- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
142

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - imperativ ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142 ingensinne
imperativ
gå fienden marcher contre (el. å) I’ennemi;
se ogs. gå (—)• lyset, se lys 1. 2. (om tid) (hen)
vers (aften le soir; kl. 3 (les) trois heures).
3. fg. ( = m. hensyn til, overfor) envers, pour;
høflig (grusom) poli (cruel) envers; se (være)
god ( —). vise erkjentlighet en montrer de la
reconnaissance pour q.; ettergivenhet en fai
blesse f. vis-å-vis de q.; utove grusomheter
exercer des cruautés sur. 4. (motsetning, -strid)
contre; tale —en (sin samvittighet) parler contre
q. (sa conscience); alle og enhver envers et
contre tous; han har n. denne mann cet
homme lui déplait; hva har De ham? qu’avez
vous contre lui? har De n. det? cela vous
déplait-il? (å innvende) y trouvez-vous å redire?
jeg har ikke n. det je n’ai pas d’objection
å faire, je ne m’y oppose pas; jeg har ikke n.
at De ... je ne vous empéche pas de (m. inf.);
hvis De ikke har n. det si cela ne vous déplait
pas; se handle 1, stride (—), stote (an mot),
stikk (—). 5. (i sammenligning med) au prix de,
auprés de; Deres onde er intet mitt votre
mal n’est rien auprés du mien. 6. (til gjengjeld)
for) contre, en échange de; (p. betingelse av)
& condition de, sauf av. være étre contraire;
(av en annen mening) étre d’un avis contraire;
lykken var ham la fortune lui était contraire;
være en (mishage en) répugner å q.; det er
meg å cela me répugne de; se gå (—)!
imperat|iv (mode) impératif m.; i å Fimpé
ratif. -ivisk a. impératif. -or imperator; (keiser)
empereur m. -orisk a. d’empereur.
imperfektum imparfait m. (konjunktiv du sub
jonctif); i å Ti.
implisere impliquer.
imponere imposer (en å q.). -nde a. imposant.
import importation f. -ere importer, -ør im
portateur m.
impotenls impuissance f. -t impuissant.
impregner|e impregner, -ing imprégnation f.
impresario impresario m.
improvis|asjon improvisation f. -asjonstalent
talent m. improvisateur (el. dMmprovisation).
-ator improvisateur m. -ere improviser, -ering
improvisation f.
impuls impulsion f.; gi -(en) til donner le
branle å.
imøtelgå (gjendrive) réfuter; (motsi) contre
dire, s’opposer å; (forslag) combattre; (påstand)
contester. -komme faire des avances å. -kom
mende a. prévenant, bienveillant. -kommenhet
esprit m. de conciliation; (vennlighet) bienveil
lance f. -se attendre; døden m. ro voir arriver
la mort avec calme; idet jeg -r ... dans I’aatende
de.
inadekvat inadéquat.
inappellabel sans appel.
inatt, se natt.
independentene les indépendants m.
inder Hindou, (ogs. om ikke innfødt) Indien m.
inderlig I. a. intime; (sterk, dypt følt) yif;
det er min -e overbevisning j’en ai I’intime
conviction. 11. av. (fortrolig, nøye) intimement;
(sterkt, dypt) profondément; glede seg se
réjouir de tout son coeur; le rire aux larmes;
se (_) gjerne, -het (fortrolighet) intimité; (øm
het) tendresse; f.; (dyp følelse) sentiment m.
intime (el. profond).
indeks index m.
Indi|a les Indes, Tinde f.; det engelske
Tinde anglaise. indier, se -aner(inne) Indien(ne)
s. indianer- (i smss.), indiansk indien. indier
se inder.
indigo indigo m. -blå, -blått bleu (m.) d Inde.
-plante indigotier m.
indikativ indicatif m.; i å Ti.
indirekte indirect (av. -ement).
indislere indiquer. -iebevis preuve tirée d’in
dices. -ium indice m.
indisk (sml. inder) hindou, indien.
indisponert mel gisposé.
individ individu m. individualisere indivi
dualiser, -sering individualisation f. -sme indi
vidualisme m. -st, -stisk individualiste m. & a.
-tet individualité f. individuell individuel.
indoeuropeisk, indo-européen; -germansk,
indo-germanique.
indre intérieur, (is. om årsaker el. sykdommer)
interne; det Afrika I’Afrique f. centrale, l’in
térieur m. de I’Afrique; de anliggender I’inté
rieur m.; de deler (av legemet) les entrailles f.;
uroligheter troubles intestins; verd valeur
f. intrinséque. indre s. intérieur m.; i sitt inté
rieurement. -departement ministére m. de I’ln
térieur.
indremisjon|sselskap société f. de la mission
intérieure. -ær missionnaire m.
inducere induire. -nde a. inducteur. induk|sjon
induction f. -sjonsapparat inducteur m. -sjons
elektrisitet électricité f. par induction. -tiv in
ductif.
industri industrie f. -arbeider ouvrier indus
triel, -drivende industriel (a. & m.). -ell a. indu
striel, -gren industrie f. -produkt produit m. de
Tindustrie. -ridder chevalier m. d’industrie. -ut
stilling exposition industrielle.
inerti inertie f.; -ens lov force f. d’i.
infam infame, -i infamie f. -t av. d’une rna
niére infame.
infanteri infanterie f. (i smss.) d’infanterie.
-st fantassin m.
infeksjon infection f. -ssykdom maladie con
tagieuse. infiser|e infecter. -ing infection f.
infinitiv (mode) infinitiv m.; i å I’infinitif.
-isk a. infinitif.
inflammlasjon inflammation f.; framkalle i
enflammer. -atorisk a. inflammatoire. -ere s’en
flammer.
influ|ensa influenza, grippe f. (infectieuse).
-ere influer (på sur).
inform|asjon, se undervisning, gi —(er), se
informere, -ator précepteur m. -ere donner des
lecons (i de; en å q.).
infusjonsdyr infusoire m. -orier infusoires m.
pl.
ingefær gingembre m. (i smss.) de g.
ingen I. s. personne (is. om et begrenset antall)
aucun; (i bokspr. ogs.) nul [alle m. ne ved verbet];
hvem har sagt det?—! qui a dit cela? per
sonne! kjenner meg personne ne me connait;
jeg kjenner je ne connais personne; av
brødrene (har sett meg) aucun des fréres (ne m’a
vu); aldeles (slett) —, som helst personne au
monde (med ne v. verbet). 11. a. ingen, intet
(el. som helst) 1. (v. subst. i entall) aucun,
(i bokspr. ogs.) nul; (is. v. stoffnavn og v. subst.
i flertall) pas de [alle m. ne ved verbet]; soldat
(var t. stede) aucun soldat (n’était present); han
har vin ( venner) il n’a pas de vin (pas
d’amis); gi meg noe salt; jeg ser intet (derav)
p. bordet donnez-moi du sel; je n’en vois pas sur
la table; tårer l pas de larmes! han kjenner
annen lov enn ... il ne connait d’autre loi
que; han har kreditt lenger (mer) il n’a plus
de crédit; han har så godt som kreditt son
crédit est nul; aldeles (slett) point de [med
ne v. verbet]. 2. (foran substantivert adj.)
(lykkeligere) aucun (el. personne) de (plus heu
reux); intet (smukt) rien de (beau); annen
aucun (el. personne) autre; intet annet rien
(d’)autre [alle med ne v. verbet]; det er annen
enn min bror ce n’est autre que mon frére;
han arbeider som annen il travaille mieux
que personne.
ingeniør ingénieur m.; X i. (militaire); -ene
X le génie; bli & entrer dans le (corps du)
génie. -korpset le (corps du) génie. -officer offi
cier m. du g. -park pare m. du g.
point du tout, pas le moins du
monde. nullement lalle m. ne ved verbet): han
er elskverdig il est bien loin d’étre (el. il n’est
rien moins du’)aimable. -sinne se aldri. som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free