- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
300

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - svelg ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

300 svir
svelg
svelg gosier m., gorge f., (vitensk.) pharynx;
(avgrunn) gouffre, abime m.; betendelse i -et
pharyngite f. svelgje avaler; i (fråtse i) nager
dans, (fornøyelser o. 1.) se plonger dans, (fryde
seg ved) s’enivrer de; et -nde dyp un abime sans
fond. svelgkatarr catarrhe m. du pharynx.
svelle, se svulme.
svelte, se suite.
svenn garcon, (handverks-, ogs.) compagnon;
svenne|brev diplåme de compagnon. -lønn (prøve,
-stykke) salaire m. (épreuve f.) de compagnon.
svensk suédois; (i smss.) suédo- (f. eks. norsk
s.-norvégien). -e, Suédois(e) s.
svepe fouet m.; rel. discipline f.; fg. fléau m.
sverd épée f. -belte, -reim ceinturon, baudrier
m. -fisk espadon m. -hogg, se -slag. -lilje iris
m. -side Ugne f. masculine, c6té m. du pére.
-slag coup m. d’épée; ut. sans coup férir.
sverge jurer (en troskap fidélité å q.); (på)
at jurer que; han -r (på) at han har ... il jure
avoir ...; han -r på at han vil hevne seg il
jure de se venger; jeg torde på det j’en jure
rais; en ed faire un serment Tse (en dyr) ed];
falsk (ed) se parjurer; høyt og dyrt jurer
ses grands dieux; ved jurer par; v. Gud
(himmelen) j. le ciel; v. sin ære j. sur son
honneur.
Sverige la Suéde.
sverm (insekter) essaim m.; (fugler) nuée,
volée; (m.sker) foule, cohue f., (veldig. 6de
leggende) essaim m.; sverme (om bier) essaimer;
(myldre) fourniller; (være begeistret) rever;
for avoir une passion pour, F raffoler de;
(flakke) om vaguer. -ing (av bier) essaimage m.;
(drømming) réveries fpl. -er (begeistret) esprit
m. romanesque, réveur, -euse; (religiøs) vision
naire, (fanatiker) fanatique s. -eri exaltation,
extase. (drømmeri) réverie f., (fanatisk) fanatisme
m. -erisk exalté, romanesque, (religiøst) fana
tique. -erske, se svermer. svermetid (biers) essai
mage m.
sverte v. noircir, fg. (ogs.) dénigrer. svertle s,
noir m.; se trykksverte, -(n)ing noircissement;
(typ.) encrage m.
svett (sved) a. suant, couvert de sueur. sverte s.
(sved) sueur, transpiration f.; komme i —se met
tre en sueur; i sitt ansikts sved å la sueur de son
front; våt av ruisselant (el. trempé) de sueur;
middel mot sudorifique m. (og a.), sverte v.
suer (over et arbeid sur un ouvrage), transpirer
(p. hendene des mains); av angst suer la
peur ; ut suinter. -bad bain m. de vapeur.
-dråpe goutte f. de sueur. -kasse étuve f, -kur
traitement m. par la sueur. -middel sudorifique m.
sveve (rolig, som en fugl) planer; (fram og
tilbake) flotter; fritt (i rommet) étre suspendu
(dans Fespace); hun -r lett av sted ses pieds
touchent å peine la terre; hans bilde -r be
standig for meg son portrait est toujourf present
å mes yeux; mel. frykt og håp flotter entre
la crainte et l’espoir; mel. liv og død étre entre
la vie et la mort. -nde (sml. sveve) planant;
flottant; suspendu; (om gang) leger, élastique;
(om en sak) pendant, en suspens; (übestemt)
vague. -ing planement, vol majestueux, (fram
og tilbake) balancement m.
svi(de) v. a. flamber, (beskadige) bruler, (tøy
o. 1.) roussir; —av (om planter) brouir; (i øynene)
cuire; det -r i øynene hans ses yeux lui cuisent;
røyken -r i øynene hans la fumée lui picote les
yeux; fg. det vil t. ham il lui en cuira; dette
tap -r ennå il se ressent toujours de cette perte.
svie s. cuisson, vive douleur f.
svibel oignon å fleurs, bulbe m. -glasa verre
m. å caieu. „ Æ
svidd flambé (osv., se svl(de)). lukt (smak)
odeur f. (gout m.) de brule; lukte (smake)
sentir le brulé. -
svigerldatter belle-fille f. -far beau-pére m.
-foreldre le beau-pére et la belle-mére. -inne
belle-sæur f. -mor belle-mére f. -sønn gendre m.
svik fraude, imposture f. -aktig frauduleux,
trompeur (av. -eusement). -aktighet fausseté,
duplicité f. svike (bedra) tromper, décevoir;
(besvike) frauder; se svikte (en farge, sitt lotte,
sitt ord), -full, se svikaktig.
svikt: gi =-e plier.
svikte I. v. a. faire défaut å; (en) abandonner,
trahir; (sitt løfte, sitt ord, sin plikt) manquer å;
(i kortspill) farge (kulør) faire une renonce.
11. v. n. faire défaut, manquer; m. aldri -nde
iver avec un zéle infaillible.
svill traverse f.
svime s.: i pris de faiblesse f. en défail
lance f. svimeslag coup m. étourdissant. -slå,
i svime étourdir q. (par un coup.
svimIle (svimre): leg -r, det -r for meg j’ai le
vertige, la tete me tourne. -lende a., vertigineux.
-mel pris de (el. qui a le) vertige, (tilbøyelig t.
svimmelhet) sujet au v.; jeg blir il me prend
un v., la tete me tourne. -het vertige m.
svin (ogs. fg.) cochon, pore m.; se villsvin,
-aktig sale (av. -ment), -aktighet saloperie f.
svindel charlatanisme m., charlatanerie f.
svindle user d’escroquerie, faire des puffs. -r
puffiste m.
svine faire un (el. des) gåchis; til souiller.
svine- (i smss., ofte) de cochon(s), (om mat,
mest) de pore. -avl élevage m. de pores, -beist
cochon m.. sale bete f. -binde (dyr) lier ensemble
les quatre pieds de, (pers.) garrotter, -bol,
-bøle étable f. å cochons. -føde påture f. de
cochons. -hell bonheur m. insolent, chance,
veine f.; ha avoir une rude veine. -heldig
(pers.) chancard, veinard (a. & m.). -hund, se
-beist! (jakt) porcher m. -kjøtt pore m. -lær
peau f. de truie. -pels, se -beist, -ri salete f. -rygg
dos m. de pore; échinée f. -steik (du) pore roti.
-sylte fromage m. de cochon. -trau auge f. (baille
f.) å cochons.
sving mouvement rapide; (dreining) tour (av
vei, jernbanetog) lacet; (oppsving, fart, flukt,
ogs. fg.) elan; (i skrift) trait (de plume), (v.
navn) paraphe m.; ha et fint avoir le fion.
-bor foret anglais. -bru pont tournant. svinge I.
v. a. ( = med) agiter (hatten le chapeau),
(truende) brandir (sverdet I’épée), ( = fram
og tilbake) faire osciller, (dingle med) brandiller;
(rundt) tourner (en rond), faire pirouetter;
seg i været (opp) s’élever (ogs. t. høyere sam
funnsstilling), (om fugl el. åndelig) prendre
l’essor (el. som vol); seg opp p. tronen parvenir
sur le tråne; seg over franchir (en sautant).
11. v. n. ( = fram og tilbake) osciller, (vibrere)
vibrer, (dingle) brandiller; (= rundt) tourner
(en rond): med n., se I. om hjørnet tour
ner le coin. svinglfjær (plume) rémige f. -hjul vo
lant m. -kraft force f. motrice. -le chanceler.
-ning [uttrykkes ofte v. verb., se svinge] (fram
og tilbake) oscillation; (vibrering) vibration f.;
se ogs. omdreining sving., -ningstid durée f.
d’une oscillation. -om sauterie f.; få seg en liten
dansoter. -skive plaque f. tournante. -stang
barre f. -stol chaise f. å vis.
svinkeærend petite course (dont on s’acquitte
en chemin).
svinn (sml. svinne) déchet m., évanouissement,
décroissement m., diminution f., (i vekt) discale
f. svinne ( bort, forsvinne) s’évanouir, dispa
raitre; (minke) diminuer, se réduire, (avta) dé
croitre, (fordampe) s’évaporer; (om tiden) s*écou
ler; bort, (av sykdom) dépérir, inn diminuer
(skrumpe inn) se rétrécir, (tørke inn) se desécher.
svinsk sale (av. -ment), -het saloperie f.
svint, se fort, hurtig, -e seg se dépécher.
svipp: han var en i Rom il a fait une pointe
å Rome. svipp|e: han -et der bort il y a couru.
-tur (petite) excursion; det er bare en —ce n’est
qu’un petit bout de chemin; gjøre en t. Rom
faire une pointe å Rome.
svir (rangel) orgie, débauches fpl., F bam
boche f.; (fornøyelse) (grand) plaisir m., (uventet)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0302.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free