Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - sevje ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sigarrøyker
265
sevje
sevje seve f.
sfinks sphinx m.
sfær|e sphére f.; fg. (ogs.) miheu m.; ikke
heiinne seg i sin egen (rette) n’étre pas dans
son mileu, se trouver dépaysé. -isk sphénque.
sherry xérés m.
si dire; det var nettopp det jeg ville c est
re aue i’allais dire; sa jeg det ikke? var det ikke
det jeg sa? quand je vous (le) disais; jeg sa
io (sa jeg ikke) at quand je vous (le) disais
nue- det er bare n. man -er ce n’est qu’une ma
niére de parler; det er bare n. De -er cela vous
nlait å dire; -er og skriver en toutes lettres;
som ieg -er Dem je vous dis que; hva har det
å—? qu’importe? det -er ingenting, det har ikke
n å ce n’est (el. cela ne fait) rien, peu importe;
ha meget å (om pers.) avoir beaucoup de
crédit (hos auprés de), (om ting) étre tres rni
nortant; dersom jeg hadde n. å si j avais
ac å dire; det har da n. å c*est déjå qc;
De kan hva De vil vous direz tout ce que
vous voudrez, vous avez beau dire; jeg kan
ikke deg (det er ikke t. å —) hvor vi to ce
aue nous avons ri, cela ne se peut dire (F c’est
rien de le dire); jeg har latt meg at on m a
dit que, j’ai entendu dire que; la seg (abs.)
entendre raison [se to (ganger)]; (nå, det må
jeg —! par exemple! (ja) det kan De nok
vous avez raison de le dire; om jeg så må
si je puis dire; jeg skal Dem n. je vais vous
dire- skal jeg deg n.? veux-tu que je te dise?
hva skal det ? que veut dire (el. que sigmfie)
cela? hva vil han med det? que veut-il dire par
la? hva jeg ville å propos; det vil cela
veut dire, cela signifie, (= nemlig) c’est-å-dire;
det vil meget c’est beaucoup dire; å —, hyis
... bien entendu si; for å n. (toutefois)
pour dire qc; så å pour ainsi dire, en quelque
sorte; sant å å vrai dire; det -er man ikke
cela ne se dit pas; det -es on dit; det -er seg seiv
cela va sans dire; som sagt comme je 1 ai dit;
som sagt, så gjort aussitfit dit, aussitfit fait, det
er lett (nok) sagt cela est bientfit dit; det er
lettere sagt enn gjort c’est plus aisé å dire qu’å
faire; dermed er all ting sagt c’est tout dire,
tout est lå; det er meget sagt c*est beaucoup
dire; det er (derfor er det) ikke sagt at il n’est
pas dit que; av, se avsi. etter repeter,
redire. seg fra, se frasi (seg). fram réciter,
debiter, si fram! parle(z)! imot, se motsi.
om dire de; hva vil man om det? qu en
dira-t-on? det er meget en kunne om det il
y aurait bien å dire lå-dessus; om igjen
redire. repeter. opp donner congé å, denoncer;
bli oppsagt resevoir son congé. De har ikke n.
å over meg vous n’avez pas d’ordres å me
donner; ingen har n. å over meg je n’ai pas
d’ordres å recevoir de personne; ha n. å på,
se (ha n. å) utsette. til, se tilsi. si oss til,
når De er ferdig! avertissez-nous, quand vous
aurez fini! De behøver bare å til vous n’avez
qu’å dire; hva -er De til det? qu’en dites-vous?
ved seg seiv se dire (å part soi). si(g)ende
dire m., affirmation f.; ett. å ce qu’on dit;
ett. alles au dire de tout le monde.
si- (i smss. f. eks. sidrikke, sidryppe) con
tinnellement, sans cesse, fréquemment.
Siam le Siam. -eser Siamois m. -esisk siamois.
Sibir la Sibérie. -isk sibérien, de Sibérie.
Sicilila la Sicile. -anerttnne) Sicilien(ne) s.
-ansk sicilien.
sid a. long; (fuktig) mouilleux.
sidde s. (om klær) longueur f., largeur f.
side cfité (ogs. av en sak); (p. m.sker, dyr)
coté, flane; (av fjell, hær) flane m.; (av et kantet
legeme; X av en karre) face; (i bok) page f.;
(mur-) pan m.; se fleskeside. han har sine gode
(dårlige) -r il a du bon (du mavais); den sterke
(svake) le cfité fort (faible); det er min sterke
(svake) c’est mon fort (mon faible); fra begge
-«• de cfité et d’autre; fra ens de la part de q.;
fra -n (i profil) de profil; angripe fra -n attaquer
de flane; se alt fra den gode - prendre tout
du bon cfité; se alt fra den lyse (morke) - voir
tout en beau (en noir); ta en fra hans svake
nrendre q. par son faible; fra militær - ble
det påstått dans les regions mihtaires on pré
tendait; sette hendene i -n mettre les mains sur
Kanene; - om - cfite å cfite (med de); på
denne - de ce c6té(-ci); P- den andre -n de
l’autre cfité, (derimot) d’autre part; p. begge -r
des deux cdtes, de part et d’autre; p. •* (-p.
kant) de champ; p. min - de mon cfité for
mitt vedkommende) pour rna part; p. min høyre
(venstre) —å ma droite (gauche); æren.er p.
min c’est beaucoup d’honneur pour moi-méme,
få en (over) p. sin ranger q. dans son parti,
mettre q. dans ses intéréts; ha latteren p. si»i -
avoir les rieurs de son coté; Ugge p.-n étre
couché (om skip: étre) sur le cfité;; stille seg p.
ens ranger du cdté (el. prendre le parti)
de a ; være p. ens - étre du c6té de q. temr
pour a.; til denne - de ce c6té-(di), par ici; gå
i. -en a ler de cdté; dra (rope, ta) en t. tirer
q. å Vécart. prendre q. å part; gå (rykke, tre)
t. se ranger, (gjøre plass) faire place; rykke
r. «i ranaer ac.; (gå) t. 1 rangez-vous!
Ekste t. - pousser decfité, (kassere) mettre au
rancart; legge t. mettre de c6té; springe t.—
se ieter de c6té; sette t. ranger de cfité, fg.,
II ffilesette. véd -n av (pp.) å cfité de; han bor
(like) v. -n av il demeure ici å cété. slde|allé
rnntrp-allée f. -bane embranchement m. -Den
cfite f. -bukk regard m. oblique (el. de travers);
kaste et - til rtgarder de cfité (el. £e travers),
-bord table f. å part; se anretningsbord, -byg
ning aile f. -dør (-flate; -fløy; -gate) pprte f.
(face f.; aile f.; rue f.) laterale, -hus aile f. -ka
merat voisin m. -linje ligne f. laterale (slekts:
collatérale); (jernbane-) embranchement m.
-lomme poche f. de cfité. -lys jour m. de cfité.
-"«eVSv™- (etter) depuis; (derpå) puis,
aprés; (senere) plus tard, (om litt) tout å Iheure;
for 3 dager -ill y a trois jours; <«•«*) Itor kort
tid (ne ... que) depuis peu; for et øyeblikk
tout å I’heure; helt depuis ce moment,
se lenge, lenger 2 (—). det kan vente t.
cela sera pour plus tard. 11. pp. depuis. 111.
ki 1. (tid) depuis que: han reiste, har jeg
ikke hørt fra ham je n’ai pas eu de ses nouvelles
depuis qu’il est parti (el. depuis son départ).
2. (årsak) puisque.
sidelordne coordonner (med å, avec), -over
skrift titre courant. -skip a nef collatérale.
-skudd (p. plante) scion m. -spor voie f. secon
daire. -sprang saut de cfité.J&dning * _ofj>
écart m. -stUle coordonner. -stilling juxtaposi
tion f.; (sammenlignende) rapprochement m.
-sting (ogs. om smerte) point m. de: cfité. -stykke
piece f. laterale, (oppstående) montant; fg. pen
dant m.; danne et (til) faire le pendant (de).
ItaU chilfre (de la Page);/antaU sider) noinbre
m des Daaes. -trapp escalier m. de dégagement.
Srykk Jrefsion f. de cfité. -veggparoi flj| face, f.
laterale! -vei chemin de traverse, fg. détour m.
-vind vent m. de cfité. -værelse chambre f.
voisine (el. attenante); (Ute) cabinet m.
sidlende terre f. mouilleuse (marécageuse).
siesta sieste f.
sifong siphon m. , . ,„
sigar cigare m.; m. -(en) i munnen le c. åla
bouche. -aske cendre f. de cigare. -beger
POsigar
géttecig
mr"ette f. -maskin moule m. å ciga
rettes. -munnstykke portecigarette m. -papir
nanier m. å cigarettes.
P sYgarSui, -futteral etui å cigares, porte-cigares
m. -handler marchand m. de tabac. -kasse
boite f. å cigares. -maker(ske) «ganer, -***»’»•
-munnstykke porte-cigare m. -rulling routage
m de cigaresf -røyker fumeur m. de cigares.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>