Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - møblering ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
møblering 207 måltid
maison meublée (el. garnie). -ering ameuble
ment m.
mødding fumier m.
mødig fatigué, las. -het fatigue, lassitude f.
mødrene maternel; p. side du coté m.
møkk fumier m., (ku-) bouse; fg. drogue f.
-dynge tas m. de fumier. -greip fourche f.
-kjerre charrette f. å fumier. -kjøring voiturage
m. de fumier. -lass voiturée f. de fumier. -vogn
chariot m. å fumier.
møll teigne f.; det er gått i sofaen le sopha
a été rongé par les teignes.
mølle moulin m.; få en i gang (i whist)
faire la navette; den som kommer først t. —,
får først malt premier venu, premier moulu.
-bekk chenal m. (de moulin). -bygger construc
teur m. de moulins. -dam étang m. de moulin.
-demning barrage m. -eier propriétaire m. d’un
moulin. -hjul roue f. de moulin. møller meunier
m. møller|gutt apprenti m. meunier. -kone,
-pike meuniére f. -svenn garcon m. meunier.
møllelseil voile f. de moulin. -sluse écluse f.
-stein meule f.
(des pieds å la tete); m. øynene faire I’inspec
tion de, (hånlig) toiser. mønstret a. faconné, å
dessins, (især om dekketøy) ouvré. mønstring
examen m.; X revue f.; holde passer une
revue; holde over, se mønstre.
mør (om kjøtt) tendre; (skjør) friable, pourri;
(ikroppen) moulu; bli s’attendrir, se mortifier;
(om pers.) s’épuiser; gjøre attendrir, mortifier;
(pers.) épuiser, (en anklaget) cuisiner. -banke
rouer de coups, étriller. -banking trempe f.
-brad filet m. -bradsteik filet roti. -het (kjøtt)
tendreté f., (v. koking) (degré m. de) cuisson;
(skjørhet) friabilité, pourriture f.
mørk obscur, sombre, noir; (om farge) foncé,
sombre; (om pers., hud, hår, øyne) brun, noir;
fg. (tungsindig) sombre, morne, (uforståelig)
obscur; natt nuit f. sombre (el. noire); i den
-e natt å la nuit close; -t punkt point noir;
taushet silence m. morne; tale discours
obscur; det er -t il fait sombre (belg- noir);
bli -(ere) s’obscurcir, (ogs. om sinnet) s’assom
brir; det blir (begynner å bli) -t (i været) le
ciel s’obscurcit; (om kvelden) le jour baisse;
gjøre obscurcir, (ogs. fg.) assombrir. mørke
obscurité f., ténébres fpl.; -t faller på la nuit
tombe; uvitenhetens les ténébres de I’ignor
ance; i dans I’obscurité; i (= dekket av)
nattens å la faveur de la nuit; i er alle
katter grå la nuit tous les chats sont gris. mørke
(i smss. med fargeadj ekt iver) foncé (f. eks.
-blå bleu f.). mørk|farget foncé. -håret aux
cheveux foncés. -het obscurité f. -laten (un peu)
sombre (osv., se mørk), mørkne, se (bli) mørk.
mørkning crépuscule m.; i -en pendant le c,
a la nuit tombante. mørk|redd qui a peur dans
l’obscurité. -øyet, -øyd aux yeux foncés.
mørser mortier m.
mørtel mortier m.
møte v. rencontrer; se (gå i) møte; (motstå)
faire face å, (trosse) braver (n. qc); (hende)
arriver (en å q.); se (gi) møte; (megen) venn
llghet trouver bon accueil; étre bieti recu;
et avslag se buter å un refus; -s se rencontrer.
mote s. (ogs. fiendtlig) rencontre f.; (avtalt)
rendez-vous m.; (forsamling) reunion; (pari.)
séance f.; (kongress) congrés m.; jur. (retts-)
audience, ( for retten) comparution f.; gi
se presenter, (m. stedsangivelse) se trouver;
(ett. avtale) se trouver au rendez-vous; (for
retten) comparaitre; (av)holde tenir une sé
ance, jur. tenir audience; gå (reise) en i aller
å la rencontre (el. au-devant) de q.; gå faren i
braver le péril; gå sin undergang i (om
pers.) courir å sa perte, (ellers) pencher å sa
ruine; komme en i aller au-devant de q.,
fg. faire des avances å q.; komme en vennlig
i (fg.) faire bon accueil å q.; se n. i —, se
imøtese; i samme —, (midt) under -t séance
tenante. møte|sted rendez-vous, (forsamlings-)
lieu m. de reunion, -tid heure f. du rendez-vous,
(forsamlings) h. de la reunion.
møtrik écrou m.
møy vierge, F & poet. pucelle f.
møye peine f.; gjøre seg med se donner de
la p. pour; han har hatt megen med det
cela lui a couté bien de la p.; med (uten) avec
(sans) p.; m. megen (stor) å grand peine.
møysommelig a. penible, fatigant; -het fatigue f.
må: på få au hasard.
måg (svigersønn) gendre m.
måke & (fugl) mouette f., (hav-) goéland m.
måke v. enlever le fumier; i (stall) nettoyer.
mål (språk) langue f.; (bonde-) patois m.;
(mæle) voix f.; ditt røper deg ton langage te
fait connaltre; han stod som han hverken
hadde el. mæle il ne pouvait pas proférer
un mot.
mål (størrelse; måleenhet, -redskap) mesure;
(omfang) dimension f.; (forhold) proportions fpl.;
(grense) borne f., terme; (øyemed) but m.;
(karmål) jauge f.; største felles le plus
grand commun diviseur; -et er fullt ta mesure
est comble; gi godt faire bonne mesure;
holde étre de m.; nå sitt atteindre le but;
ha nådd sine ønskers étre au comble de ses
désirs; overskride -et dépasser le but; sette seg
et se proposer un but; ta prendre mesure
(av en å q.; til n. de qc); etter sur mesure;
ett. falsk å fausse mesure; i fullt pleine
ment; i rikelig largement; se skyte (t. -s); ut.
og med å Paventure. målbinde fermer la
bouche å q. -djerv parlant avec hardiesse. måle
mesurer; (jord o. 1.) arpenter;— godt faire bonne
mesure; 2 meter i bredden avoir deux métres de
large; —høydeng prendre hauteu»- ; —solas høyde
prendre la hauteur du soleil; en (m. øynene)
mesurer q. des yeux, toiser q.; -seg m. en mesurer
avec q. målelband cordeau m. -bord planchette
f. -brev lettre f. de jaugeage. -glass mesure f.
-kjede chalne f. d’arpenteur. måler (pers.)
mesureur; (t. gass, elektrisitet) compteur m.;
& arpenteuse f. -stang jalon m. -stokk fg.
échelle f.; forminsket échelle de réduction;
naturlig grandeur naturelle; avgi en donner
la mesure (for de); ett. en stor sur une grande
échelle; i forminsket en petit, au petit pied;
ta n. til prendre qc. pour mesure (for de).
mål|føre s. dialecte, idiome m. -gransker
linguiste m. -gransking linguistique f.
måling mesurage, arpentage m.
mål|kjensle sentiment m. du génie de la
langue.
mål|løs muet, (av forbauselse, ogs.) stupé
fait. -løshet, se stumhet; (forbauselse) stupé
faction f. -sak, se språksak, målsmann inter
cesseur, avocat m. mål|strev efforts mpl. pour
purifier (el. pour populariser) une langue.
-strever réformateur d’une langue, (iron.)
puriste m.
måltid repas m.; holde faire son r.; ett. -e
au sortir de table.
møllett rongé par les teignes, artisonné.
mølle|verk rouages mpl. d’un moulin. -vinge
aile f. de moulin.
møne faite m. mønje minium m.
mønster modéle; (tegning i n.) dessin ; (t. å
klippe, sy etter) patron m.; være et —• p. en
ektemann étre le modéle des maris; etter ens
— å Pexemple de q.; ta en til — se proposer q.
pour modéle, se regler sur (1 ’exemple de) q.
mønster- (i smss., = mønsterverdig modéle
(f. eks. -elev éléve s. modéle). -bok (m . møn-
ster) collection f. de patrons (el. de dessins).
-forfatter (auteur) classique m. -gyldig a. exem-
plaire, classique. -verdig a. exemplaire, modéle.
-verdighet exemplarité f. -verk modéle, (bok)
ouvrage m. classique. mønstre (ogs. X) passer
en revue; regimentet er blitt •-t le regiment a
passé en r.; — en (fra topp t. tå) exam iner q.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>