Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - mudderpram ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mudderpram 205 murring
f. -pram marie-salope f. -spann godet m. mudre,
opp (rense) curer; (gjøre mudret) troubler;
-t a. bourbeux.
muffe manchon m.; være v. -n étre en fonds.
-dise miton m.
mugg moisissure f.; (hestesykdom) grappe f.
mugge s. pot m., aiguiére f.
muggen moisi; (gretten) rechigné; lukt
(smak) odeur f. (gollt m.) de moisi, relent m.;
bli (se) moisir; (gretten) rechigner. -het
moisi m.; (grettenhet) humeur f. grognon. -t av.
lukte (smake) sentir le moisi.
mugne (se) moisir.
Mubamed Mahomet. -aner mahométan m.
-anisme mahométisme m. -ansk mahométan.
mukk, se kvekk, (jeg vil) ikke (høre) et
pas un mot; ikke si et ne dire mot. -e gronder,
grommeler; -r du? ne raisonne pas! -ing gronde
ment m.
mulatt(inne) mulåtre s.
muld se mold.
mul|driver muletier m. -dyr (grand) mulet.
mule s. (munn) bouche f., (h. hest, is.) nez,
(is. h. kveg) mufle m. mule v. (sur-) faire la
moue (til en å q.), bouder (til en q.). -pose sachet
m., musette f.
mulesel (petit) mulet, bardot m.
mulig I. a. possible; éventuel; alle -e midler
tous les moyens possibles; jeg ønsker Dem alt
godt je vous souhaite tout le bien possible;
den -e fare le danger éventuel; det er meget
cela est bien possible, cela se peut bien;
er det —? est-il possible? se peut-il? ( = det
er da ikke —?) allons done! par exemple!
er det annet? pourrait-il en étre autrement?
(å gjøre annet) le moyen de faire autrement?
gjøre rendre possible, permettre; han gjør
det for meg å reise il me donne la facilité
de voyager; så mange (meget) som autant
que possible; så mange (så få) bøker som le
plus (le moins) de livres possible; han er så
dum som (det) vel (er) il est on ne peut plus
sot; så snart som le plus tot possible, au
plus tét; det minst -e le moins possible; inn
skrenke t. det minst -e réduire au minimum;
den minst -e fare le moins de danger possible.
11. av. -ens peut-étre, (i beg. av setning, ogs.)
peut-étre que; hvis si par hasard, muligl
gjøre, se (gjøre) mulig (I). -het possibilité (av,
for de); (en mulig ting) chose possible; (mulig
tilfelle) éventualué f.; (for hell) chance f.
(de succes); fjern futur contingent; der er
en (fjern, svak) for det cela n’est pas (tout
a fait) impossible; jeg ser ingen for å (m.
inf.) je ne vois pas le moyen de, (m. hel setning
for at) je ne vois pas comment.
mulkt amende f. -ere mettre å Pamende;
en -ert amendé. -ering condamnation f. å
I’amende.
mulm obscurité f., ténébres fpl.; i og
mørke dans les plus profondes ténébres.
multiplikand multiplicande m. -kasjon multi
plication f. -kasjonstabell tableau m. de mulii
plication. -kator multiplicateur m. -sere multi
plier (med par), multiplum multiple m.
multum (tøy) molleton m.
mumie momie f.; forvandle(s) t. en (se)
momifier. -aktig qui ressemble å une momie.
mumle murmurer (mel. tennene, i skjegget
entre les dents), grommeler; man -r om det
on en parle tout bas.
mundering habillement, uniforme m. -ssaker
effets mpl. d’habillement.
munisjon munitions fpl.
munk moine, religieux m. munkejcelle cel
lule f. -drakt, -klær habit monacal. -gang
cloltre; (underjordisk) couloir m. souterrain.
-hette capuchon, capuce. -kappe, -kutte froc
m. -kloster couvent (d’hommes), monastére m.
-latin latin m. de couvent. -liv vie f. monastique.
-løfte væu m. monastique; avlegge (gjøre)
prononcer ses væux. -orden ordre m. monasti
que. -skrift (écriture f.) goihique m. -stand
etat m. monastique. -tukt discipline f. monastique.
-vesen institutions fpl. monastiques, (ofte ned
settende) monachisme m. -ånd esprit monacal.
munker (kake) beignets mpl.
munn bouche f.; -en står aldri stille p. ham
il ne déparle pas; bruke (skjelle ut) quereller;
bruke -en, la -en løpe babiller; få -en (ens —)
p. glid délier sa langue (la 1. å q.); ha en liten
avoir la bouche petite; ha en skitten
avoir la gueule ferrée; han har en uforskammet
c’est une mauvaise langue; holde tenir
sa langue; holde ren tenir bouche close;
han har vondt for å holde la langue lui dé
mange; lukke -en p. en réduire q. au silence, F
fermer le bec å q.; -en full låcher les grands
mots; av hans egen de sa propre bouche;
ordet falt (slapp) ham ut av -en le mot lui est
échappé; ha det mest i -en étre un grand diseur;
snakke en etter -en parler au gré de q.;
fra til de bouche en bouche; legge en
ordene i -en dicter å q. ce qu’il doit dire, em
boucher q.; snakke i -en på hv. parler tous
(om to: tous les deux) å la fois; med apen
la bouche béante; smere en om -en donner å
q. Peau bénite (de cour); slå seg seiv på -en
se donner un dementi; føre (sette) glasset til -en
porter le verre å la bouche; sette trompeten f.
-en enboucher la trompette. -bitt (et) embou
chure f. munne ut se décharger (i dans); (om
vei, gate & fg.) aboutir (i å).
munnlfull bouchée, (slurk) gorgée f.; ta n.
i en ne faire qu’une bouchée de qc. -harmonika,
-harpe guimbarde f. -hell adage m., (yndlings-)
locution favorite. -huggeri chamaillerie f.
-hugges se chamailler. -huie cavité orale.
munning bouche f.; (til avløp) orifice m.; (dal-)
entrée; (elve-) embouchure f. munn|kåt bavard,
indiscret. -kåthet bavarderie, indiscrétion f.
-kurv museliére f.; gi en hund (fg. en) på
museler un chien (q.); m. (på) muselé. -lær
bagou(t) m.; ha (et godt) avoir du b. -skjenk
échanson m. -smak essai m. -spiss bouquin (m.
-stykke (p. bissel, blåseinstrument) embouchure
f., (p. horn, fagott) bocal, (p. fløyte) bec m.;
(på kanon) volée f.
munnsvær propos mpl. en Pair, verbiage m.
munnsyke aphte m.; munn- og klovsyke
fiévre aphteuse. munn|vann (medikament) gar
garisme m. -vik coin m. de la bouche.
munter gai, enjoué; gjøre —, se muntre,
-het enjouement m., gaieté; (pari.) (latterut
brudd) hilarité f. muntlig I. a. de vive voix,
verbal, (især om eksamen, lov, overlevering,
testamente, undervisning, vitneutsagn) oral. 11.
av. de vive voix, verbalement. muntre (opp)
égayer, émoustiller; seg, se more (seg).
mur mur m., (især sterk) muraille f.; (om
givende) enceinte f.; stå fast som en étre
comme une muraille; tie som en ne pas
desserrer les dents. -arbeid maconnerie f. -brekker
bélier m. -brokker décombres mpl. mure
maconner; m. leir og strå bousiller; inn
murer; (til straff) emmurer; inne emmurer;
opp construire, elever; igjen (til) murer,
(et hull) boucher. murer (ogs. fri-) macon m.
murer|arbeid maconnerie f. -gutt, -lærling
apprenti m. macon. -handlanger aide-macon m.
-handverk metier m. de macon. -lære: sette i
mettre en apprentissage de maconnerie.
-svenn compagnon m. macon. murgrus gravois
m., gravats mpl. muring maconnage m. mur|kalk
mortier m. -krans cordon m., (takket) créneaux
mpl.
murmeldyr marmotte f.; fg. ours m.
mur|mester maltre m. macon. -pusser appa
reilleur m.
murr|e gronder; det -r i tennene hans les
dents lui élancent. -ing grondement m.; i
tennene élancements mpl. des dents.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>