- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
340

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - uvederheftighet ... - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

uvederheftighet 340 valg
upålitelig, -heftighet (i pengesaker) manque m.
de solidité; se upålitelighet.
uvedkommende qui ne me (el. te, le osv.)
regarde pas; (= saken —) étranger au sujet;
(person) personne f. étrangére, (übuden)
intrus(e) s.; det er meg cela ne me regarde
pas, je suis étranger å cela; forbydes adgang
Défense d’entrer.
uvegerlig I. a. indispensable. 11. av. absolu
ment.
uveisom impraticable. -het etat m. imprati
cable.
uvelkommen (besværlig) importun, (ergerlig)
fåcheux.
uvenn ennemi(e) s.; bli -er se brouiller. -lig
a. peu aimable; (uhøflig) désobligeant. -lighet
caractére m. peu bienveillant; (i vesen) maniéres
peu aimables; (uhøflighet) désobligeance f. -skap
inimitié f.; skilles i se separer ennemis.
uventet I. a. inattendu, (uformodet) inopiné,
(uforutsett) imprévu. 11. av. å I’improviste;
det kommer meg ganske je ne m’attendais
pas å cela; han kom il nous a surpris.
uverdig a. indigne (til de); være en étre i.
de q.; et mske un indigne. -het indignité f.
uvesen désordres, abus mpl.; drive sitt
faire des siennes. uvesentlig a. non essentiel,
peu important, -het peu m. d’importance.
uvett (uforstand) déraison, bétise; (avmakt)
défaillance f.; falle i tomber en défaillance,
s’evanouir; -ig déraisonnable; sans égards.
uviktig peu important, sans importance, (ut.
betydning) insignifiant. -het (sml. uviktig) peu
m. d’importance; insignifiance f.
uvilje malveillance f. (mot en pour q.); (ulyst)
répugnance, aversion f.; (mishag) indignation f.
uvilkårlig a. involontaire. uvillig I. a. qui
n’est pas de bonne volonté, qui a peu d’envie
(de le faire); (= sta) récalcitrant; (utjenstvillig)
peu obligeant. 11. av. de mauvaise gråce, å
contre cceur; være stemt imot en étre mal
veillant pour q.
uvillig (upartisk) impartial (av. -ement).
uvillighet (sml. uvillig) peu d’envie (de le
faire); manque m. d’obligeance.
uvirk|elig a. irréel, ideal, -elighet non-réalité
f. -som inactif; (ørkesløs) oisif; (slapp) inerte;
(ut. virkning) inefficace, sans effet. -somhet
(sml. -som) inaction, (t. stadighet) inactivité;
oisiveté; inertie; inefficacité f.
uvisnelig fg. impérissable, (udødelig) immortel.
uviss, se usikker; -e inntekter revenu acci
dentel; p. det -e au hasard, å I’aventure; handle
p. det -e travailler pour I’incertain, marcher å
tåtons. -het incertitude f., doute m.
uviten|de ignorant (i historie en histoire); et
mske un ignorant; være om ignorer, -het
ignorance f. -skapelig a. non scientifique; (om
pers.) illetré. -skapelighet caractére peu scien
tifique, manque m. de méthode.
uvittig sans esprit; ikke (a.) assez spirituel.
uvurderlig a. inappréciable, inestimable.
uvæpnet sans armes.
uvær (ogs. fg.) orage m. uværs|kråke oiseau
m. de tempéte. -natt nuit orageuse. -sky nuée f.
d’orage.
uvøren négligeant, nonchalant; téméraire;
sans égards, (kåt) mutin.
uærbødig a. irrespectueux. -het manque m.
de respect.
uærlig a. malhonnéte; (falsk) déloyal. -het
manque m. de probité; (falskhet) déloyauté f.
uøvd peu exercé, (ut. erfaring) inexpéri
menté.
uåpnet non (el. qui n’a pas été) ouvert.
uår mauvaise année f.
V
vakt (-tjeneste, -mannskap) garde f.; .& quart
m.; (enkelt mann) se skiltvakt, vekter, vokter.
(lokale) poste m. [se -stue]; i gevær hors
la garde! rope i gevær crier aux armes
gjøre (ha) étre de garde (.& de quart); holde
faire monter) la garde; holde god faire
bonne g.; holde over garder; stå (p.) —,
være p. faire sentinelle (el. la faction, .& le
quart); sette over faire surveiller; komme
p. prendre sa faction (& le quart); stille
(sette) p. mettre en faction. -bål feu m.
(de garde).
vaktel caille f. -konge roi m. des cailles.
vakt|havende de service, X (is.) de garde, •&
de quart. -hold garde f. -hund chien m. de
garde, -ild, se -bål. -mannskap, se vakt. -mester
(ved skole o. 1.) huissier m. (v. fengsel) gardien
m. chef. -parade parade f. (en garnison), -post
poste m.; se skiltvakt, -skip båtiment m. de
garde, -skifte pose f. (de la garde, du quart).
vaktsom vigilant, -somhet vigilance f. -stue
corps m. de garde, -tårn tour f. d’observation.
-tjeneste service m. de corps de garde; se (gjøre,
ha) vakt.
vakuum vide m. -bremse frein m. å vide.
V, v V, v m.
va el. vade marcher dans l’eau, (i søle)
patauger; over passer å gué.
vable ampoule f.; han har fått -r il lui est
venu des ampoules (p. føttene aux pieds).
vad (not) filet, traineau m. -fiske péche f.
au traineau.
vad (vadested) gué m., endroit guéable.
vadefugl, vader échassier m. -sted, se vad.
vadmel bure f. -sklær habit m. de bure.
vadsekk valise f., portemanteau m.
vaffel gaufre f. -jern gaufrier m.
vag (übestemt) vague.
vagabond vagabond(e) s. -ere vagabonder.
-ering vagabondage m.
vagge marcher en se dandinant.
vagl(e) s. juchoir, perchoir m.
vaie flotter (dans les airs).
vaisenhus orphelinat m.; i -et aux Orphelins.
-barn pensionnaire d’un orphelinat, orphe
lin(s) s.
vak a. éveillé; vigilant.
vakan|se vacance f.; i tilfelle av s’il y a v.
-t vacant; oppslå déclarer v.
vake v. (om bøye) étre en (a la) veille; (om
fartøy) franchir.
vaker & balise; (p. mastetopp) girouette f.
vakker gentil; en dag un beau matin.
vakle chanceler, vaciller; (= i sin beslut
ning) hésiter. vaklende a. (ogs. om helse) chan
celant; (rådvill) indécis; (i sine beslutningér)
irrésolu. vakling (sml. vakle) chancellement m.,
vacillation f.; hésitation(s) f(pl.).
vaksin|asjon vaccination, vaccine f. -e vaccin
m. -ere vacciner.
valbjørk f> érable, faux-platane m.
valen engourdi; være på hendene avoir les
mains engourdies.
valfart (el. -ssted) pélerinage m. -e aller en p.
valg choix m. (mell. godt og vondt du bien et du
mal); (v. avstemning) élection f.; (= hemmelig
—) scrutin m.; bundet (omvalg) ballotage m.;
-et står t. ham il a le choix; gi en -et (fritt —)
laisser å q. le choix (la liberté du c); gi en -et
mellom donner å q. å choisir entre (m. inf.: le

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0342.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free