- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
134

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - husblas ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

husblas 134 hver
husblas ichtyocolle f.
husl bond (herre) maftre, patron; (ektemann)
mari, F homme, -bondsdreng maltre valet m.
-drakt habit m. de maison. -dyr animal m. do
mestique. -dør porté f. (de la maison) -e loger,
héberger. -eier propriétaire m. -ere (gjøre spe
takkel) faire du tapage; (herje) sévir; (om spø
kelse) hanter (p. et sted un endroit), revenir.
-far pére m. de familie, -flid industrie f. domesti
que. -folk habitants mpl. de la (méme) maison.
-fred paix f. domestique; forstyrre -en troubler
le ménage; for (endelig engang) å få de guerre
lasse, -frue maitresse f. de la maison. -felle
habitant m. de la méme maison. -geråd ustensiles
de ménage, (møbler) meubles mpl.; et stykke
un ustensile. -gjerning travail m. domestique
(el. du ménage). -herre, se -far. -hjelp femme f.
de ménage.-holder: god (dårlig) bon (mauvais)
ménager. -holdersk ménager, économe. -hol
derske ménagére f. -holdning ménage m.;
bestride -en faire aller le m.; begynne (ha)
sin egen se mettre en (tenir) m.; lære ap
prendre å conduire un m. husholdnings- (i
smss., mest) de ménage. -penger argent m.
pour les frais du ménage. hus|hovmester maitre
m. d’hdtel. -hygge comfort m. de la maison.
-jomfru femme f. de charge, -kapellan aum6-
nier m.
huske s. (gynge) balancoire, escarpolette f.
huske v. (gynge) balancer; se balancer; (om
skip) rouler, se balancer.
huske (minnes) se souvenir (n. de qc), se
rappeler (n. qc); (= på, beholde i erind
ringen) retenir; (abs.) (godt) avoir bonne me
moire; jeg kan ikke det je ne m*en souviens
(el. ne me le rappelle) pas; (jeg glemmer det
snart) je ne le retiendrai pas; jeg skal ham
det je la lui garde (bonne); om jeg -r rett (ikke
-r feil) si j’ai bonne memoire; så vidt jeg -r
autant qu’il m’en souvient; så langt jeg kan
tilbake depuis que je me connais; husk
(vel) på retenez bien, (ogs. m. inf.) n’oubliez
pas (å de); husk på (betenk) at songe(z) que;
en på n. rappeler qc. å q., faire (res-)souvenir
q. de qc; det vil -s lenge on s’en souviendra
longtemps; seg om chercher dans sa memoire,
réfléchir. -seddel memento m.
huskestue tapage m.
hus|kjent: være connaitre bien la maison.
-kors chagrins domestiques; (pers.) fléau m.
de la maison; hans (kone) son gouvernement.
-leie loyer m. -lelegodtgjørelse indemnité f.
de logement. -leilighet appartement m. -lig
(som hører t. huset) domestique; (ekteskaps-)
de ménage (f. eks. drama drama m. de m.);
være (ta seg av huset) avoir soin du ménage,
(være huslig anlagt) avoir des dispositions pour
le ménage. -lighet dispositions fpl. pour le
ménage, gout m. pour la vie domestique. -ly
logis, abri, (for natten) gite m. -læge médecin
m. de la familie, -lærer précepteur m. -lærer
inne gouvernante f. -mann closier m. -manns
kost ordinaire m.; (dårlig kost) nourriture
mauvaise. -mannsplass closerie f. -middel
reméde m. domestique. -mor mére f. de familie,
-nummer numéro m. -postill sermonnaire m.
de familie, -rekke rang m. de maisons. -rom
logement, local m. -råd reméde m. domestique.
-skikk usage m. de la maison. -spøkelse revenant
m. -stand maisonnée f. -stell ménage m. -tak
toit m. (de la maison). -tropper maison f. mili
taire (du roi}
hustre v. grelotter de froid.
hustru épouse, femme f.
husjtukt discipline f. de la maison. -tyrann
tyran m. domestique. -undersøkelse perquisi
tion f. å domicile; gjøre en hos faire une
descente chez.
husvale consoler, réconforter. -Ise consolation
f. réconfort m. -nde a. consolateur.
hus|vant_familier de la maison.
hus|varme chaleur f. des maisons. -venn ami
de la maison; (galan) sigisbée m. -vert(inne)
propriétaire s.; se -herre, -frue. -vesen ménage
m. -vill sans asile (el. logis), -vær appartement,
logis m.
huttetu! ouf!
hva I. (spørrende) A (i direkte spørresetn.)
1. (som subj.) qu’est-ce qui; (egtl. subj. v. upers.
verb.) que; forer Dem hit? qu’est-ce qui
vous amene? vil der skje? qu’arrivera-t-il?
2. (som obj.) (qu’est-ce) que; sier De? que
dites-vous? qu’est-ce que vous dites? skal
jeg (vi) gjøre? que faire? 3. (som predikatsord)
(qu’est-ce) que, ( = hvilken, hvordan) quel;
er et barometer (for n.)? qu’est-ce qu’un baro
métre? er din mening? quelle est ton opinion?
er det? qu’est ce (que c’est)? (m. etter
trykk p. «det») qu’est-ce que cela? er det
for n.? qu’est-ce que c’est que cela? er det
for et barometer? quel est ce barométre? er
din far? quel est Pétat de ton pére? er vel
( kan det tenkes som er) edlere? qu’y a-t-il
(el. quoi) de plus noble? se ( er) klokka
heter, kalles, se (—) hete(r). 4. (knyttet til s.)
(for en)? quel? nytte vil De gjøre av det?
quel profit en tirerez-vous ? slags steik har
De? qu’avez-vous en fait de r6tis? se (p. —),
tid. ( —) vei. 5. (styrt av pp., og hvor verbet
mangler) quoi; tenker han på? quoi pense-t
-il? (for n.)? quoi? hein? (i utrop) quoi!
comment. (= ikke sant)? hein? n’est ce pas,
sa han det, —? a-t-il dit cela, oui? se å (—),
om vi ... si nous . . .; så aprés? 6. (adver
bielt v. visse verber) feiler, koster, nytter
(osv.), se und. disse verber. B (i indirekte spørre
setn.) (som obj. og predikatsord) ce que, (v. inf.)
que; (styrt av pp.) quoi; (= hvilken, hvordan)
quel; der ce qui. 11. (relativt) (som obj.
el. predikatsord) ce que; (styrt av pp., mest)
ce . . . quoi; der (det som) ce qui; mer
(verre) er ce qui est plus (pis), qui plus (pis)
est; jeg tenker på ce å quoi je pense; jeg
tviler om ce dont je doute; etter jeg hører
(ser, tror) å ce que j*apprends (je vois. je crois).
111. (übest, rel.); som helst quoi que ce soit;
enn (el. så) (som obj.) quoi que (m. konj.);
( = hvilken enn), se hvilken 111 (enn); det enn
(el. så) er quoi que ce soit; der enn (el. så)
quoi que ce soit qui (m. konj.). I . enten
se enten.
hval baleine f.; ( = -art, -dyr) cétacé m. -barde,
se barde. -fanger (ogs. skip) baleinier m.
-(fanger)båt baleiniére f. -fangerredskaper in
struments mpl. du baleinier. -fangst péche f.
de la baleine.
hvalp petit (el. jeune) chien; fg. gamin m.;
-aktlg a. d’un petit chien; fg. malappris.
-e, få (kaste) -er faire ses petits.
hval|ross morse m. -rossfanger chasseur m. du
morse, -spekk lard m. de baleine. -tran huile f.
de baleine. -unge baleineau m. -åte clio m.
hvelv voute f. -e (forsyne m. hvelving) vouter;
(gjøre hvelvet) cintrer, bomber; seg se vouter.
-et a. vouté; (om panne) saillant; gjøre —,
se hvelve, velte, -ing voute f.; underjordisk —.
cave f., (grav-) caveau m.
hvem I. (spørrende) qui; der? qui va la?
qui vive! si meg som har . . . di(te)s-moi qui
a ... 11. (relativt) (som obj.) que, ( = som
helst) qui; (ett. pp.) qui; jeg velger jeg vil
je choisirai qui je voudrai. 111. som helst
qui que ce soit; enn qui que (m.
konj.; der enn qui que ce soit qui (m.
konj.).
hver (a.) tout, ( = især, enkelt) chaque;
(s.) chacun(e); (den), som tout homme (el.
toute femme) qui; dag tous les jours, chaque
jour; en skjefull time une cuillerée d’heure
en heure; annen tous les deux, de deux en
deux, de deux . . . Pun(e); -t femte skritt tous
les cinq pas, de cinq en cinq pas; og en tous
f

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free