- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
242

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - purre ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

påfylling
purre 242
purre s. $ poireau, porreau m. -lok cive(tte), ei
boulette f.
pus|katt minette f.
pus (kjælenavn t. barn) fanfan m.. mignon(ne)
s. puselanke peton m. pusl|e: jeg hørte n.
j’ai entendu un leger bruit; med s’occuper
(un peu) de, s’amuser å; han går alltid og -er
med n. il est toujours occupé d’une foule de
petites choses; med småtteri s’amuser å des
vétilles. -erl petites affaires; -ing (mannsling)
pygmée.
puss (materie) pus m.
puss 1. (pynt) atours mpl.; i full dans
ses a. 2. (mur-) enduit, crépi m.
puss (et) tour m., piece, niche f.; spille en et
jouer un (bon) tour å q., faire une niche
(el. piece) å q.
pusse en hund p. en lancer un chien aprés q.,
exciter un c. contre q.; puss ta’n pille!
pusse (gjøre ren) nettoyer; (metall) polir; (vå
pen) fourbir; X (lærsaker, knapper) astiquer;
(lys) moucher; (sko) cirer, décrotter; (mur)
crépir; se ( —) nese. (pynte seg) se faire beau
(om kvinne: belle), (om katt) se lustrer, (om fugl)
s’éplucher;—opp remettre å neuf. -garn déchet m.
pussere (fram) pousser.
pussig drole (av. -ment), -het caractére m.
drole, facon burlesque, bizarrerie f.
pussing (sml. pusse) nettoyage; polissage m.;
fourbissure f.; astiquage; cirage, décrottement;
crépissage; émondage m.
pust souffle m.; miste -en perdre (prendre)
haleine. -e souffler; (= —ut hvile ogs.) re
prendre haleine; glass souffler le verre;
°PP gonfler, enfler; seg opp (fg.) se rengorger;
n. bort (el. ut), på (til) n. souffler qc;
-er (redskap) soufflet m. puste|rom temps né
cessaire pour prendre haleine, relåche m.; (ro
lig tid) accalmie f. -rør sarbacane f. pusting
soufflement m., respiration f.
pute coussin; (dun-) édredon m.; se hode-,
liten coussinet m. -stol siége m. coussiné.
-var taie f. d’oreiller.
putre mitonner, bouillonner.
putte v. fourrer, glisser; se ( i) lomme(n).
pynt (odde) pointe f. (de terre), cap m.
pynt (stas) parure f.; (klær) beaux habits
mpl.; se motepynt, flitter, pynte parer, ajuster;
seg (ogs.) faire sa toilette; p. beretningen
enj oliver le récit, broder, -dukke petite-maitresse,
poupée f. -kone (teater) habilleuse f. -lig a. joli,
coquet. -lighet recherche, coquetterie f. -syk qui
a la manie de se parer, -syke manie f. de la
parure.
pyramidal pyramidal, pyramide pyramide f.;
(gevær-) faisceau m.; stille geværene i mettre
les fusils en faisceau; ta geværene ut av -ne
rompre les faisceaux. -dannet, -formig en for
me de pyramide.
Pyrené|ene les Pyrénées f. -isk des Pyrénées;
Pyrenéerhalvøen la péninsule Ibérique.
pyroman pyromane s. -i pyromanie f.
Pytagor|as Pythagore. -éer, -eisk pythagoricien
m. & a.; den -eiske læresetning le théoréme du
carré de I’hypoténuse.
pytt! (sann) ban! allons done! o ah, bien
oui! pytt (dam) flaque f. (d’eau).
pære poire f. -dannet, -formet en (forme de)
poire. -dansk ultra-danois. -danskhet ultra-da
nisme m. -full soul comme une grive. -tre poirier
m. -vev (un) pur non sens, (du) galimatias.
pøbel populace f. -aktig a. bas, grossier. -aktig
het bassesse, grossiéreté f. -herredømme, -regi
mente canaillocratie, domination f. de la canaille.
-hop, -sverm tourbe, bande f. populaciére. -språk
langage du bas peuple, langage m. grossier.
-uttrykk terme grossier (el. d argot).
pøl mare f.; helvetes le gouffre de I’enfer.
pølse saucisse f., saucisson m., andouille f.
[se blod-, rullepølse osv.] (pølseformig ting) bou
din, (pute) rouleau m.; -formet en forme de
boudin. -handler marchand m. de saucisses.
-horn cornet m. å boudin. -maker(ske) boudinier,
-iére s. -mat charcuterie f. -pinne brochette f.
å saucisse; koke suppe p. en s’étendre fort au
long sur un rien. -skinn peau f. d’andouille.
-snakk coq-å-I’åne m. -tid saison f. des saucisses.
pønitense pénitence f.
pønse, pønske på mediter (å de), rouler dans
son esprit; p. ondt songer å mal, machiner qc.
pøs seau m., & baille f. pøse: vann på
vider un seau sur.
på (NB. særlige forbindelser m. subst. el.
verb. må søkes und. disse) I. pp. 1. (is. oven
el. over) sur; (ellers, i stedsangivelser) å, (undert.
dans [oversettes ikke v. bopelsangivelser o. I.];
(foran navn p. større øyer, som lenge har vært
kjent) en, (ellers foran navn p. øyer) å, dans l’lle
de; legge teppe gulvet mettre un tapis sur
le plancher; male lerret peindre sur toile; en
finne som sitter buken une nageoire placée
au ventre; der er et hull vesten hans il y a
un trou å son gilet; børsen (posthuset) å la
Bourse (poste); slottet (teatret) au chateau
(théåtre); marka au (el. dans le) champ;
enga (gata, sletta, stien, øya) dans la
prairie (la rue, la plaine, le sentier, 1’lle); se
sted, trapp, vei 4. Kypros, en Chypre;
Malta (Madagaskar) å Malte (Madagascar);
Ceylon au Ceylan; Elba dans PUe d’Elbe;
n! tapez dessus! 2. et språk dans une
langue; norsk (fransk osv.) en norvégien
(francais osv.); vers en vers; ordene (som
ender) s les mots en s. 3. (tidspunkt) se
tid, øyeblikk, (v. angivelse av dagen gjengis
ofte ikke; undert., is. m. tilføyet genitiv) å, (is.
m. angivelse av vær) par; den dag ce jour-lå
[se dag]; avreisens dag au jour du départ;
en vakker junidag par une belle journée de
juin; søndag dimanche (prochain); en
søndag un dimanche. 4. (under, i løpet av)
dans, pendant; (om tiden) en; (= for en tid av)
pour; tilbaketoget dans (el. pendant) la re
traite; utføre n. 2 dager achever qc. en deux
jours; låne 2 dager emprunter pour deux
jours. 5. (som følge av:) en anklage (mis
tanke) sur une accusation (un soupcon); ens
anbefaling (begjæring, bønn) å la recommanda
tion (demande, priére) de q.; (ens) befaling
par ordre (de q.). 6. (i forsikringer) sur; mitt
ord sur (ma) parole; ære sur mon honneur.
7. (gjentagelse) dumhet dumhet sottise sur
sottise; skott skott coup sur coup; det
faller skott skott les coups se suecédent
(sans cesse). 8. (måte) de, å se måte, vis. 9.
(mell. 2 subst., ofte) de; knappen stokken
le bouton de la canne; læge et hospital
médicin d’un h&pital; en kone 30 år une
femme de trente ans; et tog 20 vogner un
train de vingt wagons. 11. av. teppene var ikke
les tapis n’étaient pas mis; se banke ( —),
gå (—) osv.
på|anke se plaindre de; jur. appeler de. -be
gynne commencer. -begynnelse commencement
m. -berope seg, se berope (seg på), -beropelse (på,
av) invocation (de), référence f. (å); und. —av
en se rapportant å, en invoquant. -bud injonc
tion f., ordre m. (om de), -by(de) enjoindre,
ordonner. -dikte attribuer (el. imputer) fausse
ment. -dra causer, attirer; seg s’attirer, (dad
del o. 1.) encourir (daddel le blåme), (gjeld,
sykdom) contracter. -dutte imputer. -dutting
imputatation f. -dømme juger. -dømmelse juge
ment. -fallende a. frappant, étonnant; være en
frapper q., étonner q.; det var meg (å se)
at j’ai été frappe de voir que; det ce qui
me (el. nous) trappe (i, ved dans).
påfugl paon m.; kro seg som en —se pavaner.
-hane paon m. (måle), -høne paon m. femelle.
paonne f. -kylling paonneau m.
på|funn invemion f. -fylt jord remblai m.
-fylling remplissage; (p. flaske) embouteillage;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free