- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
263

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - selvaktelse ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sennepskake
selvaktelse 263
være ute av seg —, se ute 1. si ved seg
dire å part soi. 11. av. méme; hans venner
méme ses amis, ses amis méme; da av. alors
méme; da (el. når) kj. lors méme que; om
(også) quand (bien) méme, (i talespr., mest)
méme si. selv|aktelse estime f. de soi-méme.
-angivelse dénonciation de soi-méme; (t. skatt)
évaluation f. qu’on fait soi-méme de ses revenus.
-anklage accusation f. de soi-méme. -antennelse
ignition spontanée. -bebreidelse reproche m.
qu’on se fait soi-méme. -bedrag illusion f. (qu’on
se fait å soi-méme). -bedømmelse jugement m.
de soi-méme. -befruktning fécondation f. par
soi-méme. -behag suffisance f. -behagelig I. a.
suffisant, vaniteux. 11. av. avec complaisance.
-beherskelse maitrise f. de soi; ha savoir se
contenir; miste -n perdre toute mesure; m.
avec mesure. -bekjennelse aveu m. qu’on se fait
å soi-méme; (frivillig* aveu spontane, -beskatning
cotisation f. -beskikket, -bestaltet nommé par
soi-méme. -besmittelse onanisme m. -betraktning
considération f. de soi-méme. -beundring opinion
exagérée de son mérite, présomption f. -bevisst
a. qui a la conscience de soi-méme, (i ond bet.)
orgueilleux. -bevissthet conscience f. (de soi);
(i ond bet.) orgueil m. -biografi autobiographie
f. -buden (gjest) intrus a. & m.; komme
venir sans avoir été invite. -død crevé; kjøtt
av -døde kreaturer viande morte. selv|eiendom
propriété. -eier propriétaire m. <ibre. -eierbonde
paysanpropriétaire m. -eiergård héritage rufal.
-erkjennelse connaissance f. de soi-méme. -erverv
gain m. qu’on fait soi-méme. -forbrenning com
bustion spontanée. -forglemmelse oubli m. de
soi-méme. -forglemmelse qui s’oublie lui-méme.
-forgudelse adoration f. de soi-méme. -forned
relse humiliation f. volontaire. -fornektelse ab
négation f. (de soi). -fornektende qui renonce å
lui-méme. -forskyldt volontaire, mérité. -forsvar
(nødverge) legitime défense f. -fortærende se
consumant soi-méme. -følelse sentiment m. de
sa dignité. -følge chose (toute) naturelle; det er
en cela s’entend. cela va de soi; det er en
at jeg bien entendu, je ... -følgelig I. a. qui
s’entend de soi-méme, tout naturel. 11. av. bien
entendu. -gjort qu’on a fait soi-méme, de ma
(el. ta, sa osv.) facon; er velgjort on n’est
jamais si bien servi que par soi-méme. seiv| god
content de soi (el. de sa petite personne). -godhet
suffisance f. -herredømme, se -beherskelse.
-hersker(inne) autocrate, -cratrice s. -iakttagelse
observation f. de soi-méme. -innlysende evident,
selvisk a. égoiiste. -iskhet egoisme m. selvlkallet
de ma (el. ta, sa osv.) propre autorite, arbitraire.
-klok présomptueux. -klokskap présomption f.
-koker samovar m. -kritikk critique f. de soi
-méme. -laget, se -gjort, -lyd voyelle f. -lysende
(fosforaktig) phosphorescent. -motsigelse contra
diction f. (avec soi-méme). -motsigende a. contra
dictoire. -mord suicide m. -morder(ske) suicide s.
-mordsforsøk tentative f. de suicide. -oppfunnen
<TJ’on a inventé soi-méme. -oppholdelsesdrift
instinct m. de la conservation. -oppofrelse
sacrifice m. de soi-méme. -oppofrende a. dévoué.
-overvinnelse empire m. sur ses passions. -pålagt
qu’on s’est imposé soi-méme. -plager bourreau
ni. de soi-méme. -plageri tourment m. volontaire.
-prøvelse examen m. de (sa) conscience. -regi
strerende enregistrant soi-méme. -rettferdig a.
pharisaiique. -rettferdighet justice f. pharisaique.
-ros éloge f. de soi-méme. -rådighet volontaire
(av. -ment), entété. -rådighet entétement m.,
opiniåtreté f. -sagt a. qui s’entend de soi-méme.
-sikker affirmatif. -sikkerhet aplomb m. -skapt
lu’on a créé soi-méme. -skreven (om dokument)
olographe; fg. indiqué (til pour), (om pers.) né;
fidéjusseur m. -skyldnerkausjon fidé
jussion f. -stendig a. indépendant; et m.ske
un homme å caractére. -stendighet indépendance
*•» (i karakteren) (fermeté f. de) caractére m.
-styre autonomie f. -styrende autonome, -syn
autopsie f. -tatt usurpé. -tekt justice (sommaire)
exercée par I’offense. -tenkende qui pense par
soi-méme. -tilbedelse, se -forgudelse. -tilfreds
content de soi-méme, suffisant, -tilfredshet
contentement m. de soi, suffisance f. -tillit con
fiance (en soi), assurance f.; ikke ha se défier
de soi-méme. -tillitsfull plein de confiance en soi
méme. -valgt qu’on a choisi soi-méme. -virkende
a. qui agit par soi-méme, (automatisk) automa
tique; (fysikk) autodynamique.
semafor sémaphore m.
sement ciment m. -ere cimenter. -ering
eimentation.
semester semestre m., six mois mpl.
semikolon point et virgule, point-virgule m.
seminar, -ium école f. normale; (preste-) sé
minaire m. -ist éléve m. de Técole normale.
semitt Sémite s. -isk sémitique.
Semulje(gryn) semoule f.
sen (se også -t av.). I. (sendrektig) lent (til
til å å). 11. (siJdig; om ting) tardif; (om tid)
avancé (fjern) reculé, (nylig) récent; i en
time å une heure avancée; -ere (av yngre dato)
postérieur (enn å), (-ere tilkommen) ultérieur,
(nylig) récent; -ere opplysninger renseignements
ultérieurs; hans -ere liv er ... å dater de ce
jour, sa vie est; i de -ere år (den -ere tid) depuis
quelques années (quelque temps); i det -este
au plus tard.
senlat senat m. -ator sénateur m.
sende envoyer; ~f expédier; n. til en (ogs.)
adresser (el. faire parvenir) qc. å q.; en et
blikk jeter (sterkere: lancer) un regard å q.;
se (—) bud 2. en bort (av sted) faire partir q.,
avskjedige) renvoyer q.; en etter n. envoyer
chercher qc. par q.; fram envoyer, trans
mettre. om(kring) faire circuler; en
om(kring) til envoyer q. å; en på en reise
(på reiser) faire faire un voyage å (faire voyager)
q.; tilbake renvoyer; ut envoyer; (som
representant) députer; (slynge ut) lancer; (stråler)
darder; (utbre f. eks. varme) répandre. videre
faire passer (å d*autres), f réexpédier. sende|bud
messager, -ére s. -Ise envoi m. "f expédition;
(verv) mission f. sending envoi m.
sendrektig, se sen (1). -het ienteur f.
sene tendon; (i mat) tirant m. -full tendineux;
(om kjøtt som mat) tenace; (senesterk) ner
veux; -hinne aponévrose; (i øyet) selérotique f.
-strekk effort m.; få en se donner un e. -t
se -full. -vev tissu tendineux.
senferdig lent.
seng lit m. (med tilbehør complet); dobbelt
1. de grandeur; holde -a garder le 1.; søke
med en coucher avec q.; legge i (til -s)
coucher, mettre au lit; gå (begi seg) til -s (aller)
se coucher, se mettre au lit; sende en I en
voyer coucher q.; være i -a étre couché (el.
au lit; i sykdom ogs. alité); være oven -e étre
sur pied. senge|benk étendoir m. -dyne lit m.
de plumes. -forlegger (-himmel) descente f.
(ciel m.) de lit. -liggende alité; bli s’aliter.
-omheng tour m. de lit. -stolpe pied m. de lit;
(høy) colonne f. -teppe (over senga) couvre-lit
m.; (i senga) couverture f. (de lit); stukket
courtepointe f. -tid heure f. du coucher. -tøy,
seng-klær garniture f. de lit; s)< couchage
m.
senhøstes å la fin de I’automne.
senior ainé, (mots. sønnen) pére.
senit zénith, point m. vertical.
senk; bore (skyte) i couler å fond. senke
(el. ned) abaisser, (faire) descendre, (i vann)
plonger, (et skip) couler bas; (rette nedover)
baisser (blikket, øynene les yeux). incliner; m. -t
blikk les yeux baissés; kisten i graven des
cendre le cercueil dans la fosse; mørket -r seg
la nuit tombe. -ning abaissement; (i ter
renget) pli m. de terrain.
senn: smått om peu å peu.
sennep moutarde f. senneps|kake sinapisme

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free