- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
241

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - provisorium ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

purre
241
provisorium
(av. -ment); en finanslov lever Fimpot par
ordonnance. -orium provisoire m.
prunk faste m. -e med faire parade de. -nde
fastueux (av. -eusement). -løs sans faste, simple,
-løshet simplicité f.
pruste s’ébrouer. -ing ébrouement m.
prute (om n.) chipoter (qc). prut(n)ing chipo
tage m. -smonn latitude f. pour le rabais.
pryd ornement m. -e orner (med de), -eise
ornement m. -plante plante f. de décoration.
pryl coups mpl. de båton; en (stor) (pers.)
un grand gaillard; drakt volée f. de coups.
pryle battre; (igjennom) rosser; ihjel
tuer å coups de båton. -system systeme m. des
coups de båton.
prærie prairie f.
prøve v. (se ogs. -nde, prøvd a.) essayer,
énrouver; (klær) essayer (en sko p. en un soulier
åa.); (vin) déguster; (våge) tenter; (teater)
repeter; (sette p. prøve) éprouver; (undersøke,
eksaminere) examiner; (riktigheten av)
vérifier;— hjertene sonder les cæurs; a essayer
de (våge) tenter de; —om . . . voir si ;ha prøvd n.
(meget) avoir passé par de rudes épreuves; seg
fram expérimenter, (undersøke forholdene) sonder
le terrain; på essayer, (våge) tenter (a de).
prøv p. det om De tør! De kan bare p. (å gjøre)
det! avisez-vous de le faire! la ham bare p.
det’ qu’il y vienne! prøv ikke p. det igjen! n y
revenez pas! prøvd a. éprouvé; (pålitelig) å
I’épreuvef prøve s. épreuve f., (v. bruk) essai
m.; (i regning) preuve; (teater) répétition f.;
(eksamen) examen; (vare-)échantillon m.; avlegge
en _ (eksamen) passer un examen; avlegge (gi)
-r på faire preuve de, donner des preuves de;
ajøre med faire I’essai de; (i regning)
Éiøre faire la preuve (på de); holde -n, stå
sin soutenir l’épreuve; ha stått sin avoir
fait ses preuves; (kjøpe, ta, være) på - (acheter,
nrendre, étre) å l’épréuve; sette p. mettre
å I’épreuve, éprouver; beholde Ul garder å
l’essai. -avtrykk, se -trykk, -ark épreuve f.
-ballong ballon m. d’essai. -bilde spécimen m.
-blad épreuve f. -fart parcours m. de garantie.
-forelesning cours m. d’épreuve. -gull or m. au
titre -hefte livraison-spécimen f. -klut marquoir
m • fg være servir de sujet aux expériences.
-lsé épreuve f.; (undersøkelse) examen m., (av rik
tigheten) vérification f. -lsestid temps m. des
épreuves. -nde a. scrutateur, inquisitif. -num
mer numéro-spécimen m. -seilas, se -fart.
-sending envoi m. d’échantillons. -side page 1.
spécimen. -skytning épreuve f. de tir. -stein
Pierre f. de touche (ogs. fg.). -stykke echantillon
m., coup m. d’essai. -sølv argent m. au titre, -tid
temps d’épreuve, (ogs. i kloster) noviciat; (kan
didats) stage m.; bestå sin (gjennomgå en)
faire son (un) noviciat, (om kandidat) faire son
(un) stage, -trykk épreuve f.; ta et faire une é.
-valg élection f. préliminaire. -år année f. d épreu
ve, (i kloster) noviciat m. prøv(n)ing esssyage m.
prøyss|er Prussien(ne). -isk prussien, de Prusse.
prås (lyse-) bout de chandelle; fg. nabot m.
pseudonym pseudonyme a. & m. -itet pseu
donymie f. -t av. sous un norn supposé.
psyk|e Psyché. -latri psychiatrie f. -isk a. psy
chique. -olog psychologiste, psychologue m.
-ologi psychologie f. -ologisk a. psychologique.
pu! pouh! . . . j
puber|tet puberté f. -tetsalder åge m. de p.
publilkasjonpublication f. -kum (le) public; det
store le grand p.; et stort un p. nombreux.
-sere publier, (lov) promulguer. -sist publiciste
m. -sitet publicité f.
puddel(hund) caniche, barbet(te) s.
pudder poudre f. (å poudrer). -dåse, -eske
botte f. å poudre. -kost, -kvast houppe f. å
poudrer. -parykk perruque poudrée. -sukker
cassonade f.
pudding pouding m. -form moule m. å p.
wudre poudrer; sterkt p. å blanc.
16 Norsk-Fransk.
pudrett poudrette f.
pueril pueril.
puff (sofa) poul m.
puff (et) (støt) poussée, bourrade f.; (P-Jøv)
bouillon, (bak p. kjole) pouf, (p. erme) bouffant
m. ; på _ (P. må få) lurelure; -e (el. til)
pousser (en foran seg q. en avant); —(m. albuen)
coudoyer (til en q.). -erme manche bouffante.
puge, (penger) sammen amasser de 1 argent,
thésauriser. -t thésauriseur m.
pugg étude f. machinale. -e apprendre machin
nalement, piocher. -hest piocheur m.
pukk(stein) pierres cassées. pukke pa n. se
prévaloir (el. se targuer) de qc.
pukkel bosse f.; gi en p. -en frotter 1 échine å
q. -rygg dos bossu; (pers.) bossu m. -rygget bossu.
pukking p. n. parade f. de qc.
puklet bossu.
pulje poule f.
pulk traineau m. lapon.
pull forme f.
puller(t) & bitton m.
pulpitur galerie d’église, tribune f.
puls pouls m.; langsom (hurtig, roUg) —p. rare
(fréquent, egal); hans er høy il a le p. eleve;
hans _ slår sterkt son p. bat avec violence,
kjenne en p. -en tåter le p. å q. -ere battre.
-ering pulsation f. -slag pulsation f. (de 1 artere).
-åre artere f. . , , , ~
pult pupitre; (sang- i kirken) lutrin; (t. messe
boken) porte-missel m.
pulterkammer (chambre de) decharge 1.
pulver poudre f.; -heks vieille sorciére. -isere
pulveriser, -isering pulvérisation f.
pumpe s. pompe f. pumpe v. (el. opp, ut)
pomper (ogs. fg.). -maskin machine-pompe i.
-redskap appareil m. å pompe. -spiker broquette
f. -stang båton de pompe; levier m. (de p.).
-verk systéme m. de pompes.
pund livre f.; (evner) talent m.; grave ned sitt
enterrer ses talents. pundevis par (el. a la)
livre.
pung bourse; (tobakks-) blague; (h. pungdyr
el. testikkel-) poche f.; full (fylt, spekket)
bourse bien garnie; lukke -en opp, se punge (ut),
-dyr marsupial m. -e ut délier les cordons de la
bourse: ut med débourser. -rotte sarigue s.
punisk punique. ,
punkt point, (i tale o. 1., ogs.) passage; (i kon
trakt) article; (hoved-) chef m. (i anklage d accu
sation); dødt point mort; det er et vesentlig
c’est un grand point (el. un p. essentiel);
i dette en (el. sur) ce point; p. ethvert
par ou [se (i enhver) henseende]; for —, kjenne
en t. og prikke savoir q. par cæur. -ere marquer
de points, ponctuer, (ogs. i kunst) pointiller; J
& tvp. pointer; Tf ponctionner; (om sykkelnng
o 1.) —, bli -t crever. -ering (sml. punktere)
ponctuation f.; pointillage m.; ponction; crevai
son f. -Hg a. exact, ponctuel; være en betaler
étre tres exact dans ses payements. -lighet
ponctualité, exactitude f. -um point m.; og der
med et cela suffit, et tout est dit. -vis de
point en point.
punsj punch m. punsjejbolle bol m. -lag punch
m. -glass verre m. å punch, -skje louche f.
pupill pupille f.
puppe chrysalide f. -hylster cocon m.
pur pur; det er den -e ondskap c est pure
malice.
puri|sme purisme m. -st puriste m. -taner
puritain m. -tansk puritain; lære purita
nisme m.
purk petit garcon, F marmot m.
purke s. truie; fg. salope f.
purpur pourpre m. el. (is. fg.). f. -farge pourpre
m. -farget (-rød) pourpre, pourpre. -kledd
revétu de la pourpre. -snegl pourpre f.
purre opp (el. seg) 1 håret s’ébounffer les
cheveux; en opp (ut) tirer q. du lit, •& appeler
q. auquart.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free