- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
133

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - hulter ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

husbestyrerinne
hulter 133
bulter til bulter péle-méle; allting går tout
va sens dessus dessous.
bul|vei chemin creux, (kløft) ravin m. -øyd
aux (el. qui a les) yeux creux.
human humain; (vennlig, blid) affable, doux.
-iora humanités fpl. -isere humaniser, -isme
humanisme m.; (i skolen) éducation f. classique.
-ist humaniste m. -itet (sml. human) humanitée;
affabilité f.
humbug blague(s); farce(s) f(pl.); (snyteri;
reklame) pouf m. -måker (sml. humbug) bla
gueur; faiseur m. de poufs.
humle (insekt) bourdon m.
humle $ houblon m.; sette på houblonner;
nå kommer -n (mais), voici le beau de Fhistoire.
-avl culture f. du houblon.
humle|hage houblonniére f. -knopp cflne m.
de houblon. -ranke vrille f. de houblon. -stang
perche f. a houblon; fg. Grande perche.
hummer i homard m. hummer- (i smss.,
mest) de homard(s). -fiske péche de homards.
-klo pince f. de homard. -salat salade f. de h.
humor humour m. -eske conte m. humoristi
que. -ist humoriste, fantaisiste m. -istisk a.
humoristique, plaisant.
hump accident m. du terrain. -e boiter,
marcher clopin-clopant. -et (om vei) rude,
raboteux.
humre (om hest) hennir (doucement).
humør humeur; (godt) bonne h.; (lystighet)
gaieté f.; se humor; i (godt) de (el. en) bonne
humeur; i dårlig de (el. en) mauvaise h.;
sette (komme) i godt mettre en (se mettre
de) belle h.; være i til å étre d’h. å; opp m.
-et soyez gai(s). -syke hypocondrie f.
hun (bak-) dosse f.
hun pr. elle. hun s. femelle f. hun- (i smss.,
mest) femelle; (om fisk) æuvé; se ogs. hundyr,
-dåre (og fl. smss.). -ape guenon f.
hund chien m.; £ den store (den Hile) le
Grand (le Petit) Chien; 3f røde -er roséole f.;
og hare (spill) jeu m. du renard; mange -er
er harens død le grand nombre finit toujours
par Pemporter; det er mange -er om benet
il y a bien des chiens aprés l’os; man skal ikke
skue -en p. hårene I’habit ne fait pas le moine;
forlikes (leve) som og katt s’accorder (vivre)
comme chiens et chats; komme som en i et
spill kjegler venir lå comme un chien dans un
jeu de quilles; luske av som en våt s’en aller
l’oreille basse; skamme seg som en rentrer
sous terre de honte; gå i -ene se perdre, se ruiner;
(om ting) s’en aller en fumée. hunde- (i smss.,
ofte) de chien. -aktig qui ressemble å un chien,
comme un chien; (vitenskapel.) canin. -bitt
morsure f. de ch. -dager la canicule, jours m.
caniculaires. -elsker amateur m. de chiens.
-galskap rage, hydrophobie f. -hull (ussel bolig)
taudion m. -hus niche f. -hvalp jeune chien
m. -kaldt excessivement froid; det er -t il fait
un froid de loup. -kobbel meute f. -liv vie f. de
chien; for et quelle chienne de vie. -mat
nourriture de(s) chiens. -pisk fouet m. pour les
chiens; gi en av -en donner les étriviéres å q.
-skatt impdt m. sur les chiens. -slag race f. de
ch. -slede tralneau m. å chiens. -slekten le genre
chien. -stall chenil m. -stjernen la Canicule.
-syke maladie f. des chiens. -tunge $ langue-de
chien, cynoglosse. -vakt seconde bordée. -vær
chien de temps, temps m. de chien.
hundre cent; og en cent un; to deux
cents; to og en (to osv.) deux cent un (deux
osv.); nå er og ett ute le diable est aux vaches;
(omtrent) en stykker une centaine; styk
ker egg un cent d’æufs; om år er allting
glemt dans cent ans nous n’aurons plus de
soucis. hundre s. centaine f. -de (ordenst.)
centiéme; -del centiéme m. -foll centuple m.;
i = -foll av. au centuple. -foldig I. a. cen
tuple. 11. av., se -foll. -grads centigrade. -tall
cent m.; i = -vis, i par centaines. -år
siécle m. -årig centenaire (ogs. s.); (om ting)
séculaire. -årsdag, -årsfest, -årsjubileum cente
naire m.
hunds|e (håne) bafouer; (overfuse) rudoyer.
-k I. a. (grov) rude, brutal; (skamløs) cynique.
11. av. rudement.
hundyr femelle f.
huner Hun m.
hunesel ånesse f.
hunger faim f.; se hungersnød; lide se
hungre.
hungers|år année f. de famine. -død mort f.
par la famine; dø -en mourir de faim. -nød
famine f. hungr|e avoir grand’faim; (lide hunger)
souffrir la faim; etter avoir faim de. -ig
affamé; den -e celui qui a faim; være avoir faim.
hun|hare hase f. -kamel chamelle f. -katt
chatte f. -kjønn sexe feminin; gr. (genre) femi
nin m. hunkjønns- (i smss., mest) feminin,
-dannelse formation f. du feminin, -ord mot m.
du genre feminin. hun|løve lionne f. -mynde
levrette f. -rev renarde f. -rotte rate f. -tiger
tigresse f.
hurlumhei brouhaha m.
hurpe s. vieille femme negligente.
hurra hourra int. & m.; rope crier h.;
rope for kongen crier: Vive le roi! -rop
hourra m.; for kongen cri(s) m(pl.) de Vive
le roi.
hurtig I. a. prompt (til å å); (meget —) rapide;
( t. bens) alerte; (t. arbeid) expéditif;
hode intelligence f. rapide; seller bon voilier;
svar prompte réponse. 11. av. vite, prompte
ment; (meget —) rapidement; (behendig) leste
ment; —! vite! dépéche(z)! så som mulig
au plus vite; gå -ere doubler le pas. -gående
(om damper å grande vitesse. -het vitesse,
célérité; (især til å gjøre n.) promptitude (til å
å); (stor) rapidité; (puls) fréquence; (tungens)
volubilité f.; se hastighet. -løp course f. de vitesse,
-løpende qui court vite. -løper (bon) coureur.
-presse presse f. mécanique. -seilende d’une
marche rapide. -seiler bon voilier. -skrift écri
ture f. rapide. -skriver sténographe s. -skriv
ning sténo(graphie) f. -skytende å feu rapide.
-skyting feu m. rapide. -tog express m.
hurv tas m., masse confuse.
hus 1. maison (ogs. = familie el. handelshus);
(snegls) coquille f.; Ilte maisonnette f.; eget
—, se egen. føre (holde) —, styre -et (for en)
tenir la maison (de q.); føre et stort mener
grand train; ha —og hjem étre dans son ménage,
avoir son foyer å soi; ikke ha og hjem (være
hjemløs) n’avoir ni feu ni lieu; holde (godt)
med n. étre économe de qc, économiser qc;
holde dårlig med étre peu économe de;
holde m. en faire des duretés å q.; holde et
farlig faire le diable å quatre; sette -et p.
den andre enden bouleverser la maison; jage
en fra og hjem expulser q. de sa maison;
bo i sammen demeurer sous le méme toit;
bringe i (i ly) mettre å I’abri få korn i
rentrer les bles; komme i (i ly) trouver un
abri, (om korn) étre rentré; komme (ofte) i et
fréquenter (el. voir beaucoup) une familie;
komme i -et hos étre recueilli dans la maison
de, (i kost) étre pris en pension chez; ta 1 -et
hos (til) en aller demeurer avec q.; være til -e
hos en étre de la familie. 2. (teater) salle f.;
-et er fullt la s. est comble; for fullt (tomt)
devant une s. comble (vide); godt (tynt) bonne
(faible) chambrée; trekke fullt faire salle
comble. hus- (i smss., ofte) domestique. -andakt
devotions fpl. privées (domestiques). -apotek
pharmacie privée.
husar hussard m.
hus|arbeid (travaux mpl. du) ménage m.
-arrest: ha étre confiné dans sa maison.
-baking boulange f. å la maison. -behov: til
passablement; ikke ha mer enn til avoir le
strict nécessaire. -bestyrerinne gouvernante f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free