- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
158

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - kjære seg ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kjøttøks
158
kjære seg
kjære seg om, se bry (seg om). »
kjæreste financé(e), futur(e) s. -brev lettre f. q
d’amour. -folk fiancés mpl. -ri amourette f. *
-sorg souci(s) m. (pl.) d’amour. k «komnenå -
souhait, agréable bienvenu. kjærlg I a. affec- s
tueux, tendre; (menneske-) chantable. n av. a
tendrement, avec tendressc -het amour m. (ii pl. t
undert. f.); (hengivenhet) affect.on (ørnhet) ten- -
dresse f. (til pour); (barnlig, sønnlig, datterlig) - c
niété (filiale); (kristelig) chanté f., fri
amour libre; - t. fedrelandet (Gud) amour de i
fa natrie (de Dieu); Guds - til .. . I’amour de i
DieupourT fatte - til se prendre d’affection i
Sur, Tendre en affection; - gjer blind d c
n’v a point de laides amours; gammel ruster (
ikke on revient toujours å ses premieres amours. -
kiærlighets- (i smss. = elskovs-, mest) d amour, <
se ogs. elskovs-. -brev billet-doux m. -drama
drame passlonnel. -erklæring déclaration f.
(d’amour). -eventyr aventure galante; ga p —• ]
aller en bonne fortune. -gjerning, se -verk.
-historier affaires galantes. -lykke bonheur m. i
que donne I’amour. -måltid repas m. fraternel:
(rel ) agape f. -plikt devoir m. de charité. -prøve ,
épreuvff de I’amour. -verk æuvre f. de charité. I
kjærtegn caresse f. -e caresser, faire des ca
reKjøbenhavn Copenhague f. -er(inne) habi
i-nnKe) s. de C. -sk de C. ...
kled (i bibl. stil): kjødet er skrøpelig la chair
pst faible. gå all -ets gang mourir; bli se faire
chair. -elig (sanselig) charnel; (i slektskapsforh.
mest) germain. søster sæur germaine; -e
foreldrl propres parents m. - arving hentier
m. du sang. het sensualité f.
kiøkemester chef m. de cusine.
kjøkken (ogs. = mat el. matlaging) cuisine f.;
kaldt —, se (kaldt) bord 1 kjøkken (i smss., ofte)
de cuisine. -avfall débris de mets, rogatons mpl.
-arbeid travail m. de cuisine; gjøre -arbeid faire
la c. -hage (jardin) potager m. -mødding amas
de débris, kjækken-mcedding m. -rekke dressoir
m. -skriver fg. tåte-au pot m. -saker, se tøy
-trapp escalier m. de service, -tøy ustensils mpl.
de cuisine, vaiselle f. -vask évier m.
kjøl quille f.; p. rett dans son assiette,
bringe p. rett redresser; komme p. rett
SC kjøl(
re)SS kjøling, kjøUghet. i morgen -en,
aften -en å la fralche.
kiøle v. rafraichir; (vin i is) frapper (de glacé),
f & fg. temperer (sin harme o. 1.) satisfaire.
-drikk boisson (t. syke: potion) rafraichissante.
-kar refroidisseur m. -rom chambre glacée.
kjølhalle (skip) abattre en caréne, carener;
(mann) donner la cale. -ing carénage m.; (straff)
neine f. de la cale.
kiølig a. 1. (sval) frais, frisquet; fg. froid; se
<—\ forhold, det er (vær) il fait frais (el.
frisauet). 2. (svalende) rafraichissant. -het frai
cheur, fg. froideur f. (luftning) frais m. brise f.
kjøling rafraichissement, refroidissement; (aften-,
n?øein;\.f(=-s)(s
ré)refroidir(ogs.fg.).n.sekjøle
kjøllsvin carlingue f. -vann sillage m.j I et
skips (ens) dans les eaux d’un navire (de q.).
kjønn 1. sexe m.; det smukke (svake) le
(beau) s., le s. faible. 2. gr. genre m.; av begge
des deux genres. k««j-^
kjønns|betegnelse marque f. du genre, -bøying
formation f. du feminin, -deler organes génitaux.
-drift instinct sexuel. -forskjell différence sexuel
le. -Ug a. sexuel. -los privé de sexe. # & 3s neutre.
-løshet absence de sexe, # agamie f. -organ
organe sexuel. -valg sélection sexuelle.
kjønrøk noir m. de fumée (el. å noircir).
kjøp (ervervelse) achat m., acquisition I.;
(handel, overenskomst) marché m.; slutte et
faire un marché; gi diminuer de prix, rabattre;
fg. céder mettre les pouces; for nodt a Don
marché; gå med i -et passer par-dessus le marché;
oven i -et par-dessus le marché, (hva mer er
aul plus est, (enda) encore; til -s å vendre.
kjepe acheter (av en å q.); her -s . . . achat de . ..;
_ seg fri se racheter; seg n. acheter qc, F
se payer qc; inn, se (gjore) innkjøp. opp
acheter, (i masse) accaparer; opp alt enlever
t„ut. en t. a gjore n. payer q. pour faire qc.
-kontrakt contrat m. d’achat. -lyst envie I.
d’acgeter. -lysten qui désire acheter, acheteur.
kjopelr acheteur, -euse (is. av større ting)
acquéreur, -euse s.; der er ingen (p. børsen)
il n’v a pas de preneur; (om vare) finne -e se
vendre bien; -sum prix d’achat. kjøpmann
commercant, (mindre) marchand, (større) nego
ciant m. kjøpmannslfamilie familie commercante.
-stand classe commercante. -stolthet orgueil
commercial. -varer marchandise f. -and esprit
m. mercantile. kjøp|slå (om n.) «re en marché
(pour qc), marchander (qc). -stad ville f. (de
province). kjøpstadslaktig de petite ville, pro
vinciel. -privilegium, -rettighet privilége m. d une
(el de la) ville, kjøpstevne s. marché m., roire I.
kjør: i ett sans discontinuer (el. désemparer);
(i ett trekk) d*une traite, d’affilée; han snakker
1 ett il ne déparle pas.
kjøre I. v. n. aller en voiture, en trameau;
rouler; (til et sted) aller (envoiture); veien er
ikke t. å (på) la route n’est pas practicable;
godt savoir bien conduire, (fort) aller bon
train; den -nde le voyageur, (kusken) le con
ducteur. 11. v. a. (varer) voiturer, charner; (hest,
vogn, en) mener, conduire; en t. stasjonen
conduire q. å la gare; han har kjørt oss godt
(fort) il nous a menés bon train; se ( en) tur.
111. (m. av el. pp.) fra en devancer q.; inn
v n. entrer (en voiture); v. a. faire entrer. (korn)
rentrer; inn i hv. (om jernbanevogner) se
téléscoper; med fire conduire å qua tre;
opp med (kanoner) ranger en bataille; fg. avan
cer; over en passer sur le corps a q., écraser q.
(sous les roues); på (en, n.) heurter contre,
(en vogn) accrocher, (om jernbanetog) tam
ponner;T (abs.) (skynde seg) faire rage; (kjøre
fortere) aller plus vite; slik som De -r på comme
vous y allez! jord på rapporter des terres;
kjør på! allez! til (en hest) dresser (a tirer
une voiture); ut sortir en voiture. kjøre|bane
manége m.; (p. gaten) chaussée. -bru pont m.
, carossable. -doning se kjøretøy, -hest cheval m.
de trait.
kjørel vase m. de bois.
kjører voiturier, charretier m.
kjøretur promenade f. (en voiture). -tøy voiture
f ; na eget avoir (son) équipage. -vei chemin
m. carrossable. kjør|ing, -sel omskr. mest m.
verb.: aller en voiture; (vare-) charnage m.
kjørvel # cerfeuil m. -suppe potage m. au c.
kjøter chien de rue; lg. maraud m. -aktJg
grossier (av. -iérement). .., ’«» i%.
kjøtt (ogs. p. frukt & fg.) chair (f ofte pl.),
(som mat) viande f.; av og blod en chair et en
os; det er mitt og blod c’est mon sang; -bein
os m. (ou il reste encore de la viande). -berg
masse f. de chair. -bolle boulette f. (de viande).
-dag jour gras. -ekstrakt extrait m. de viande.
-etende carnivore. farge couleur f. de chair.
-farget couleur de chair. -farse farce f. -full
charnu, (lubben) potelé; * pulpeux. -gaffel
fourchette f. de cuisine. -gryte pot m. au feu,
lengte ett. Egyptens -r regretter les oignons
d’Éevpte. -hammer rna Ulet m. -hue nigaud m.
-klump masse f. de viande; fg. se -berg. -kniv
couteau m. de cusine. -kvern hachoir m. -mat
viande f., gras m. -postei påté m. de viande.
-pølse saucisson m. -rett plat m. de viande.
-saft jus m. -skive tranche f. de viande. -spise
(nourriture de) viande f. -stabbe billot m. (de
boucher). -stykke morceau m. de viande. -suppe
bouillon, (finere) consommé m. -torg marché
m. aux viandes. -utsalg bouchene f. -varer
Hiharcuterie f. -øks hache f. de boucher.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free