe.
grynt grognement m. -e grogner. -ing grogne
ments mpl.
gryte marmite f., pot. m. -krok cremaillére f.
-lokk couvercle m.
grøde (vekst) croissance; (voksekraft) faculté f.
végéiale; se avgrøde, stå i é re en croissance.
-rik fertile, de bon rapport, -tid periode f. de
croissance. -år : godt (dårlig) bonne (mauvaise)
année.
grøft fosse m. grøfte creuser un fosse (el. des
fossés); om (en mark) entourer de fossés.
-graver fossoyeur m. -kant bord m. du’n (el. du)
fosse, -vann eau f. de fosse.
grøfting fossoyage m.
Grøn|land le Groenland. -landsfarer navi
gateur m. qui va au Groenland; (skip) navire
qui fait le commerce du G. -landshval baleine
franche. -landsk groenlandais, de Groenland.
-lender(inne) Groenlandais, -e s.
grønske s. verdure f. (grønn flekk) tache
verte; (alger) conferves vertes.
grønn vert; se drue; bli (igjen) (re)verdir,
(få løv) verdoyer; han er ennå for il
est encore bien jeune; ce n’esx qu’un blanc
bec; Det -e forberg le cap Vert; sette seg v. ens
-e side s’asseoir du coté du coeur de q.; se (den
-e) gren, (det -e) øre; det -e le vert, (irærs og
planters) verdure f.; ta ut i det -e faire une
parlie de campagne; leire seg i det -e se couchet
sur la verdure. -erter petits pois. -es, se (bli)
grønn. -farget (teint en) vert. -for herbage m.;
sette p. mettre au vert. -gul vert-jaune. -het
vert m. -frisk verdier m. -kledd vétu de vert;
fg. verdoyant. -kål chou m. vert; (suppe)
(soupe f. aux) choux verts. -Hg verdåtre. -saker
légumes (verts), -saltet flesk du petit sale.
-skolling blanc-bec m. -spett pivert m. -svær
gazon m. -såpe savon noir. -år année f. sterile
(o} les bles ne murissent point). grønt: det
første av året (grønnsaktr, frukt) prim. urs fpl.
-handler (-handlerske, -kone) marchand(e) s.
de legumes. -torg marché m. aux légumes.
grøppe (korn) égruger.
grøss, -ing frissonnement m. -e frissonner.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free