Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - Laban ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Laban 174 landarmé
se faire faire un gilet; denne bok -r seg lese ce
livre se laisse lire; se ( —) bli (I), fare, falle, få.
gå (i fred) laisser en paix; se gang (1). la gå!
soit! å la bonne heure! se (for denne) gang (3).
la det gå som det vil! laisse(z) aller la chose
comme elle voudra! det -r jeg enda gå passe
pour cela; —en (vind) gå låcher un vent; se
( —) hente, hore. n. ligge (el stå) laisser qc;
la det ligge (stå)! n’y touchez pas! Ugge
( = oppgi) laisser lå; skjegget stå laisser pous
ser la barbe; se ( stå) apen (1). n. være,
være med n. s’abstenir de qc.; la (det) være!
la være m. det! laisse(z) cela! det skal jeg nok
være je n’en ferai rien, (vokte meg for) je
m’en garderai bien; være å gråte ne pas
pleurer; vil du (værsgo) være å veux-tu
pas . . .; jeg kan ikke være å je ne peux pas
m’empécher de; jeg kan ikke det være c’est
plus fort que moi; en være i (fred) laisser q.
tranquille; en være alene laisser q. (seul);
la så være! soit! la så være at supposons que
(med konj.).
Laban (navn) Laban; fg. drole, chenapan m.;
doven grand fainéant; lang grand escogriffe.
labank traverse f. de bois.
labb patte f.; suge p. -en fg. tirer le diable
par la queue.
labbe, trotter trimer. -harv extirpateur, ar
rachoir.
labbelensk argot m.
laber kuling petite brise.
laborajnt chimiste m. -torium laboratoire m.
lader (fakter) gestes mpl., maniéres fpl.
ladning 1. & (handling) chargement m.; (gods)
cargaison f.; ta inn faire son chargement.
2. (av. el. i skytevåpen el. elektrisk batteri)
charge f. [p. kommando å volonté; p. telling en
(quatre) temps ]; trekke -en ut débourrer (le fusil).
laft angle m. d’assemblage d’un édifice de
bois.
lag 1. couche, (géol. ogs.) assise, stratification;
(av murstein) assise f.; (av ved) pile f. 2. &
(rad kanoner) bordée f.; gi det glatte donner la
b. 3. (selskap) compagnie f.; slå med se mettre
de la compagnie, de la partie. reise i med
voyager de compagnie avec q.; slå seg i med
entrer en relation, faire cause commune avec q.;
skille rompre avec q. stå ved lag étre en vigeur.
(gilde) festin m.; se gi (seg i med) gi sitt ord
med i -et, donner son avis. 3. hvor p. —? ou ca ?
jo p. det par exemple; på kl. 8 å huit heures
ou å peu pres. 4. (måte, skikk; stemning) ha godt
med n. savoir comment s’y prendre, F avoir
le true; det er ikke noe på det ce n’est pas
ce qu’il faut; i største -et presque trop grand
se godlag. lag|deling (geol.) stratification f.
-delt disposé par couches, (geol. ogs.) stratifié.
laga (så 1.) destiné, arrété par le destin.
lage: av hors de son assiette, (i uorden) en
désordre; bringe av brouiller, déranger; han er
(rent) av il est toqué; i dans son assiette,
(i orden) en ordre; sette i lag(e) (i orden) redresser,
(i stand) reparer.
lage v. (tilberede) faire; (danne) former, ar
ranger; i stand (igjen) reparer; n. til
preparer, appréter, (mat) accommoder; seg
til å s’appréter å.
lage v. (legge i lag) empiler; (ved, ogs.) enchan
teler.
lager magasin, entrep6t, (varer) fonds m. (de
commerce); ha (lenge) p. avoir (mettre) en
magasin; ha et vel assortert étre bien assorti;
føre et stort av avoir de grandes provisions de.
laget a. (kunstig) artificiel; ord mot m.
factice. lagkake gåteau viennois.
lagnad se skjebne.
lagre emmagasiner. (vin) enchanteler.
lagrett jury m. consultatif; -smann membre
d’un jury; jure m.
lags: være til for en plaire å q.
lagune lagune f. -rev récif m. de lagunes.
lagvis par couches, (ogs. i kjøkkenspråket) par
lits; legge disposer par couches (el. par lits).
lake s. saumure f. lake v. mettre en saumure.
-agurk cornichon confit.
lakei laquais, valet m. de pied.
laken drap m. (de lit), -lerret toile f. pour
draps.
lakk (ferniss) laque; (t. forsegling) eire f. d’Es
pagne; en stang un båton de eire d’E.
lakke (forsegle) cacheter; (fast) attacher
avec de la eire d’Espagne; igjen (til) boucher
avec de la c. d’E.
lakke (gå smått) aller tout doucement; det -r
mot kveld le jour décline; det -r mot enden la
fin s’approche; det -r mot enden m. dette ar
beid cet ouvrage tire å la fin.
lakker|e laquer, vernir; -te stovler bottes ve
nies; -te varer laques mpl. -er vernisseur, la
queur m. -ing vernissage m.; (ferniss) vernissure
f. lakk|farge laque m. -ferniss laque f.
lakonilsk laconique (av. -ment), -sme laco
nisme m.
lakris réglisse f. -stang båton m. de r.
laks saumon m.
laksativ laxatif, purgatif m.
lakse|farget (rouge) saumon (übøy.). -fiske
péche f. du saumon. -garn filet m. pour prendre le
saumon. -gard avaloire f. -trapp escalier m. de
saumons.
lakserje, se purger, prendre un laxatif. -ing
purgation f. -middel, -olje se laksativ.
lakune lacune f., vide m.
la-la: så (comme ei) comme ca.
lall|e bégayer, balbutier. -ing begaiement m.
lam s. agneau m.; så from som et doux
comme un a.; få agneler; -met mitt (kjæleord)
mon bichon, ma bichonne.
lam a. perclus, paralyse (i, på de), paralytique;
- i den ene siden hémiplégié.
lama (buddhistisk prest) lama m.
lama i lama m. -ull poil m. de 1.
lamell lamelle f.
lamenter|e se lamenter. -ing lamentations fpl.
lam | het paralysie f. -me paralyser (ogs. fg.).
lamme (få lam) agneler.
lamme- (i smss. ofte) d’agneau. -bog éclanche
f. -gribb vautour m. des agneaux. -kjøtt de
I’agneau, du mouton m. -kjøttsuppe soupe f. au
cou de mouton.
lammelse paralysie f.
lampe lampe f.; se kulørt, fylle -n récharger
la 1. -fabrikant lampiste, fabricant m. de lampes,
-glass verre m. å (el. de) lampe, -kuppel globe m.
-lys lumiére f. de lampe, -olje huile f. de 1. -os
fumée f. de 1. -pusser lampiste m. -skjerm abat
jour m. -sot noir m. de lampe, lampett applique
f. -arm branche f. (d’applique). lampeveke
méche f. å (el. de) lampe.
lamslå paralyser,
land terre f.; (rike, bygd) pays; (fedreland) pays
m., patrie f.; et stykke un terrain; -et (mots.
byen) la campagne; fast terre f. ferme; flatt
pays plat; høyt (lavt) terre f. haute (basse); det
hellige la Terre-Sainte; legge fra démarrer;
i å terre; gå i déharquer; komme i —des
cendre å terre, aborder; sette i mettre å terre,
déharquer; her i -et dans ce pays; i fjerne
dans les climats lointains; i alle (riker og) en
tout pays; en by inne i -et une ville de I’inté
rieur; op(pe) i -et bien a vant dans les terres;
over par terre; fartøyet står på (tørt) le
båtiment est å sec; sette p. échouer; p. -et
(mots. i byen) å la campagne; ligge p. -t étre en
villégiature; legge seg (reise, ta) (ut.) p. -et aller
å la campagne, (for sommeropphold) aller en villé
giature; nærme seg til gagner la terre, (om
fisk) terrir; legge t. —, se lande. t. -s par terre;
t. -s og t. vanns sur terre et sur mer, par terre et
par eau; her t. -s dans ce pays-ci, chez nous.
land;adel noblesse f. de campagne. -avståelse
cesrflon f. d’une terre, -armé, se landhær.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>