Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - livlighet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
livlighet 184 londonsk
s’animer; fantasi imagination vive; ferdsel
mouvement animé; gate rue fréquentée (el.
vivante). 11. av. vivement, avec animation.
-lighet vivacité f.; (bevegelighet, avveksling)
mouvement; (ildfullhet) feu m., chaleur f. -læge
médecin m. ordinaire (du roi), -løs sans vie,
inanimé. -loshet absence de vie; fg. (ogs.) inani
mation f. -mor matrice f. uterus m.
livré livrée f. -kledd portant 1.
liv|redd qui craint pour sa vie, låche -rem cein
ture f. -rente rente viagére. -rett plat m. de
prédilection.
livsalig a. (elskelig) aimable; (yndig) doux.
-het (sml. livsalig) amabilité; douceur f.
livs|anskuelse(r), -betraktning maniére f. de
regarder la vie. -arving héritier (naturel), enfant
m.; få -arvinger faire lignée. -bane carriére f.
-betingelse condition vitale, -bilde scene f. de
la vie reelle, -eliksir élixir m. de longue vie.
-erfaring expérience f. (de la vie); min l’e. de
ma vie. -fare danger m. de mort; være (sveve) i
étre en d. de m.; styrte seg i s’exposer
å périr; m. au péril de ma (el. ta osv.) vie.
-farlig a. tres dangereux, grave, -forhold cir
constances fpl. de la vie. -fornødenhet besoin
m. de la vie. -forsikre seg se faire assurer.
-forsikring, -forsikringsanstalt assurance f. sur
la vie. -forsikringsselskap compagnie f. d’assu
rance sur la vie. -funktioner actions vitales.
-førsel vie, maniére f. de vivre. -gjerning, se
-oppgave, ens -gjerning Fæuvre f. de la vie de q.
-glad heureux de vivre. -glede joie f. de vivre.
-historie histoire f. de la vie. -kall vocation f.
-kilde source f. de vie. -kraft force vitale,
vigueur f.; full av plein de vie. -kraftig
vigoureux. -lede dégout m. de la vie. -ledsager
(inne) compagnon m. (compagne f.) de vie.
-lykke bonheur m. (de la vie), -lyst attachement
m. å la vie; se -glede, -løp cours m. de la vie.
-mot courage m. -nytelse jouissance f. de la vie.
-oppgave tåche f. (el. but m.) de la vie; sette
seg n. som prendre qc. å tåche. -opphold
subsistance f.; tjene sitt gagner sa vie. -pust
souffle m. de vie. -sak, se velferdssak, -stilling
position f. (sociale), etat m. -straff peine f.
de mort; und. sous p. de m. -syn maniére
de regarder la vie. -tegn signe m. de vie. -tid
temps m. de la vie; for (på) pour la vie,
(jur.) å perpétuité. -trett las de vivre. -trett
het, se -lede. -tråd: hans le fil de sa vie.
livstykke corps de jupe, corset m. livs|vandel
vie, conduite f., mæurs fpl. -varig perpétuel, å
vie. -varme chaleur vitale, -vilkår, se -forhold,
-betingelse. -vekkende stimulant. -ytring mani
tak: ta lutter. -trygding se livsforsikring.
liv|vakt garde f. du corps; den franske la
garde-francaise; en soldat av den fr. un
garde-francaise. -øre se føderåd.
ljom écho m. retentissement m. -e repeter
le son, retentir.
ljore s., se røykhull.
ljå faux f. -orv manche m. de f.
lo (p. klede) laine f.
lo (el. luv) & lof m.; ha -en avoir I’avantage
du vent; holde -en tenir le lof; ta -en fra en
gagner le vent; fg. ta luven fra en I’emporter
sur q. lovart (siden) le bord du vent; til a
vent; holde seg t. tenir le lof.
lodd (vekt- el. ur-) poids; (t. å prøve om n.
er loddrett) plomb m.; (vektenhet) demi-once
f.; stå 1 étre å plomb; & hive -et jeter le p.
lodd (ogs. i lotteri), partage; (skjebne, ogs.)
sort m., destinée f.; lykkelig sort heureux;
sørgelig destinée malheureuse; -et traff ham
le sort lui est tombé; få n. som sin recpvoir
qc. en partage; han har ikke fått den dårligste
il n’a pas été le plus mal partage; kaste
(trekke) (om n.) tirer (qc.) au sort; han har
vunnet det store il a eu le gros lot; falle i
ens étre le sort de q.; det er falt i min å
mon sort a été de (m. lnf.).
lodde ut mettre en loterie.
lodde s. (fisk) lodde m.
lodde I. (prøve om n. er loddrett) plomber;
& sonder. 11. (lodde sammen) souder, (m. bly)
plomber, -bolt fer m. å souder. -lampe lampe f.
å souder. -metall, -middel soudure f. loddkast
•& sondage m.
lodden velu (ogs. #), poilu; (dunet) duveté;
(om tøy) å poil; vende det lodne ut (fg.) montrer
les (grosses) dents.
lodding I. (for å prøve om n. er loddrett)
prise f. de I’aplomb; & sondage m. 11. (av me
tall) soudure f., (m. bly) plombage m.
loddkasting, se loddtrekning.
loddjline fil m. å plomb; & ligne f. de sonde.
-rett vertical (av. -ment), perpendicuiaire (av.
-ment); av. (ogs.) å plomb. -retthet verticalité,
perpendicularité f.
loddseddel billet m. de loterie.
loddskudd fond m.
loddtrekning tirage m. (au sort).
loffe & lofer; loff! (au) lof!
loft (i hus) grenier; loft(s)- (i smss., mest)
de grenier. -kammer, -rom grenier m.
logaritme logarithme m. -regning calcul m.
logarithmique. -tabell tables f. logarithmiques.
logg loch m. -bok journal m.
logge jeter le loch. -maskin sillométre m.
loggline ligne f. de loch.
logik|er logicien m. -k logique f.; stridende
mot all illogique. logisk logique (av. -ment).
logjerrig a. ravier, ardent.
logr|e remuer la queue (til, for devant); —for
en (fg.) flagorner q. -ing remuement m. de la
queue; fg. flagornerie f.
lokal-, (i smss.; mest) local. -bane chemi de
fer regional, lokal|e local m.; (sal) salle f.; (bu
tikk) magasin; (kontor) bureau m. -isere loca
liser. -itet localité f.; -itetene (i hus) les étres m.
lokk, et (f. eks. kiste-) couvercle m.
lokk (hår-) boucle f.
lokke seg (om hår) se boucler; -t hår che
veux bouclés.
lokke (bore hull i) percer, trouer.
lokke (friste) tenter; la seg av n. se laisser
tenter par qc, (til seg) attirer; (m. lokkemat, ogs.
fg.) allécher, amorcer; (m. lokkepipe el. plystring)
piper; (om hanfugl) hunnen appeler sa fe
melle; n. fra en soutirer qc. å q..; i bak
hold attirer dans une embuscade; en til å
engager q. (par de belles paroles) å; n. ut
av en arracher (el. tirer) qc. de q. -fugl appe-
Jeur, appeau m.; fg. canard privé.
lokkehode tete f. å cheveux bouclés.
lokke|mat, -middel leurre, appåt m., amorce f.
-nde a. attrayant, séducteur. -pipe appeau, pi
peau m.
lokomo|bil locomobile f. -tiv locomotive f.
-tivfører mécanicien m.
lokum cabinet m. (d’aisances); gå p. aller
quelque part (el. aux lieux).
lom (fugl) plongeon m.
lom (åre-) genou m. (d’aviron).
Lombardi la Lombardie. -sk lombard.
lomme poche f.; betale av sin egen payer
de sa p.; ha penger p. -n avoir la p. bien remplie;
putte (stikke) n. i -n (ogs. fg.) empocher qc;
ha en i sin tenir q. dans sa manche; være i
-n p. en étre dans la manche de q. lomme- (i
smss., ofte) de poche. -bok (t. opptegnelser)
agenda, carnet m.; (t. penger) portefeuille m.
-flaske gourde f. -kniv couteau de poche; (penne-)
canif m. -kompass compas portatif. -penger
argent m. de (la) poche; mine (månedlige)
mon mois. -tyv voleur å la tire, pickpocket m.
-tyveri volerie f. (enkelt: vol m.) å la tire; begå
et faire la tire. -tørkle mouchoir m. (de
poche). -ur montre f.
London Londres m. -er habitant de Londres,
tondonien m. londoner- (i smss., londonsk de
Londres, londonien.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>