- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
341

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - valgagitasjon ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

valgagitasjon 341 vannlås
choix de); ha fritt étre maitre de choisir; jeg
har intet (intet annet —) je n’ai le choix
(d’autre alternative); kaste sitt p. fixer son
choix sur; treffe et faire un choix; treffe et
endelig se fixer. valg- (i smss., pari., ofte)
électoral.-agitasjonagitation f. électorale; brigues
-bar éligible; ikke inéligible. -barnet f. pl.
éligibilité f. -berettiget qui a le droit d’élire;
pers. électeur m.; være étre électeur. -dag
jour m. d’élection. -fri facultatif. -frihet faculté
de choisir; pari. liberté f. électorale. -fullmakt
pouvoirs mpl. -handling élection f. -kamp lutte f.
électorale. -kandidat candidat m. (pour une
élection, å la députation). -krets circonscription
f. électorale. -liste liste f. des électeurs. -mann
électeur; (t. senatet) délégué m. (sénatorial).
-mannsvalg élection f. primaire. -manøvrer
brigue f. électorale. -møte assemblée f. des élec
teurs. -måte mode m. d’élection. -nyhet(er)
nouvelle f. des élections. -program manifeste m.
électoral, plate-forme f. -rett droit m. de suf
frage. -rike royaume électif. -språk devise
f. -sted siége m. d’une élection. -styre comité m.
électoral. -ting assemblée f. électorale. -urne
urne f. électorale (el. du scrutin). -vitne scruta
teur m.
valk boudin, bourrelet, (t. håret) crépon m.
valke fouler. -mølle foulerie f.
vallak (cheval) hongre m.
valmtak toit m. en croupe.
valmue pavot; (høyrød) coquelicot m.
valnøtt noix f. valnøtt-tre noyer m.
valplass champ m. de bataille; beholde -en
rester maitre du c. de b.
vals valse f.; danse = -e valser, danser la
(el. une) valse.
valse v. (sml. valse) cylindrer; laminer, valse
s. cylindre, (ogs. typ.) rouleau; (maskin) laminoir
m. -formet cylindrique. -verk laminerie f.
valthorn cor m. (de chasse). -ist (joueur de)
cor m.
valuta valeur f.; få for pengene en avoir
pour son argent.
vammel nauséabond, dégoutant, fade. -het
gout fade; fg. ton m. doucereux. -søt (ogs. fg.)
doucereux.
vampyr (ogs. i) vampire m.
vanarte se vanslekte.
vand a. difficile.
vandal vandale s. -isme vandalisme m. -sk
a. vandale.
vande (vrake) rejeter, rebuter.
vandel conduite f., mæurs fpl.; sedelig bon
nes mæurs; føre en ulastelig mener une con
duite irréprochable; attest for god —certificat m.
de bonne vie et mæurs; i handel og dans le
commerce; verdi i handel og valeur commer
ciale.
vandig (av smak) fade; fg. (ogs.) insipide.
vandre (se ogs. -nde) cheminer, marcher; (m.
angivelse av stedet hvorhen) aller, passer; (om
handverker) faire son tour; en vei suivre un
chemin; om(kring), se flakke (om); ut
emigrer, -blokk bloc m. erratique. -drift in
stinct m. migratoire. -falk faucon m. pélerin.
-liv vie ambulante, -lyst humeur voyageuse.
-nde a. ambulant, voyageur, (nomadisk) no
made, (omstreifende) errant; geol. & f errati
que; i de passage, migratoire. vandrer(ske)
voyageur, -euse s. (å pied).
vandreår années fpl. de voyage.
vandring voyage m. (å pied); (dyre-, folke-)
migration f.; p. sin chemin faisant; være p.
étre en voyage, voyager. -smann, se vandrer;
(forbidragende) passant m. -sstav båton m. de
voyageur.
vane habitude f.; få en contracter une h.;
få den (gjøre seg det t. en) en prendre Ph., (m.
inf.) prendre Ph. de; av (gammel) par (vieille)
h.; komme av (i) — med perdre (prendre) Ph. de;
ha for å avoir Ph. (el. pour h.) de; bli til en
passer en h.; det er blitt (t.) en hos ham
cela lui est devenu h. (el. habituel). -dyr, -men
neske animal (homme) m. d’habitude. -messig
a. routinier. -sak affaire f. de routine.
vanfør impotent, -het impotence f.
vang clos m., campagne f.
van|hell infortune, mauvaise fortune f. -hellig
a. profane, (sterkere) sacrilége. -hellige, -helge
profaner, -helligelse profanation f.
vanilje vanille f. -sjokolade chocolat m. å la
v. -is glacé f. å la v. -stang gousse f. de v.
vankant flache f., dévers m.
vanke: det -r il y a, ( = vil vanke) il y
aura (stryk des coups).
vanke (flakke) errer (om, omkring ca et la).
vankelmodig inconstant (av. -amment), volage.
-het inconstance f.
vankundig ignorant, -het, -kunne ignorance f.
vanlig, se sedvanlig.
van|lykke infortune, mauvaise fortune f.
-makt faiblesse, débilité f.
vann eau f. (ogs. om perle, diamant); i
brystet (hodet) hydropisie f. de la poitrine
(de la tete); i kneet de Peau au genou; der er
åpent la mer est libre; bløtt (hardt —)
eau douce (dure); dypt grand fond; det er
høyt (lavt) les eaux sont hautes (basses); dia
mant av reneste diamant m. de la premiere
eau; det stille har den dype grunn il n’y a
pire eau que Peau qui dort; det er p. hans
mølle cela fait venir Peau å son moulin; holde
(være vanntett) tenir eau; holde -et (sitt —)
retenir son eau; late -et lacher de Peau; slå (kaldt)
i blodet se calmer, (som oppfordring) du calme,
s’il vous platt! trå -et marcher dans Peau; trekke
prendre Peau, (lekke) faire eau, (om sola)
pomper Peau; i -et m. ham (henne osv.) å Peau!
gå i -et (aller) se baigner, fg. faire un impair
(el. une gaffe); hans tenner løp i etter det
Peau lui (en) est venue å la bouche; det får
hans tenner t. å løpe i cela lui fait venir
Peau å la b.; vi stod (var) i t. knærne nous
avions Peau jusqu’au genou; sette på -et (skip)
lancer, mettre å Peau, (en båt fra skip) mettre
å la mer, (en båt fra stranden) mettre a flot;
oven -e au dela de Peau; på dypt en grande
eau, par un grand fond; p. 10 favner å dix
brasses de fond; sitte (sette) p. og brød étre
(mettre) au pain et å Peau; til lands og til -s
par terre et par mer; krigsmakten t. lands og t.
-s Parmée de terre et de mer; ri (hester) t. -s
aiguayer, fg. (en) étriller; stå under étre
submergé; sette und. submerger.
vann|bakkels chou m. -balje cuvier (liten:
baquet) m. å eau. -blå bleu påle. -bygning
(-bygningskunst) construction f. (architecture f.)
hydraulique. -dyr animal m. aquatique. vanne
arroser; (dyr; = gi å drikke) abreuver. (=
ut) dessaler; (om kanonkule o. 1.) tomber dans
Peau, raser Peau.
vann|fat cuvette f. -fall chute d’eau, cascade.
-farge (t. å male med) détrempe f.; se male
(m. —). -fattig sec, aride. -flate (-strekning)
nappe f. d’eau; se -skorpe, -flaske bouteille
f. å (P)eau. -flom inondation f.; (stor) déluge m.
-fugl oiseau m. aquatique. -førende aquifére.
-gang & ligne d’eau; i -en å fleur d’eau. -glass
verre m. å eau; Q- v. soluble. -grøt bouillie f.
å Peau. -hjul roue mue par Peau. -holdig
aquifére; (J~ hydraté. -hull flaque f. (d’eau
-høyde hauteur f. des eaux. -ing arrosage; (av
dyr) abreuvement m. -ingsmaskin irrigateur m.
-ingssted abreuvoir m. -kalv dytique m. -kanne,
-mugge pot (å Peau); (t. vanning) arrosoir m.
-kanten le bord de Peau. -karaffel carafe f.
-klar limpide comme Peau. -klosett water
closet m. -kraft force f. hydraulique. -kran
robinet m. å eau. -krukke cruche f. å Peau. -kur
traitement (-anstalt: etablissement) m.hydrothéra
pique; (-metode) hydropathie f. -kjøler alcarazas
m. -lås cloture f. å Peau, (i vannklosett) siphon

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free