- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
299

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - sunnhetsvesen ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

svekkelse
299
sunnhetsvesen
santé f.; min I’état de ma s. -vesen hygiene
(publique); se -autoriteten
sup petit coup m., el. verre m.
supe buvoter. i seg humer.
superb excellent, superbe.
super|fin surfin, de premiere qualité. -fosfat
superphosphate m. (de chaux). -kargo subrécar
gue m. -klok trop entendu, présomptueux;
(ville) være så faire I’entendu. superlativ su
perlatif m.; i au auperlatif.
suppe (is. m. brødskiver) soupe f., (finere) po
tage; (kjøtt-) bouillon, (finere) consommé m.;
m. grønnsaker julienne f.; sot potage m. aux
confitures.
suppedas: (være) i -en (en lei —) (étre) dans
de mauvais dråps.
suppe|gryte pot m. å soupe. -grønt herbes
potagéres. -kjøtt viande f. (dont on fait le potage).
-mat mets qui se mange å la cuiller. -skje, sleiv
cuiller f. å soupe (t. å øse opp m.: å potage).
-tallerken assiette f. å soupe. -terrin soupiére f.
-visk bouquet (garni).
supplelant suppleant m. -ment supplement m.
supplement- (i smss.) supplémentaire. supplere
suppléer.
supplikk supplique f. -ant solliciteur m.
suppo!nere supposer. -sisjon supposition f.
supremati suprématie f.
sur a. (se ogs. -t av.) aigre, (is.CT) acide, (is. p.
grunn av umodenhet) acerbe; (gretten) refrogné,
rechigné; (besværlig) penible, rude; jord
terrain marécageux; mine mine rechignée;
melk lait caillé; -t øl biére surie; bli aigrir,
(om melk) tourner, se cailler; gjøre aigrir;
gjøre en livet -t rendre la vie dure å q.: gjøre
seg livet surt se rendre la v. amére; gjøre -e
miner t. en, vise en en mine faire grise mine
å q.; sette et -t ansikt opp faire triste mine. -brød
pain bis (un peu fermenté). -deig levain m.
(ogs. fg.); av samme de méme farine. -het
aigreur acidité f. -kål choucroute f. -melk lait
m. caillé. -mule bouder. -muler boudeur, -euse s.
-muleri bouderie f. surne s’aigrir.
surr v.: det løper for meg la tete me tourne;
løpe s’embrouiller (i n. dans qc).
surr s. bourdonnement m. surre (summe) v. n.
bourdonner. surre (vikle) v. a. lier; •& amarrer,
(kanon) arreter.
surring amarrage m.
surrogat équivalent, succédané m.
sur| steik rati m. marine, -stoff oxygéne m. -søt
aigre-doux. surt av.: fortjent gagne avec
(beaucoup de) peine; se bouder (til en q.).
surøyd chassieux. . .
sus: leve i— og dus mener une vie de plaisirs.
sus s. bruissement m. suse (om vinden) bruire,
(lett) murmurer, (sterkt) mugir; (om kule) siffler;
det -r for ørene mine j’ai des bourdonnements
dans les oreilles. -ing (sml. suse) bruissement,
murmure; sifflement; (for ørene) bourdonnement
m. d’oreilles.
suspen|dere suspendre. -sjon suspension f. -siv
suspensif. -sorium suspensoir m.
sut, se sorg, bekymring.
sutre gémir, se lamenter; pleurnicher.
sutt sucon m. sutte (el. på) sucoter.
suveren souverain m. -itet souveraineté f.
svaber &. faubert m. -gast fauberteur m.
svaberg pente f. de rocher nue et unie.
svada faconde f., (hånlig) F bagou m.
svaie (hit og dit) vaciller. étre agité; (dreie),
tourner; * éviter (opp for vinden au vent);
(hit og dit) for vinden étre agité par le vent.
svairygget cambré, (om dyr) ensellé.
svak faible; (om drikk) leger; -t bryst poitnne
délicate; se side. et -t øyeblikk un moment
de faiblesse; bli faiblir; være i latin étre
faible en latin; stå på -e føtter, se fot. -elig
d’une constitution faible, délicat, (sykelig) in
firme. -elighet délicatesse (de la santé); (syke
lighet) infirmité f. -het faiblesse f. • se svakelighet.
-hodet qui a la tete faible, (åndssvak) imbécile.
-synt qui a la vue faible.
sval a. frais.
sval, s., se svalgang.
svale s. (fugl) hirondelle f.; én gjør ingen
sommer une h. ne fait pas le printemps.
svale v. rafraichir. -drikk boisson rafraichis
sante. . . .
svalgang galerie f. (extérieure), balcon m.
svaling rafraichissement; (i lufta) frais m.
svamp éponge f.; -et spongieux.
svane cygne m. -sang chant m. du cygne
-unge petit cygne.
svang: gå i s’étre introduit, étre åla mode.
svange (lyske p. dyr) aine f.
svanger, se fruktsommelig. med (fg."> gros
de, saturé de. -skap gestation f. -skapsperiode
periode f. de gestation. -skapstegn signe m. de
grossesse.
svans, se hale. (p. lavett) crosse f. -e, se logre.
(= om) frétiller; (om pers.. = vrikke) tor
tiller des hanches.
svar réponse (på å); (motsvar) repartie, re
plique f.; ikke noe er ogs. et qui ne dit
mot consent. bli en skyldig ne faire aucune
réponse (el. ne savoir que répondre) å q.; hun
ble ham ikke skyldig elle le lui a rendu
chaud comme braise; aldri bli skyldig, alltid
ha p. rede hand avoir réponse å tout; bringe
(tilbake) rapporter la réponse; gi répondre
(på å); skal der (tilbake)? y a-t-il réponse?
som (= i stedet for å svare) pour toute
réponse; til p. en réponse å; få t. recevoir
en (el. avoir pour) réponse. svare v. répondre( (en
å q.; på n. å qc; (m. ja el. nei par oui ou par
non); (gi motsvar) répliquer; (skatter, toll) payer;
(innestå) for (el. til) répondre de; til (stemme
med) répondre å (forventningen l’attente), (sym
metrisk) correspondre å; -nde til ( = i forhold t.)
proportionné å.
svar|signal contre-signal m. -skrivelse ré
ponse f.
svart a. noir (ogs. fg.); (tungsindig, trist;
ogs.) sombre; en løgn, un mensonge puant;
gjøre t. hvitt changer du noir au blanc; gi
p. hvitt (for n.) donner qc. par écrit; ha p.
hvitt (beviser) for n. avoir les preuves les plus
évidentes de qc; jeg skal vise Dem p. hvitt
(for det) je vous le montrerai papiers sur table;
det ser ut for ham ses affaires vont mal
(el. se gåtent), il est dans une position désespé
rante; det blir ganske for øynene mine
ma vue se trouble. -aktig noiråtre. -alv
gnome. svart- (i smss. m. fargeadjektiver.
mest) foncé. -blå bleu foncé, (av slag) livide.
svarte|bror dominicain m. -dauen !a mort nore.
-havet la mer Noire. -liste: stå på -a étre
mal noté.-per dupe m. svart| farget de couleur
noire. -flekket tacheté de noir. -håret aux (el.
qui a les) cheveux noirs. -het noirceur f. -kledd
vétu de noir. -kritt crayon noir. -krittstegning
dessin m. au crayon noir. svartne s’obscurcir;
det -r for øynene hans sa vue se trouble, il lu
a pris un éblouissement. svart|or ty aune m.
-skjegget å (la) barbe noire. -smusket noiraud.
-stripet moucheté (rayé) de noir. -trost & merle,
-øyd aux yeux noirs.
svarve tourner. -r tourneur m.
sve s. terre f. défrichée par Pincendie.
sveifje chantourner. -ning chantournage m.
-sag seie f. å chantourner.
sveis je (el. sammen) souder, corroyer; (an
ker) encoller. -(n)ing soudure f., corroyage m.;
(av anker) encollure f.
Sveits la Suisse. -er Suisse m. sveitser- (i smss.
mest) suisse. -hytte chalet m. (suisse). -ost
gruyére m. sveitsisk suisse.
sveiv (arbre å) manivelle f.
sveive tourner.
svekke affaiblir. -Ise affaiblissement m.; (svak
het) faiblesse, infirmité f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0301.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free