Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - utsettelse ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
uttenke
utsettelse 338
(des reproches); det skal jeg ikke oftere meg
for on ne m’y prendra plus; ha n. å på . ..
trouver (el. avoir) å redire å; ha n. å p.
allting critiquer (sur) tout; jeg finner ikke n.
å p. det verk je ne trouve rien å reprendre
dans cet ouvrage. -settelse (sml. utsette) exposi
tion (for å); assignation f., legs m.; proposltion f.;
arrangement m.; critique; (av skiltvakt) pose,
(av leier, fester) expulsion f.; (t. en senere tid);
se oppsettelse.—av en forsamlings møter proroga
tion f. d’une assemblée. utsi dire; énoncer. -side
face f. extérieure, surface f.; dehors m. -sikt
vue; (mulighet) chance (t. frelse de salut);
(framtids-) perspective f.; vi har (fra vårt hus er
det) til notre maison regarde (el. a vue sur);
herfrå har en en (fri) over d’ici la vue s’étend
(librement) sur; ha gode (dårlige) -er avoir de
belles (de fåcheuses) perspectives; ha n. i
( til å) avoir qc. en perspective (la p. de);
stille i faire espérer; m. arven har det lange
-er I’héritage est encore loin. -siktspunkt point
m. de vue. ut|siv, -siving écoulement, suintement
m. -skeielse écart m.; (i tale) digression f.
-skeiende a. déréglé, dissolu; fore et liv
vivre dans le désordre. -skille, se avsondre; (v.
sortering) trier; (J dégager, (bunnfelle) précipiter.
(utdra) extraire. -skillelse, se avsondring ;(X(sml.
utskille) dégagement m., précipitation, ex
traction f. -skipe débarquer; (utføre i skip)
exporter.-skip(n)ing (sml. utskipe) débarquement
m.; exportation f. -skipningssted débarcadére
m. -skjelle accabler d’injures, injurier, -skjemt
gate. -skjenkning débit m.; holde tenir
cabaret. -skjæring (sml. skjære ut). 1. (hand
ling) taille f.; découpage; ciselage m.; f
excision, extirpation f. 2. (det frambrakte)
découpure; sculpture, ciselure; échancrure f.
-skreket (beryktet) décrié, diffamé. -skrift
(avskrift) copie f.; (av protokoll) extrait m.;
-skrive (sammenkalle) convoquer, (tropper)
requérir; (skatt) imposer. -skrivning convoca
tion; imposition f.; (av patient) exeat; (av reg
ning) extrait m.; réquisition, (årlig) conscrip
tion f. utskrivningskommisjon conseil m. de r.
utskudd rebut m.; (av folket) lie (du peuple),
racaille f. utskudds- (i smss., mest) de rebut;
X de réforme. -gods, -varer rebut m. -skylling
enlévement; rincement; lavage; dégorgement;
dégraissage, dessuintage. -skyte (vrake) rebuter,
rejeter; (t. senere tid), se oppsette, -skytning
tir m.; imposition f.; rejet m.
ut|slag (p. vekt) trait m.; (av pendel) oscilla
tion f.; fg. gjøre -et emporter la balance, Fem
porter; som gjør -et prépondérant; formannens
stemme gjør -et la voix du president est pré
pondérante. -slagen: hele den utslagne dag
toute la sainte journée. -slett éruption f. (å la
peau), -slette v. (ogs. fg.) effacer. -slettelse efface
ment m. -slitt usé. -slukning extinction f.
-slynge lancer. -slå, se slå (ut); -tt (full av filipen
ser) bourgeonné; han er -tt i pannen le front lui
bourgeonne. -slått a.: hår cheveux flottants;
se utslagen.
utjsmykke, se smykke; fg. embellir, broder.
-smykning ornement m.; décoration f.; fg.
embellissement m., broderie f. -snitt coupe;
(det utskårne) coupure f.; (utdrag) extrait; «y
secteur m. -solgt épuisé; (teater) alt (er)
tout est loué. -sondre, se avsondre, utskille.
-sone expier; seg m. hv. se réconcilier.
-soning (av brøde) expiation f.; se forsoning,
-speide épier; (utfinne) découvrir (en guettant).
-spekulert ruse, madré. -spenne étendre.
-spenning extension f. -spiling extension f.
-spill coup m.; ha -et étre en main; han har
utspilt sin rolle son r6le est fini. -spre
répandre; (utfolde, f. eks. vinger) déployer;
(rykte) faire courir; (hemmelighet) divulguer.
-spredelse (sml. utspre) déploiement m.;
divulgation f. [ellers omskrivning med v.].
-sprungen: en blomst une fleur épanouie.
-spy vomir. -spytting crachement m. -spørre
questionner, interroger (om sur), -staffere garnir
(med de); se maie (ut), -staffering garniture f.;
se utmåling, -stede (forordning) rendre; (lov)
faire, porter; (dokument, regning) dnsse
(kvittering, obligasjon) passer; (pass) expédier;
(papirpenger) émeltre; befaling til donner
I’ordre de; en veksel p. en faire (une) traite
sur q. -stedelse (av dokument, pass) expédition;
(av papirpenger) émission f. -stedelsesdag date f.
-steder (av anvisning) souscripteur; (av papir
penger) émetteur; (av veksel) tireur m.; av
(ellers) donneur m. de. -stige, se stige (ut),
-stigning sortie, (av vogn) descente f. -stikker
brygge jetée f., mole m. -stikking (av vei)
jalonnement m. -stille exposer; (varer t. salg)
étaler; (skiltvakter) poser, -stilling (sml. ut
stille) exposition f.; étalage m.; pose f. -stillings
(i smss., ofte) d’exposition, de PExposition.
-gjenstand objet exposé. ut|stopping, -stopning
(sml. stoppe (ut) rembourrement; empaillage m.,
naturalisation f. -stopper (av dyr) empailleur,
naturaliste m.
utstrakt (stor) étendu, vaste; praksis
clientéle nombreuse. -streking rature f.
-strekke (ogs. fg.) étendre; se utstrakt,
-strekning (handling) extension; (omfang) éten
due; f.; i den fulle av dans toute Pétendue de;
i stor fg. d’une maniére fort étendue, (rikelig)
amplement. -strø disséminer, fg. semer, répandre.
-strømning écoulement m.; (av lys, varme)
émanation f.; (av damp) échappement m.;
(av gass) fuite; (om mennesker) sortie f. (en
masse), -stråle I. v. a. répandre. 11. v.n. rayonner.
-stråling rayonnement m. -studert, se -spekulert,
-stykke morceler. -stykning morcellement m.
-styr (sml. utstyre) équipement; trousseau m.
ameublement m. (teater) décors mpl. -styre
(pers., f. eks. t. reise) épuiper; (t. giftermål;
datter) faire un trousseau å, (sønn) établir;
(værelse) meubler,garnir; (bok) imprimer; (teater)
(stykke) monter, mettre en scene; med
pourvoir de, (åndelig, ogs.) douer de; hun
er vel -styrt av naturen la nature Fa bien
partagé; rikt -styrt utgave édition f. de luxe.
utstyrs|forretning magasin m. d’équipement.
-stykke piece f. å (grand) spectacle. ut|støte
pousser dehors, (av selskap, familie o. 1.)
expulser; (forbandelser) proférer; (skrik, sukk)
pousser. -stå (lide, gjennomgå; f. eks. operasjon
straff, sykdom) subir; (tåle, døye) endurer
(sult la faim), essuyer (en storm une tempéte);
(ha -tt) sin læretid faire son (sortir d’)appren
tissage; ikke kunne (fordra) détester, ne pas
pouvoir souffrir. -stående a. saillant.
ut|suge sucer; fg. pressurer; folket sucer
le sang du peuple. -sugelse exaction f. -suger
fg. sangsue f., vampire m. -suite affamer. -sul
ting: v. par la famine. -sverting suintement
m.; (av huden) transpiration f. -svevelser
débauche(s) f(pl.), -svevende débauché, dissolu;
føre et liv se livrer å la débauché. -sving
(av pendel) oscillation f. -sying broderie f.
-syn, se utsikt, -sæd semaille(s) f(pl.). -søkt
a. exquis, de (premier) choix, (om selskap,
mannskap) d’élite; n. du choisi; det mest -e
la créme. -ta, se ta 1. (ut), (patent) prendre;
(utvelge) choisir, prendre, (pers., ogs.) designer
(til pour). -tagelse [omskrives mest ved v.];
(valg) choix m. -tale v. prononcer; (utsi, ogs.)
fxprimer (sin tanke sa pensée), dire; en mening
émettre une opinion; at déclarer (el. dire) que;
—seg s’exprimer, (omstendeligere) s’expliquer (om
sur); seg fritt dire tout net sa ptnsée; seg
for (imot) prononcer en faveur de (comre);
seg for at man skal . . . opiner qu’il faut.
-tale s. prononciation f.; (fremmedaktig) accent
m. -talebetegnelse prononciation figurée. -ta
lelse (ytring) propos m., (erklæring) déclaral ion
f. -tapping débit m.; (av sjø) saignée f. -telling
compte, dénombrement m. -tenke imaginer,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>