- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
347

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - vendekrets ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vendekrets 347 verd
beste, se best II 2; seg tourner (plutselig
court; hit og dit de coté et d’autre), ( = seg
om) se (re)tourner; (om vind) changer; se
blad(et), lykke(n -r seg);— seg bort se détourner;
seg fra en (ogs. fg.) se détourner de q.;
hjertet -r seg i (livet p.) meg le cæur m’en bon
dit; han ville seg i sin grav il bondirait dans
sa tombe; alt -r seg imot ham tout tourne contre
lui. 11. v. n. tourner; (ha en retning, ogs.) étre
tourné (inn, innover en dedans; ned, nedover
en bas; opp, oppover en haut; ut, utover en de
hors); & virer (de bord); bak fram p. n.
tourner qc. sens devant derriére; se ( —) hjem;
mot nord tourner au (el. regarder le) nord;
om retourner (en arriére), s’en retorner,
(samme vei) retourner sur ses pas; opp ned p.
mettre sens dessus dessous, renverser; opp
ned p. (allting i) huset mettre la maison sens
dessus dessous; det er å opp ned p. forholdet
(allting) c’est le monde renversé; tilbake
retourner [se (ovf.) om] (t. sitt land dans
son pays); ut imot (til) faire face å, donner sur.
vende|krets tropique m.; den nordlige (sør
lige) le t. du Cancer (du Capricorne). -kåpe
girouette f. -punkt point m. tournant. vending
tour, .& virement (de bord); (forandring) change
ment; (som en sak tar) tour m., tournure f.;
(t. det bedre) retour (i ens kår de fortune; i den
offentlige mening de Popinion); (talemåte) tour
(de phrase), (eiendommelig for et språk) idio
tisme m.; gi saken en annen donner (el. faire
prendre) une autre tournure å Paffaire [se
samtale]; gjøre en (skarp) tourner (court);
ta en god (dårlig) prendre une bonne (mau
vaise) tournure, tourner bien (mal); saken
tok en ganske annen I’affaire a tourné tout
autrement; være snar i -en étre expéditif, aller
vite en besogne; sen i -en long å tout ce que
l’on fait, .& long å virer; i en snever au
besoin; en må (se å) hjelpe seg i en snever
il faut (tåcher de) s’en tirer le moins mal pos
sible.
Venedig Venise f.
vene veine f.
venerisk vénérien; (om pers.) attaqué de la
maladie vénérienne.
venetian|er(inne) Vénitien(ne) s. -sk vénitien.
venn ami(e) s.; (kjæreste) bon ami m.; en
god un ami, (sterkere) un grand a.; gode
(i tiltale) mon (cher) a.; en av meg un a.
å moi; un de mes amis; en av meg, som er
læge un médecin de mes amis; være en av
( med, -er med) étre I’ami de; (= ynde)
aimer (poesi la poésie); være en god av
(gode -er med) étre intime avec; bli gode
-er (igjen) (forlikes) se réconcilier; gjøre
(holde) seg gode -er (til -s) med se mettre bien
(se maintenir en bons termes) avec; derfor kan
vi være like gode -er cela n’empéche pas les
sentiments.
venne- (i smss., ofte) d’ami(s). -hilsen salut
amical. -løs sans ami(s).
venne habituer, accoutumer (til, til å å); se
( t.) orden; seg til (el. t. å) s’habitue å,
s’accoutumer å, se faire å; en -r seg t. alt on se
fait å tout; en (seg) av med désaccoutumer q.
(se d.) de, déshabituer q. (se d.) de; ham (seg)
av med det le (se) corriger de cette habitude;
et barn fra (brystet) sevrer un enfant.
venninne amie f.
venn|lig I. a. bienveillant, bon (imot pour);
(imøtekommende) affable; (elskverdig) aimable
(innbydelse invitation f.), gracieux; (vakker,
smilende) charmant, riant, gai; vise en et
ansikt faire bon visage å q.; ord parole bien
veillante; gi ham et ord dites-lui un pelit
mot d’amitié; hans -e vesen son amabilité
f.; ville De være så å auriez-vous la bonté (el.
I’obligeance) de; det er meget av ham c’est bien
aimable å lui (el. de sa part); det er meget av
Dem (å) vous étes bien aimable (de m. inf.)
11. av. avec bonté, avec bienveillance. -lighet
(sml. vennlig I) bienveillance, bonté; affabilité;
amabilité f.; (om landskap) air m. riant; (om
værelse) galte f.; vis meg den å faites-moi
I’amitié f. -ligsinnet bienveillant. vennskap
amitié f.; få (et oppriktig) for se prendre
d’(une veritable) a. pour, prendre en a.; holde
med étre lié (d’a.) avec; nære for porter a.
å; slutte faire a.; slutte med se lier (d’a.)
avec; vise en faire a. å q.; for gammelt -s
skyld par bonne a. -elig I. a. amical, d’ami(tié);
nasjon nation amie. 11. av. amicalement;
hiis ham -(st) fra meg faites-lui bien mes amitiés.
-elighet caractére amical; se vennlighet, venn
skap; i all tout amicalement. vennskaps
(i smss., ofte) d’amitié. -band liens mpl. de
l’amitié. -forhold relations amicales; stå i til
étre lié (d’amitié) avec. -tjeneste trait m. d’ami
tié. V.-øene les Iles f. des Amis.
venstre gauche; hand la (main) g.; p.
hand, t. ag. (for de); la seg vie t. hand
épouser une femme (el. contracter un mariage)
de la main g.; om (å) gauche; gjøre om
tourner å g. venstre, -partiet la gauche. -blad
journal m. démocratique (el. liberal), -mann
gaucher m.
vente attendre; (= seg, ogs.) s’attendre å;
hva der -r ham ce qui I’attend; det -t jeg ikke
je ne m’attendais pas å cela; kan en annet?
comment ne pas s’y attendre? når han minst
-r det quand il s’y attend le moins; det var å
c’était å (el. il fallait s’y) attendre; det er å
at il est å supposer que, il est probable que,
(håpe) on peut espérer que; ligge (sitte, stå) og
(rester å) attendre. vent litt (et øyeblikk) un
moment, s’il vous plait; F une minute! vent
bare attendez! la dem qu’ils attendent; De
kan lenge før jeg besøker Dem il fera beau
quand j’irai vous voir; han kan -s hvert øyeblikk
on I’attend d’un moment å I’autre; seg n.
s’attendre å qc; hun -r seg (en liten) elle est
pres de son terme; (seg) å s’attendre å (m.
inf.), s’attendre å ce que (m. konj.); (seg) n. av
attendre qc. de; (seg) for meget av trop presu
mer de; det kunne en (seg) av ham c’est bien
de iuj; etter, se (ndf.) på; det er ikke n.
å etter cela ne vaut pas la peine qu’on l*at
tende; med (oppsette) differer, ajourner, (m.
inf.) attendre å [se (ndf.) med ... til]; la oss
(litt) m. det cela (sera pour) tout å I’heure;
på attendre, (utålmodig) attendre aprés;
på at attendre que (m. konj.); la p. seg
se faire attendre; la en p. n. faire attendre
qc. å q.; til natten (til i morgen) attendre (jus
qu’å) la nuit (jusqu’a demain); det får (kan, må)
(la oss m. det) t. i morgen cela sera pour
demain; med n. t. en annen dag renvoyer qc.
å un autre jour; til (De kommer igjen) attendre
que (vous soyez revenu); vent til jeg får hatten
på le temps de mettre le chapeau; m. å gå
ut til han er kommet igjen attendre, pour
sortir, qu’il soit revenu. vente s.: ha (være)
avoir (étre) en perspective. -Hg probable (av.
-ment); som var comme cela était å attendre.
ventil soupape, (p. dampmaskin, sykkel) valve
f. -asjon ventilation f., aérage m. -asjons
apparat appareil m. d’aérage. -ere ventiler,
aérer.
venting attente f.
venøs véneux; beskaffenhet vénosité f.
veps guépe f. vepse|bol, -reir guépier m.;
fg. stikke hånden i et mettre le pied dans
un g. -stikk piqure f. de guépe.
veranda veranda f.
verbal, verbal- (i smss., gr.) verbal, -injurie
injure, invective f. verbum verbe m.
verd a. 1. være n. valoir qc; se gull,
umake(n), (all) ære —; boka er ikke pengene -t
le livre ne vaut pas son prix; vite hva tiden er
connaitre le prix du temps; den ene villighet
er den andre complaisance pour complaisance;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free