Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - ulærd ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ulærd 329 underhandler
ulærd illetré. ulærvillig indocile. -het ir>-
docilité f.
ulønnet sans salaire, (om tjenere) sans gages;
embete charge f. purement honorifique.
uleselig a. insoluble. -het insolubilité f. ulest
non résolu; spørsmålet står la question
reste entiére.
uløyves sans permission f.
ulåt, se ulyd.
umak peine f.; det (saken) er vel -en verd cela
vaut (la chose en vaut) bien la p. (å de); iron,
det var ogs. -en verd c’était bien la p. (å de);
gjøre seg (all mulig) med donner des (donner
tous ses) soins å, (m. inf.) se donner bien de la
peine å; han skyr (sparer) ingen il n’épargne
pas sa p. umake v.: seg, se uleilige (seg).
umake a. déparié, dépareillé; bli se dé
pareiller.
umakelig I. a. peu commode, incommode.
11. av. mal (å Paise).
umalt non peint; av tre en bois blanc.
umandig I. a. peu viril, efféminé. 11. av.
comme une femme, -het caractére efféminé,
mæurs efféminées.
umaskert non masqué, sans masque.
umed|delsom peu expansif, (tres) reserve,
-delsomhet reserve f. -gjørlig intraitable. -gjør
lighet raideur, sauvagerie f.
umelodisk a. peu méludieux, sans mélodie.
umenneske homme sans cceur, monstre m.
-Hg inhumain (av. -ement). -lighet inhumanité f.
umerkelig insensible (av. -ment), impercep
tible. -het imperceptibilité f.
umetodisk non raisonné, (ogs. av.) sans
méthode.
umettelig a. insatiable (ogs. fg.). -het insatia
bilité f.
umiddelbar immédiat; fg. naif; -t bevis preuve
directe. -het caractére m. immédiat; fg. naiveté
f. -t av. immédiatement (etter aprés).
umild peu doux, dur, (poet.) inclément; (om
klima, vær) rigoreux. -het inclémence, (klima)
inhospitalité f.
uminnelig; fra (i) -e tider depuis un temps
(de temps) immémorial.
umisjkjennelig I. a. qu’on ne saurait mécon
naltre, evident. 11. av. évidemment, å ne pas s’y
tromper. -telig, se uunnværlig. -tenkelig in
soupconnable, non suspect. -tenksom peu
soupconneux, sans soupcon, confiant.
umoden non (el. qui n’est pas) mur, (om frukt,
ogs.) vert; (om arbeid) peu muri; (om pers.) qui
n’a pas l’åge nécessaire, trop jeune. -het dé
taut m. de maturité; (frukt, ogs.) verdeur f.
umoralsk immoral (av. -ement).
umotivert I. a. non fondé; ganske dénué de
tout fondement. 11. av. sans fondement.
umulig impossible; det -e Pi.; en må ikke
kreve det -e å Pi. nul n’est tenu; hvis han,
hva det er —, hadde ... si par i. il avait;
jeg kan gjøre det il m’est i. de le faire; han
kan være der alt il est i. qu’il soit déjå la.
-gjøre rendre impossible. -het impossibilité f.;
det er en (ren) cela est (absolument) im
possible.
umusikalsk a. contraire aux régles de musique;
(om pers.) være n’étre pas musicien (f. -enne).
umyndig mineur; gjøre en interdire q.;
de -e (barn) les petits enfants. -het minorité f.
umyntet non monnayé; gull or m. en barres.
umælende muet; et (dyr, best) une brute
(fg. om m.ske).
umøblert non meublé, sans meubles.
umåtelig qu’on ne peut pas mesurer, im
mense. -het immensité f.
umåtelholden immodéré, (i nytelse) intem
pérant. -holdenhet imtempérance f. -lig I. a.
( stor) immense, (utstrakt) vaste; (overdreven)
excessif; (i nytelse) intempérant. 11. av. immen
sément, énormément; stor, se I. -lighet im
mensité f.; se -holdenhet.
unasjonal antinational.
unatur affectation f. -lig I. a. peu naturel;
(vanartet) dénaturé; (affektert) affecté. 11. av.
contre nature; (foran a.) excessivement.
unavngitt anonyme (ogs. s.).
under s. miracle; (vidunder) prodige m.;
merkverdighet) merveille f.; gjøre -e faire des
miracles; (som) v. et par miracle; det er et
Guds at c’est un miracle que (m. konj.);
det er intet cela n’est pas étonnant; det er
intet at il ne faut pas s’étonner (quoi d’éton
nant) que (m. konj.).
under I. pp. (NB. mange faste forb. med s. el. v.
må søkes und. disse) 1. (sted, mest) sous, (neden
—) au-dessous de; Paris(es murer) sous
Paris; m. hand kinn les joues dans les mains;
tittelen. . . sous le titre de; artikkelen
«Paris» leser vi å I’article (el. sous la rubrique)
P
. nous lisons; den 50de breddegrad å (el. par)
cinquante degrés de latitude; han bor meg
il demeure au-dessous de moi; på og senga
dessus et dessous le lit; trekke n. fram
bordet tirer qc. de dessous la table. 2. (under
ordning) sous, (om rang el. antall) au-dessous de;
ens befaling sous les ordres de q.; ha n. seg
(styre n.) gouverner qc, administrer qc; X
commander qc; Henrik den fjerde(s re
gjering) sous (le regne de) Henri IV (quatre);
keiserdømmet sous I’Empire [sml. 3];
jeg setter ham Moliére je le mets au-dessous
de M.; han er 50 år il est au-dessous de (el.
il a moins de) cinquante ans; De får det ikke
10 frank vous ne I’aurez pas å moins de dix
francs. 3. (tiden, hvor lenge) pendant (krigen
la guerre; hans opphold i Paris son séjour å P
.);
sml. 2. 4. (andre forhold) bedekning sous
escorte; bedekning av escorté de; denne
betingelse å cette condition; klokkeringning
au son des cloches; kanonenes torden au
bruit du canon; mengdens jubelrop aux
acclamations de la foule; ste mai å la date
du cinq; forsikring(er) om en protestant
de. 11. av. dessous; se bukke II ( —), gå ( —) osv.
under|ansikt bas m. du visage. -arm avant
bras m. -avdeling subdivision f. -balanse deficit
m. -befalingsmann commandant en second;
(-offiser) sous officier m. -benklær, se -bukser.
under|bevissthet subconscient m. -bibliotekar
sous-bibliothécaire m. -bit proéminence f. de
la måchoire inférieure. -binde f lier.
-binding ~g ligature f. -bukser (et par)
un calecon, (for kvinner) un pantalon (de femme).
-by en annen offrir (v. lisiiasjon: demander)
moins qu’un autre. -bygge fg. fonder. -bygning
substruction; fg. fondement m., base f. -danig
a. soumis; (meget ærbødig) obséquieux; ( =
altfor —) servile, gjøre seg en (n.) assujétir q.
(qc). -danighet (sml. -danig) soumission; ob
séquiosité f.; servilisme m. -dekk & premier
pont m. -del le bras, la partie inférieure. -dom
iner juge m. de premiere instance. -dyne lit m.
(de plumes) de dessous. -ernæring denutrition f.
under|feltherre commandant m. en second.
-forstå sous-entendre. -forståelse sous-entendu m.
underfull miraculeux, prodigieux.
under|fundig a. astucieux, sournois. -fundig
het astuce, sournoiserie f. -gang 1. ruine, (fall,
ogs.) chute, (ogs. om skip) perte; (verdens) fin
f. 2. (gang und. jorda) tunnel m. -gi en n.
confier qc. å la direction de q.; -given (a. & s.)
subordonné. -gjerning miracle m.; se under
verk. -gjæret øl biére (å fermentation) basse.
-gjæring fermentation basse, -gjørende qui opere
des miracles, miraculeux. -grave (ogs. fg.) miner
(helsa la same), -gravende a. destructif.
-graving såpe; fg. destruction f. -grunn sous-sol
m. -grunnsbane chemin m. de fer souterrain.
-gå subir (forandringer des changements).
under [handle négocier (om n. qc; om fred
la paix); parlementer; —om n. med en (ogs.)
traiter de qc avec q. -handler(ske) négociateur,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>