Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - måltrost ... - N
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
måltrost 208 nakkespeil
måltrost grive f. chanteuse.
måne lune f.; tro (innbille en) at -n er gjort
av en grønn ost croire (faire croire å q.) que
les vessies sont des lanternes; ha (p. issen)
avoir la tete chauve. måne- (i smss., ofte)
de la lune.
måned mois m.; i denne ce m.(-ci); den
første (annen, tredje) i denne le premier
(le deux, le trois) de ce m.; (i) forrige (neste)
le m. passé (prochain); om en -s tid dans I’espace
d’un m.; en tre -ers tid quelque trois m.; en
halv (halvannen) deux (six) semaines. -lig I.
a. mesuel. 11. av. tous les mois, par mois.
måneds i betaling mensualité f. -dag: -en etter
å un mois de date. -lov campos m. -lønn salaire
(gasje: traitement) mensuel, mois m.; utbetale
payer le mois. -penger mois m. -rose rose f.
de tous-les mois. -skrift revue mensuelle. -vis
par mois.
måne i fase phase f. de la lune. -formørkelse
éclipse de lune. -klar, -lys éclairé par la lune.
-lys s. clair m. de lune. -observasjon observa
tion f. lunaire. -rand limbe m. de la lune. -ring
aréole f. -skifte phase de la lune, lunaison f.
-skinn clair m. de lune; i au clair de la 1.
-skinnsnatt nuit éclairée par la lune. -skinns
stykke effet m. de (clair de) lune. -syke lunatisme
m. -år année f. lunaire.
måp|e badauder; på, se glo på. -ing badau
derie f.
mår mart(r)e f. -skinn martre f.
måse i, se måke.
måte maniére facon; (framgangs-) méthode
f., procédé m.; (måtehold) mesure, modération f.;
gr. (modus) mode m.; betingende le condition
nel; hans (sedvanlige) å være på sa maniére
d’étre habituelle; det er m. hans dyktighet
habileté n’est pas prodigieuse; det er m.
allting il y a une limite å tout; han har en egen
å tale på il a une maniére particuliére de
parler; holde garder la mesure; (i mat og
drikke) étre sobre; holde med moderer;
i alle -r de toutes les facons, sous tous les rap
ports; i like pareillement, de méme; takk,
i like —! et vous pareillement! ikke i minste
pas le moins du monde, nullement (med ne v.
verb.); med avec mesure, modérément;
over all excessivement; på den(ne) de
cette maniére; p. alle mulige -r de toutes les
maniéres possibles; p. en (viss) d’une certaine
maniére, en quelque sorte; p. én (i én betyd-
ning) en un sens; p. (en) annen d’une autre
maniére, autrement; p. en litt annen de
facon un peu différente; p. (den) en(e) el. (den)
andre -n de facon ou d’autre; p. beste au
mieux; p. hvilken de quelle maniére, com
ment; hvis det p. noen er mulig si toute
fois cela peut se faire; p. ingen nullement
(med ne v. verbet); det kan jeg ikke p. noen
mulig cela m’est absolument impossible;
p. min å ma maniére; p. rette bien; p. en
sådan at, se så 1 (at); p. samme de méme,
de la méme maniére; til avec mesure, modéré
ment. måte|hold modération; (i nytelse) tempé
rance f.; vise se moderer, -holden(de) modéré,
(i nytelser) tempérant. -holdsforening associa
tion f. de tempérance. -lig I. a. (middelmåtig)
médiocre, (om formue) modique. 11. av. médiocre
ment. -lighet médiocrité f.
måtte 1. (være nødt til) devoir, (ofte ogs.
uttrykt v. det upers.) falloir; jeg må gjøre det
je dois (el. il faut) le faire, il faut que je le fasse;
en må gjøre det il faut le faire; jeg har -t det
je n’ai pas pu faire autrement; jeg le da jeg
så ham je n’ai pas pu m’empécher de rire eti
le voyant; De må vite (= jeg må si Dem) vous
saurez; De må vite ( = De vet ut. tvil) vous
savez sans doute, vous n’étes pas sans savoir;
det må jeg tilstå il faut I’avouer, je Pavoue;
det må man si il est vrai de (le) dire; det må
være så cela doit étre, il faut qu’il en soit ainsi;
det må til il le faut bien; jeg må inn (ut, opp,
ned, hjem) il faut que j’entre (que je sorte,
monte, descende, rentre); det må han om c’est
son affaire, cela le regarde. 2. (t ill atel s e,
innrømmelse) pouvoir, avoir la permission (el. le
droit) de; må jeg by Dem . . . puis-je vous offrir;
må jeg be Dem komme opp veuillez (el. puis-je
vous prier de) monter; må jeg forestille hr. B.
for Dem permettez-moi de vous presenter mon
sieur B.; jeg må gjerne gå dit on me permet
d’y aller; De må gjerne si vous pouvez dire,
(si vous voulez), libre å vous de dire; se (De
må) nok 2; han må (for meg) bli el. reise som
han vil qu’il reste ou quMl parte, (peu m’importe)
han må være så mektig han være vil si puissant
qu’il soit; han må si hva han vil il a beau dire,
quoi-qu’il dise. 3. (f o r b u d) jeg må ikke ... il
m’est défendu de, je n’ai pas la permission de,
je ne dois pas. 4. (ønske) gid han måtte
komme tilbake puisse-t-il revenir.
N
N, n N, n, f. el. m.; (hr.) N. N. monsieur
* * * (leses: Trois Etoiles).
nabb patére f.; piquet m.; (berg-) rocher m.
nabo voisin m. (i smss., = nærmeste) voi
sin; (= mel. naboer) de (el. entre) voisins.
nabob nabab m.
nabo|erske voisine f. -familie voisins mpl.
-kone voisine f. -lag voisinage m.; i -et dans les
environs, pres de chez moi (el. toi osv.); her i -et
ici autour. -skap voisinage m.; holde godt
(med hv.) vivre en bons voisins. -vinkel angle
adjacent.
nafta naphte m. -lin naphtaline f.
nag (samvittighets-) remords m.; (hat) rancune
f.; bære til garder rancune å; få til
prendre de la rancune contre. nage ronger;
samvittigheten -r ham le remords le ronge;
-nde orm ver m. rongeur.
nagel|fast cloué, fixé solidement. bohave
-e -ting objets fixés å demeure. nagle s. clou m.;
(av tre) cheville f. nagle v. clouer; -gap marque f.
des clous. -smed cloutier m. nagling clouage m.
naiv naif, ingénu; rolle role m. dMngénue;
det -e le naif, I’ingénuité f. -itet naiveté, in
génuité f. -t av. naivement.
najade naiade f.
naken nu; (skallet) pele, chauve; (ut. fjær)
chauve, déplumé; (ut. løv) dénudé; det nakne le
nu; -t fjell rocher nu (el. pele); se sannhet.
kle en mettre q. tout nu. -het nudité f.
nakke nuque f.; bøye -n baisser la tete, fg. se
ployer; (bak) i -n derriére la tete; ta en i -n
empoigner q.; kaste (slå) med -n hocher la tete;
ha (skaffe seg) en p. -n avoir (se mettre) q. å dos;
være p. -n av en se mettre aprés q., en vouloir å q.
nakke- (i smss., ofte) de la nuque. -ben occipital
m. -drag F taloche f. -flette (natte f. de) chignon
m.–grop creux m. de la n. -hår chignon m.
-kam peigne m. å chignon, -speil miroir m.
pour la nuque.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>