- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
328

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - uke ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

328
uke ulyst
trengende måte) en intrus; komme venir de
son propre chef.
uke semaine f.; den stille la s. sainte; i
denne cette s.; (i) forrige (neste) la s.
passee (prochaine); en -s tid une huitaine; i
løpet av en -(s tid) dans la huitaine; ha —, se
uketjeneste. -arbeid travail m. d’une (el. de la)
semaine. -blad journal m. hebdomadaire. -dag
(-lønn) jour m. (salaire m.) de la semaine.
ukentlig I. a. de la semaine, (som utkommer
hver uke) hebdomadaire. 11. av. toutes les semai
nes, (ukevis) par semaine.
ukejskrlft revue f. hebdomadaire. -tjeneste
semaine f.; ha étre de s. -vis par semaine(s);
(for ukebetaling) å la semaine.
ukjenn|elig méconnaissable; gjøre rendre
m., (handskrift, stemme) déguiser. -kjent in
connu; (überømt) obscur; étranger; jeg er
her je suis étranger ici; (uten å være (bli) kjent
sans étre (re)connu, incognito.
ukjær désagréable; det er meg -t j’en suis
fåché, (m. inf.) je suis f. de. -lig a. peu affec
tueux; (übarmhjertig) cruel. -lighet (sml. a.)
manque m. d’affection; cruauté f.
uklar qui n’est pas clair; (om væske) trouble;
(diset) brumeux; (utydelig å se) indistinct;
(uforståelig) peu clair, obscur; (forvirret) confus.
-het (sml. uklar) manque m. de clarté; obscurité;
confusion f.
ukledelig a. qui ne sied pas bien, disgracieux;
fg. malséant, peu convenant. -het mauvaise gråce.
uklok peu sage, imprudent; det er -t av Dem å
vous étes imprudent de (m.inf.);—handling impru
dence f.-skap imprudence f.-t av. imprudemment.
ukomplett incomplet; (om et verk) dépareillé.
ukrenkelighet inviolable. -het inviolabilité f.
ukrigersk a. qui n’est pas guerrier, paisible.
ukristelig a. peu chrétien, indigne d’un
chrétien. -het conduite peu chrétienne.
ukritisk sans critique.
ukrutt mauvaise herbe; forgår ikke så tett
m. h. crolt toujours.
ukuelig indimptable.
ukultivert inculte; (usivilisert) non civilisé.
ukunst|let sans art (el. affectation), (naturlig)
simple, -lethet simplicité f. -nerisk sans art.
ukvemsord injures, grossiéretés fpl.
ukvinnelig a. peu feminin, qui ne convient
pas å la femme, -het conduite f. (el. maniéres
fpl.) peu digne(s) d’une femme.
ukyndig a. ignorant; i qui ne sait pas
(fransk le francais). -het ignorance f. (i de).
ukysk impudique (av. -ment), -het impudicité f.
ul s. cri, hurlement.
ul a. qui commence å se gåter; hasardé.
uladd non chargé.
ulag I. désordre m.; være i -e étre en desordre;
få i déranger; komme i se déranger. 11.
(om sinn) indisposition f. være i étre mal
disposé (å), de (en) mauvaise humeur.
ulage v. déranger.
ulaglig peu convenable, impropre.
ulastelig irréprochable, -het irréprochabilité f.
ule crier, hurier.
uleddet inarticulé.
ulegelig, se uhelbredelig. ulegt non guéri.
ulegemlig immatériel. -het immatérialité f.
uleilig|e déranger, incommoder; seg m. å se
donner la peine de; seg et sted hen se donner
la p. d’aller quelque part. -het (besvær) peine
f.; gjøre en causer de Fembarras å q., (for
styrre) déranger q.; gjøre seg den å se donner
la peine de; gjør Dem ingen med det ne
vous mettez pas en peine de cela; gjor Dem
ingen for min skyld ne faites point de facons
å cause de moi; ikke få n. for sin en étre
pour ses peines; hva skal De ha for Deres —?
que vous faut-il pour votre peine? kommer
jeg t. —? est-ce que je vous dérange? være t.
étre de trop; være t. for en importuner q.,
(om ting) embarrasser q.
ulempe inconvénient m.
u|lende terrain m. accidenté, terre f. inculte.
-lendt impraticable. -lenkelig dégingandé.
uleselig illisible (av. -ment), -het illisibi
lité f.
ulesket kalk chaux vive.
ulest qui n’a pas été lu; gi et brev tilbake
rendre une lettre sans I’avoir lue.
ulidelig insupportable (av. -ment).
ulik dissemblable (en å q.; n. å qc); være en
ne pas ressembler å q. ulike I. a. inégal; (om
tall) impair; (forskjellig) différent; (som ikke
passer sammen) mal assorti. 11. av. (foran kom
parativ) infiniment (penere plus beau); høye
dMnégale hauteur; store inégaux f. inégales.
-artet a. de nature différente, heterogene, -sidet
inéquilatéral: (om trekant) scaléne. ulikhet dis
semblance, dissimilitude f.
ulivssår blessure f. mortelle.
ulk (sjømann) loup m. de mer. ulke (fisk)
chaboisseau m.
ull laine; (p. sau) toison f.; $ duvet, coton
m. -aktig laineux. -bærende lanifére. -en de
laine, (-aktig) laineux. -garn (fil m. de) laine f.
-handel (-handter) commerce m. (marchand m.)
de laines. -industri industrie f. lainiére. -marked
foire f. aux laines. -trøye gilet m. de laine. -tøy
étoffe f. de laine; (som undertøy) piéces fpl. (f
articles mpl.) d’estame. -varer (-vever) articles
tnpl. (tisserand m.) en laine.
ulme (om ild & fg.) couver; -nde misnøye
mécontement sourd.
ulovlig a. (ulovformelig) illegal; (urettmessig)
illegitime, -het illégalité f.
ultim|atum ultimatum m. -o fin (dennes cou
rant; mai mai).
ultra ultra. ultra- (i smss., mest) ultra-.
-marin (bleu d’) outremer m.
ulv loup m. ulve|binne louve f. -grav fosse,
trappe aux loups. -hi fort m. d’un loup. -jakt
chasse f. au loup. -jegerchausseur m. de loups.
-saks chausse-trappe f. ulvunge louveteau m.
(også i speiderbev.).
ulyd dissonance f.
ulydig a. désobéissant (mot å); være mot
en ne pas obéir å q. -het désobéissance f.
ulykke malheur m. (stor) infortune; (som
rammer mange) calamité, (ødeleggende) cata
strophe f., (is. nederlag) désastre; (ulykkes
tilfelle) accident, (ildsvåde, jernbaneulykke o. 1.)
sinistre m.; hva er det i det? ou est le mal?
bringe porter malheur; føre over attirer
le malheur sur; lide en essuyer un malheur;
for en —1 au diable! bringe en i perdre q.;
komme i se perdre; komme i stor tomber
dans un grand malheur; til (all) par malheur,
malheureusement; t. for staten pour le
malheur de l’État; t. for meg pour
mon m.; han kom t. il lui est arrivé un
accident, (t. skade) il s’est blessé (m. armen
le bras); være t. for faire le malheur de.
-bringende funeste, fåtal. -Ug I. a. 1. (om pers.)
malheureux (i spill au jeu; i kjærlighet en amour),
(meget) infortune, (elendig, ussel) miserable; -e!
malheureux que vous étes! 2. (om ting) mal
heureux, (sørgelig) triste, déplorable, (skjebne
svanger) funeste, fatal. 11. av. malheureusement
(osv., sml. I. 2); komme av dage mourir acci
dentellement; ende (ogs. om ting) finir mal;
leve vivre malheureux. -ligvis malheureuse
ment, par malheur. ulykkes|budskap nouvelle
fatale, -felle compagnon m. d’infortune. -fugl
(ogs. fg.) oiseau m. de mauvais augure. -profet
prophéte m. (-étesse f.) de mauvais augure.
-stedet le théåtre du sinistre (osv., se ulykke),
-stifter artisan m. de malheur. ulykkestilfelle
(sml. ulykke accident (malheureux), sinistre m.
ulykksalig a. infortune, F maudit.
ulyst peu m. d’envie (til, til å de), (sterkere)
répugnance f.; t. mat manque m. d’appétit;
gjøre n. m. taire qc. å contre-cæur.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0330.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free