Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - herav ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
125 herværende
herav
kommer han le voici qui vient; kommer så
mange il vient tant de monde ici; kan man
riktignok si c’est bien le cas de dire. herav, se
derav
heraldi|ker héraldiste m. -kk blason m.
heraldique f. -sk héraldique.
herbarium herbier m.
herberge auberge f.; (husly) logis, glte, asile m.
herd|e (en)durcir; (i krig) aguerrir; (stål)
tremper; -s, seg (se) durcir, s’endurcir. -ing,
herdsle (en)durcissement m.; (ståls) trempe f.
her|etter aprés cela, (dernest) puis, ensuite,
aprés (cela); (fra nå av) å partir de ce moment;
(ifølge dette) en conséquence. -for pour cela.
-fra d’ici; (i fortidsberetning) de lå; når
reiser De —? quand part(ir)ez-vous? -hjemme
chez moi, (ogs. = her i landet) chez nous, ici.
-i dans ceci, y; (inne i denne el. dette) (lå-)de
dans; består det hele (hele kunsten) voilå
tout. -iblant (blant dette) parmi ceci; (blant
disse) parmi ceux-ci (f. celles-ci), dans ce nombre;
er det noen il y en a quelques-uns. -igjennom
par ici; (v. hjelp av det) par lå. -imellom entre
ces objets (el. ces hommes); se -iblant, -imot
contre ceci; (i sammcnligning med det) en
comparaison; hva har De å sl —? qu’avez-vous
å objecter? -inn ici; kom entrez. -inne ici.
herj|e ravåger, -ing ravage(s) m(pl.).
herk raclure f.; bousillage m., (pøbel) racaille f.
herkomst origine, extracion f.; av god
de bonne maison (el. familie); av ringe de
basse cx+raction.
Herkules Hercule; en un hercule. Herkules
(i smss.) d’Hercule. herkulisk herculéen;
arbeid travail m. d’Hercule.
herlig I. a. (praktfull; ypperlig) magnifique,
(beundringsverdig) admirable; (utsøkt) exquis;
(hendvende) charmant. 11. av. (praktfullt)
magnifiquement; (ypperlig) å merveille; (yndig)
délicieusement. -het magnificence; (glans) splend
eur; (bibl.) gloire f.; (som tittel) Deres VoTre
Seigneurie; det er hele -en voilå tout; der ligger
hele -en adieu la voiture; det er en kort —,
den er snart forbi ce n’est qu’un dejeuner de
soleil.
herme v. imiter, contrefaire.
hermed avec ceci; (ett. dette) sur (ce(la),
(m. disse ord) å ces mots; se dermed, herved;
(folger) ci-joint (üb.).
hermelin hermine f. -hermelins- (i smstn.)
d’hermine. -skinn hermine f.
Hermes Hermes, -stav caducée m.
hermeti|kk hermétique f. -sk hermétique (av.
-ment).
her|ned ici (bas); kom descendez ici.
-nede ici (en bas); (i denne verden) ici-bas.
-nest aprés ceci; (om iid) å partir de ce moment
(-ei).
Herodes Hérode; løpe fra t. Pilatus errer
de Caiphe å Pilate.
Herodot Hérodote.
herois|k héroique (av. ment), -me heroisme m.
herold héraut m. -stav caducée m.
herlom (om dette) autour; se derom. -om
kring par ici. -opp(e) ici (en haut); kom her
opp montez ici. g&.„
t heros héros, demi-dieu m.
* her|over sur cela; (hit) de ce cfité, par ici;
(dessangående) å ce sujet. -overfor ci-contre.
-på, se derpå.
herre 1. (over en el. n.) maltre; (hersker. ogs.)
souverain; (overherre, ogs.) seigneur m.;
konge Sire; nådige —! monseigneur! -n i huset
le maltre de la maison (sml. /); være i sitt
(eget) hus étre maltre chez soi; enhver er
i sitt (eget) hus charbonnier est maltre chez
soi; kona er i huset la femme est maltresse;
være sin egen étre indépendant, eire son
maltre (om kvinne: sa maltresse); bli (gjøre
seg til) over se rendre maltre de, (over van
skelighcter) surmonter; være over étre maltre
de; (sine lidenskaper) commander å; (sin tid)
pouvoir disposer librement de; spille faire le
maltre (sml. J); som -n er, så folger ham hans
svenner tel maltre, tel valet. 2. (rel.) Herren
Ciud) le Seigneur; Herren din Gud I’Éternel
ton Dieu; å Gud! helas! mon Dieu! se (-ns)
bord (1), bønn, år. Vår Jesus Kristus Jésus-
Christ, Notre-Seigneur. 3. (mots. dame, frue)
monsieur; (p. ball o. 1.) partenaire m.; -n le
monsieur, ( = husets —, i tiltale el. omtale)
monsieur; -n er gått ut monsieurs est sorti;
den unge (i huset) le fils de la maison; den(ne)
ce monsieur; min —! monsieur! (min) gode
—! mon bon monsieur! hr.... monsieur...,
(fork.) M.; hr. oberst monsieur le colonel. X
mon colonel; Deres hr. far monsieur votre
pére; -ne les messieurs; de -r ces messieurs,
(foran navn) messieurs, fork. MM.; mine -r
Messieurs; spille (den fine) faire le monsieur,
(spille fornem) faire le grand seigneur. herre|bad
bains mpl. pour hommes. -blad (kort) figure f.
herred canton m. -styre administration f.
de canron.
herre|dømme domination, puissance f.; ha
-(t) over, se herske over; ha stort over en
exercer un grand ascendant sur q.; bringe en
und. sitt réduire q. sous sa puissance. -gard
chateau m. herre|gårds- (i smss.) de (el. du)
chateau, -gud! mon Dieu! -hansker gants mpl.
pour hommes. -kjole habjt noir. -klær habit(s)
m(pl.) d’hommes. -liv vie f. de grand seigneur;
føre et vivre en grand seigneur, mener grand
train. -løs sans maltre; (om dyr el. ting) épave;
-t gods épave f. -mann grand proprié’aire;
-middag, -selskap diner m. de garcons. -måltid
repas m. splendide. -portrett portrait m. d’homme
-rett mets délicieux. -sete chateau m., maison
seigneuriale. -skjorte chemise f. d’homme.
-skredder tailleur m. pour hommes. -vis: på
en grand seigneur.
herrnhuter hernute, frére m. morave.
herskap (mots. tjenerskap) les maltres m.,
monsieur et madame; (familie) familie f.; de
høye -er la familie royale. -elig I. a. de grande
maison; (adelig) seigneuriel; se herskaps-.
11. av. (som adelsmann) en grand seigneur; (flott)
élégamment. herskaps | bolig grand et bel ap
partement, h6tel m.; (p. et gods) maison sei
gneuriale. -hus grande maison. -kjøkken cuisine
f. de grande maison. -kokk chef m. (de cuisine)
de grande maison. -kusk cocher m. de maltre.
-tjener domestique, laquais m. -tyende gens
mpl. de maison. -vogn voiture f. de maltre,
équipage m.
herske regner (over sur); (være den rådende)
dominer, -lyst envie f. de dominer, esprit m. de
domination. -lysten qui aime å dominer, im
périeux. -nde a. dominant; en alminnelig
mening une opinion fort répandue; den mote
la mode qui court. hersker souverain, dominateur,
maltre m. hersker- (i smss., ofte) de souverain.
-inne souveraine, dominatrice, maltresse f.
-makt autorite souveraine. -ånd esprit domina
teur. herske|syk impérieux, tyrannique. -syke
instincts mpl. autoriiaires, despotisme m.
her|steds (p. brev) en ville, -til (til dette)
å ceci, å cela, y; (t. dette sted) jusquMci; (dess
uten) en outre, de plus; -til kommer ajoutez å
cela.
hertillands dans notre pays (ei), chez nous,
dan« ee pays (-ei).
hertug duc m. -dømme duché m. -elig ducal,
de (el. du) duc. -inne duchesse f. -krone cou
ronne ducale.
heriunder (lå-)dessous; hviler, se hvile,
se heriblant. -unter: være étre bier bas.
-ut(e) ici (au dehors). -utover au dela. -ved
(v. hjelp av det) par lå; (i nærværende brev)
par la presente; se derved: tett (tout) pres
d’ici. -værende (fra stedet, byen) de ce lieu,
de cette ville; (t. stede) present, assistant.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>