- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
324

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tålsom ... - U

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

überømt
tålsom 324
miste -en perdre patience. -som tolerant.
-somhet tolérance f.
tåpe, -lig a. sot, -te s. & a. -lighet sottise f.
tår goutte f.; drikke (seg) en over tørsten
boire tout son soul; ta seg en boire un coup.
tåre larme f.; -r (ogs.) pleurs mpl.; -ne strøm
mer (triller) ned over kinnene p. ham les pleurs
inondent son visage; han får -r i øynene les
larmes lui viennent aux yeux; le så en får -r
i øynene rire aux larmes; felle -r verser des lar
mes; gråte sine modige -r pleurer å chaudes
larmes; bryte ut i -r fondre en larmes;
med -r i øynene les larmes aux yeux.
-blendet, -vætt baigné de larmes. -flod larmoie
ment m. -fri, -løs sans larmes; -t øye æil sec.
-full rempli de larmes; (om pers.) éploré. -gang
-kanal conduit m. lacrymal. -kjertel glande f.
lacrymale. -kvalt étouffé de larmes. -perse
(pers.) pleurard m. -pil saule m. pleureur.
tårn (ogs. i sjakk) tour f.; (borg-) donjon;
(klokke-) clocher m.; (lite; ogs. p. skip) tourelle
f. -bygning édifice m. flanqué d’une tour (el.
de tours); (tårn) tour f. -falk crécerelle f. -høy
haut comme une tour, enorme, -svale martinet
m. (des tours), -ugle chouette f. (des clochers).
-ur horloge f. (de clocher).
tåspiss pointe f. du pied; p. -ene, se p. tærne
(und. tå); danse p. -ene faire des pointes.
tåte s. sucon m., v. sucer.
tått (i tau) cordon, toron m.
u
lighet caractére (el. etat) m. inhabitable. -bygd
sans båtiments; (øde) désert; plass (tomt)
terrain m. vague (el. vide), -dekt découvert,
nu; (ut. le) non abrité. -dragelig a. infaillible.
-dragelighet infaillibilité f. -ferdet non fréquenté,
désert. -festet non fortifié; (usikker, utøvd)
mal assuré; -festet by place ouverte. -føyet a. non
autorisé, jur. incompétent; se ugrunnet. -gavet
sans talents (el. moyens). -gravd sans sépulture,
qui n’est pas enterré. -grenset sans bornes
(el. limites), illimité. -gripelig inconcevable,
incompréhensible; det er meg je m’y perds,
c’est une énigme pour moi. -gripelighet caractére
m. incompréhensible.
übehag déplaisir m. -elig a. désagréable, (er
gerlig) fåcheux; en historie une vilaine affaire;
ville det være Dem meget —? cela vous contra
rierait-il fort? han har n. v. seg il a qc. qui
déplalt; det er meg at je suis fåché que (m.
konj.). -elighet désagrément; (ulempe) inconvé
nient m.; utsette seg for -er s’exposer å des
embarras.
übe|hendig a. maladroit, gauche; mske
maladroit m. -hendighet maladresse, gaucherie f.
-hersket I. a. immodéré; (om pers.) qui ne
sait pas se maltriser. 11. av. sans mesure. -hjel
pelig, -hjelpsom maladroit, gauche. -høvlet a.
impoli, grossier; mske malotru m. -høvlethet
impolitesse f. -kjent inconnu; (ut. berømthet)
obscur; størrelse (pers.) homme obscur;
den -e (ty) I’inconnue f.; det er Dem ikke
at vous n’ignorez pas que; jeg er m. saken
je ne suis pas au fait (el. au courant) de l’af
faire. -kjentskap ignorance f. (med de); av —m.
saken faute de connaissance de Paffaire. -kvem
incommode; til inapte å, peu propre å; det
er -t for meg cela ne m’arrange pas. -kvemhet
incommodité f. -kymret insouciant; vær De
bare ne vous mettez pas en peine (for det, i
den henseende de cela). -kymrethet insouciance f.
-leilig I. a. inopportun, incommode; (fortrede
lig) fåcheux. 11. av. mal å propos, å contre temps;
det kommer meg cela ne m’arrange guére.
-leilighet inopportunité, incommodité f. -lest
illettré. -lesthet défaut m. de leeture. -merket
I. a. inapercu; (ukjent) obscur. 11. av. secréte
ment, d’une maniére inapercu; gå hen passer
inapercu. -midlet sans fortune, peu aisé.
übendig indomptable, effréné. -het nature f
(caractére m.) indomptable, effrénement m.
übe|nevnt sans norn, anonyme; tall nombre
abstrait. -nyttet non utilisé; (om kapital) oisif;
la en leilighet gå négliger une occasion.
-regnelig a. incalculable; han er on ne sait
jamais ce qu’il veut. -regnelighet caractére m.
incalculable. -rettighet a. non autorisé; jur.
incompétent (t. å pour); (ugrunnet) non fonde.
-ryktet bien famé, en bonne réputation. -rømt
U, u U, u m.
uadelig roturier; stand roture f.
uakt|et I. pp. malgré, non obstant. 11. kj.
bien que, quoique (m. konj.). -som inattentif.
-somhet inadvertance, inattention f.; av
faute d’attention, par mégarde.
uakkurat a. peu exact, inexact.
ualminnelig, se usedvanlig.
uanet dont on ne s’est pas douté, ignoré.
uanjfektet incontesté; (upåvirket) impassible,
insensible (av å), -gripelig inattaquable. -gripe
lighet caractére m. inattaquable. -meldt qui
n’a pas (el. sans avoir) été annoncé. -modet
sans en étre prié, de son propre chef. -selig
peu apparent, (ringe) peu important, -selighet
peu m. d’apparence. -sett I. a. peu considéré.
11. pp. sans avoir égard å, å part; om ...
eller, se (hva) enten (.. . eller), -stendig a.
indécent, (upassende) inconvenant, (utuktig)
obscéne. -stendighet indécence f.; -er propos
mpl. indécents, crudités fpl. -svarlig a. irrespons
able. -svarlighet irresponsabilité f. -tagelig
inacceptable, inadmissible. -tagelighet caractére
m. inacceptable (el. inadmissible). -tastelig
inviolable. -tastet intact. -vendelig inapplicable
(på a); se übrukbar.-vendelighet inapplicabilité f.
se übrukbarhet. -vendt inappliqué; se übenyttet.
uappetittlig peu appétissant, (vemmelig) dé
goutant. -het air dégoutant.
uatskillelig a. inséparable (fra de); (i sine
bestanddeler) indissoluble. -het (sml. a.) insé
parabilité; indissolubilité f.
uav|brutt I. a. non interrompu, ininterrompu,
continuel; se uopphørlig (I). 11. av. sans interrup
tion, continuellement; se uopphørlig (II). -gjort
qui n’est pas encore arrété (el. décidé); spørs
mål question pendante; forbli (stå) de
meurer en suspens. -hendelig inaliénable.
-hendelighet inaliénabilité f. -hendet inaliéné.
non vendu. -hengig a. indépendant (av de).
-hengighet indépendance f. -hengighets- (i
smss.), se frihets-, -hentet non retiré, non ré
clamé. -hjelpelig irrémédiable, irreparable, -hol
den qui n’est pas abstinent, (m. hens. t. nytelser)
intempérant. -latelig, se uopphørlig, -settelig
(om embetsmann) inamovible; f invendable
-settelighet inamovibilité f. -vendelig qui ne
peut pas étre détourné, inévitable. -vendellghet
caractére m. inévitable. -vergelig qu’on ne peut
pas détourner, inévitable. -viselig qu’on ne
peut pas refuser, -vitende sans le savoir; vennen
å I’insu de l’ami; meg (deg osv.) å mon
(ton osv.) insu.
übanet non frayé; (ufarbar) impraticable.
übarbert non rase.
übarmhjertig a. impitoyable, cruel. -het cru
auté f.
übejbodd inhabité. -boelig inhabitable. -boe-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0326.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free