Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - kvikksølvholdig ... - L
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
173 la
kvikksølvholdig
dans les veines. kvikksolv|holdig mercuriel. -kur
traitement m. au mercure. -oppløsning solution
mercurielle. -søyle colonne f. de mercure.
-termometer thermométre m. å mercure.
kvikke animer. opp encourager.
kvikne s’égayer; til revivre.
kvin cri aigu (el. percant): hurlement; (om
vind) sifflement m. -e pousser des cris aigus,
hurier; (om blest) siffler; -nde skrik, se hvin.
kvinkelere racler le violon (el. la guitare osv.).
kvinne femme f. kvinne- (i smss., ofte) de
femme(s). -barm sein m., gorge f. -bevegelsen le
mouvement féministe. -bryst mamelle f., sein m.
-født fils m. de femme, mortel. -hat haine f. des
femmes, -hater ennemi des femmes, misogyne
m. -herredømme domination f. des femmes.
-kjenner connaisseur m. du sexe. -kløkt intel
ligence f. d’une femme, -kunnskap connaissance
f. du sexe. -kjær qui aime les femmes, -kjønn
sexe m. (feminin), les femmes f. -Hg a. feminin;
(som sømmer seg for kvinnen) propre (el. natu
rel) aux femmes; -Hg læge femme f. médecin;
det evig -e I’éternel feminin. -Hghet nature f.
(el. caractére m.) de (la) femme; (unnseelse)
reserve (el. pudeur) feminine; hun mangler all
il lui manque tout ce qui fait la femme.
-menneske créature, pécore f. -ran, -rov enléve
ment, rapt m. -røver ravisseur m. -saken la
question féministe, le feminisme; tilhenger av
féministe s. -side ligne feminine, -sky qui
craint les femmes, -spørsmålet, se -saken, -venn
ami m. des femmes, kvinnfolk (kvinner) les
femmes.
kvint J & X quinte; (streng p. fiolin) chan
terelle f. -essens quintessence f. -in (vekt) cinq
grammes. -ert quintette m.
kvist I. (gren) rameau; (i ved) næud m. 11.
(øverste etasje) mansarde f., grenier m.; bo p.
-en loger sous le toit. -beboer babitant m. de
la mansarde.
kviste élaguer, émonder. -t noueux. kvistkam
mers, -værelse mansarde f. -leilighet étage m.
mansarde. -vindu fenétre f. de mansarde.
kvitr|e gazouiller. -ing gazouillement m.
kvitt quitte; bli (være) n. étre quitte (el.
débarrassé) de qc; nå er vi nous sommes
quittes, nous voilå quitte å quitte; (spUle)
el. dobbelt (jouer å) quitte ou (å) double; kvitte
compenser; av, déduire, retrancher. kvitter|e
acquitter; hvorfor -s pour acquit. -ing quit
tance f.; (bevis) recu m.; mot sur quittance.
kvitter gazouillement m.
kvo|ta(del) quote-part f. -tient quotient m.
kykeliky coquerico m.
kyklop cyclope m. -isk cyclopéen.
kyle ficher.
kylle (trær) rabaisser, écimer.
kylling poulet, (ut. fjær) poussin m. -hode fg.
tete f. de linotte. -høne (poule) couveuse f.
-steik poulet (roti).
kyndelsmess (2. febr.) la Chandeleur; la Purifi
cation.
kyndig a. expérimenté, expert; (dyktig) habile;
i verse dans; m. hand de (el. d’une) bonne
main. -het expérience, pratique f.
kyni|ker, -sk cynique m. & a. -sme cynisme m.
kyper encaveur; (v. utsalg) déchargeur m. de
vin.
Kypern I’ile f. de Chypre. -vin m. de C.
kyraser cnirassier m. kyrass cuirasse f.
kyraså curacao m.
kyrr a. tranquille, paisible.
kyse s. capeline f.
kyse v. effrayer, effaroucher.
kysk chaste (av. -ment), -het chasteté f.
-hetsløfte væu m. de chasteté.
kyss baiser m.
kysse en embrasser q. (p munnen sur la
bouche); n. baiser qc, fg. (om vannet, vin
den) caresser qc; hv. s’embrasser; ens
tårer bort essuyer les larmes de q. par ses bai
sers; p. fingeren envoyer un baiser (el. des
baisers) å. -syk (pers.) baiseur, -euse s.
kyss|hånd: med avec le plus grand plaisir.
-ing embrassements mpl.
kyst c6te f. -båt, -farer, -fartøy caboteur m.
-batteri batterie f. de cote. -befolkning popula
tion f. maritime, -boer habitant m. du littoral,
-by, ville f. maritime, -dampskip vapeur m. de
cote. -fart cabotage m.; (ogs. m. damper) navi
gation cotiére. -fiske péche f. de la cdte. -fyr
phare m. de la cote. -handel cabotage m. -land
littoral m., cote f. -linje Ugne f. de la cote.
-los (pilote) cotier m. -rev récif m. de la cote.
-strekning littoral m. -vakt garde f. de la cote.
-vern (festningsverker) fortifications f. maritimes;
défense f. de la c&te (el. des cotes).
kyt vanterie f. -e se vanter.
ke queue f.; i å la queue; stå i faire
queue.
kolle (våpen) massue f.; (verktøy) maillet m.
-formet en (forme de) massue.
køllert pourpoint, buffle m.
Køln Cologne f.
køy(e) hamac m., (fast) couchette f.; til køys
dans son hamac; gå t. køys gagner son hamac,
(gå t. sengs) se coucher, F se mettre entre les
dråps, køyeklær fourniment m. de hamac.
køyte s. hutte, baraque des bucherons.
kål chou m.; (som føde) choux mpl.; gjøre
på venir å bout de. -bed planche f. de choux.
-blad feuille f. de chou. -hage plantage m. å
choux. -hode tete f. de chou (ogs. fg.). -orm
chenille f. -rabi, -rot chou-rave m., (som mat)
choux-raves mpl. -stokk trognon m. de chou.
-suppe soupe f. aux choux, potage m.
kåpe manteau m. dekke m. kjærUnhetens
couvrir du m. de la charité.
kår condition f.; se føderåd, leve i gode
étre aisé; leve i dårlige (små) étre dans la
gene; trange etat géné; leve i trange vivre
petitement; usle misere f.
kårde épée f. (i smss., mest) d’épée, de Pépée.
-dusk dragonne f. -geheng (skulder-) baudrier
m.; (liv-) ceinture f. -knapp pommeau m.
(d’épée). -stikk, -støt coup m. d’épée. -stokk
canne f. å épée.
kår|e élire (t. konge roi), -ing élection f.
kåt pétulant, malin; (overgiven) folåtre, es
piégle; en gutt un petit espiégle; en munn
une méchante langue; en jente une gamine.
-het (sml. kåt) pétulance, malice; espiéglerie f.
-munnet a. bavard, indiscret; et -munnet barn
un enfant terrible, -munnethet incontinence f.
de langue.
L
seiv og andre) uttrykkes v. imper.: la oss gå
L, 1 L, 1 f. el. m.
labyrint labyrinthe m. -isk labyrinthique. partons]; la meg tale laisse(z)- moi parler;
ladd s. chausson m. la ham reise (tillatelse) laisse(z)-le partir! (få
la el. lade (&., |, skytevåpen) charger. ham bort) fait(te)s-le partir! (= han skal reise
la(te) (m. Inf.; tillate, ikke hindre) laisser; el. må gjerne reise for meg) qu’il parte! seg
få t. å virke) faire; [la oss (i oppfordring t. seg overtale se laisser persuader; seg sy en vest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>