Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tingest ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tingest 314 tobakkspinneri
tingest engin m.; en nesevis liten un(e)
petit(e) impertinent(e).
ting|fred paix f. du tribunal, -lag jurisdiction f.
-lese enregister. -lesning enregistrement m.
-lesningsprotokoll registre m. -lyse, se tinglese,
-reise tournée f. de la tour d’assises. -srett
jur. droit m. reel. -stue salle f. de justice. tings
vitne temoignage m. juridique.
tining dégel m.
tinktur teinture f.
tinn étain m. -erts mineral m. d’étain. -folie
feuille f. détain.
tinning tempe f. -ben (os) temporaux mpl.
tinn|soldat soldat m. de plomb. -støper potier
m. d’étain. -tøy (vaisselle 1. d’)étain m.
tipp bout m., pointe f. -oldefar, -oldemor
trisaieul(e) s.
tirade tirade f.
tiraljør tirailleur m. -fektning tiraillerie f.
tiriltunge ty tréfle m. cornu, lotier m.
tirre agacer, (erte) taquiner. -ing taquinerie f.
tirsdag mardi m.; hvite m. gras; om
-en le m.; i -s mardi (passé); p. mardi
(prochain).
tiske: hviske og chuchoter (sans cesse).
tispe s. chienne f.
tistel chardon m.
titall dix m. -ssystem systéme décimal.
titan Titan; O" titane m. -isk titanique.
titt souvent; og ofte mainte et mainte fois.
titte, se kikke, -lek coucou m.; leke -lek
jouer a c.
tittel titre m.; ha av porter le t. de; und.
av å t. de. -bilde frontispice m. -blad (feuille
f. de) titre m. -syke manie f. des titres.
titul|atur titulature f. -ere en . . . qualifier q.
de. ..; hvorledes -r man ham? quel est son
titre? -ær honoraire.
tiur grand coq de bruyére, grand tétras m.
tiøring piece f. de dix æres.
ti|år espace m. de dix ans, décade; -årig, -års
(ågé) de dix ans.
tjafs lambeau m.; (av hår) méche f. -et en
lambeaux; (om hår) en méches.
tjeld i pie f. de mer.
tjeld (teppe) tenture f.; rideau n., toile f.
tjene 1. (ogs. X) servir; (abs.) (om tjenere,
ogs.) étre en service; ta ut og entrer en service;
—en (el. hos en) servir q.; (vise tjenester, ofte)
obliger q.; hva kan jeg Dem med? en quoi
puis-je vous servir (el. vous étre utile)? tjen
meg i å obligez-moi de; staten (sitt land)
servir PÉtat (son pays); den -nde klasse la
classe des domestiques; seg opp (t. en høy
stilling) passer par tous les grades; seg opp
fra (en stilling) til (en annen) s’élever de . . .
å; han har tjent seg opp fra (menig) soldat il
a porté le sac, c’est un officier de fortune;
som (utføre arbeide, verv) servir en qualité de,
faire fonction de, ( = til) servir de (bevis
preuve; påskudd prétexte); til (et øyemed)
servir å (forsvar la défense); la dette Dem t.
advarsel que cela vous serve de lecon; ha tjent
sin tid ut avoir fait son temps (sml. uttjent).
2. (fortjene, erverve) gagner (godt, svære penger
beaucoup, gros); seg n. gagner qc; p. en
handel profiter å un marché; jeg har tjent 10
frank på det j’y ai gagne dix francs. 3. (gagne)
profiter å, étre utile å; det -r min sak cela fait
å ma cause; være tjent med trouver son compte
å (med, å å ce que).
tjener domestique; (mest fg.) serviteur m.; den
tro le fidéle serviteur; statens (Guds) (le)
serviteur de I’État (de Dieu); kirkens (le)
ministre du saint Évangile (katolsk de l’E.);
(Deres) ærbødig(st)e (ydmykste) (votre)
serviteur! (i brev") votre tres humble et tres
obéissant s. tjener|drakt livrée f. -inne servante_f.
-sete (p. vogn) banquette f. de derriére. -skap
domestiques, gens mpl., domestique m.; et
stort un nombreux domestique. -stand
domesticité f. tjeneste (ogs. X) service m.;
place f.; (embete) emploi m., fonction f.; vel
villig bon office; den ene er den andre
verd qui plaisir fait, plaisir attend; gjøre
(ogs. X) servir; gjøre god étre de bon service,
rendre de bons services; gjøre som, se tjene I
(som), gjøre (vise) en en rendre un service
a q.; gjør (vil De ikke gjøre) meg den å faites
-moi le plaisir de; ha étre de service; ta
se mettre en service; ta i hæren entrer au
service, s’engager. s’enroler; ta h. en se mettre
au service de q.; tilby sin offrir ses services;
komme (gå) i entrer en place; komme (gå)
i h. en entrer au service de q.; gå i kirkens
prendre les ordres sacrés; være (stå) i -n
servir, étre au service; bli gammel (og grå) i
-n vieillir au s.; se (være) gammel i (-en), ta i
sin prendre å son s.; til —! pour vous servir!
stille seg (stå, være) t. ens se mettre (étre) au
service de q.; jeg er (står) ganske t. Deres
je suis tout å votre s. tjeneste|alder ancienneté f.
-anliggende, -sak affaire f. qui concerne le
service, affaire officielle. -bolig logement m.
de service, -brev, -skrivelse lettre administrative.
-dreng garcon, F galopin; valet m. -folk gens
domestiques mpl. -forhold relations fpl. de
service; en mann som står i —t. meg un homme
å moi. -gutt valet m. -løs hors de service, sans
place. -pike domestique, (enepike) bonne f. (å
tout faire), tjenlig utile, (som kan passe) con
venable, (for helsa) salutaire. tjenst|aktig a.
obligeant, serviable, empréssé. -aktighet promp
titude f. å rendre service, empressement m.;
påtrengende officiosité f. -dyktig en etat
de servir. -dyktighet aptitude f. au service.
-ferdig, se -aktig. -gjørende a. de service; X du
jour. -havende a. en fonction(s). -iver zéle m.
(pour le service), -ivrig a. zélé pour le service;
(-villig) empréssé. -lig d’office. -villig, se -aktig.
tjern marais, petit lac m.
tjor corde f. (pour attacher les bétes), (om
benet p. hest) entrave(s) f(pl.). tjore attacher
(å un piquet), (m. reip om benet) entraver.
-klubbe mailloche f. -påle piquet m.
tjue vingt; omtrent —, et antall av une
vingtaine (med de foran s.); en og vingt et
un; to (tre osv.) og vingt-deux (-trois osv.);
han er i -årene il a passé la vingtaine. -dobbelt
vingt fois autant.
tjuende vingtiéme; (i dato) le vingt; (ett.
fyrstenavn) vingt; den en og vingt-deuxiéme
(-troisiéme osv.; i dato: -deux, -trois osv.);
for det vingtiémement. -del vingtiéme m.
tjue|årig, -års de ving tans.
tjære s. goudron m.; brenne faire du g.
tjære, -bre v. goudronner; .& brayer. -betong
asphalte artificiel. -drev étoupe f. noire. -kanne
boite f. å goudron. -kost pinceau m. å goudron
ner. -stikke mouveron m. å goudron. tj æring
goudronnage m. tjære|såpe savon m. å goudron.
-tønne tonne f. å g. -vann eau f. de g.
to (tallord) deux; begge —, se begge. og
(sammen) d. å d.; så sant som at og er
fire aussi vrai qu’il fait jour, rien de plus vrai;
han lar seg det ikke si ganger il ne se le fait
pas repeter; se ( —) ting.
toalett toilette f.; gjøre faire sa t. -bord
ftable de) toilette f. -papir papier m. hygiénique
-skrin coffret m. å t. -speil miroir m. de t.;
(stort) psyché f.
toarmet å deux bras.
tobakk tabac m. tobakks|avl (-fabrikasjon)
culture f. (fabrication f.) du t. -handel commerce
du t.; (butikk) débit m. du t. -handler marchand
m. de (grosserer: négociant m. en) t. -kasse
boite f. å t. -monopol monopole m. de des tabacs.
-pipe, se pipe (3). -pung blague f. å tabac.
-rull carotte f. (rouleau m.) de to. -røker, se
røker. -røking habitude f. de furner (el. du ta
bac); forbudt défense de furner, -saus jus m
de tabac. -spinneri manufacture f. de t.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>