Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Y - yngre ... - Z - Æ
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ærbødig
358
yngre
yngre plus jeune; (om søskenforhold, is. i
bokspr.) cadet; (=senere; om dokument,
bok o.l.) postérieur (enn å); (temmelig ung)
jeune encore; linje branche cadette; sønn
(av adelig familie) cadet m. de familie; den
yngre (t. navn) le jeune, (mots. faren) fils
(ett. navnet). i mine år dans mon jeune åge;
han er 3 år enn jeg il est de trois ans plus
jeune (el. il a trois ans de moins) que moi;
bli (el. gjøre) (10 år —) rajeunir (de dix ans);
(ville) gjøre seg enn en er se donner pour
moins ågé qu’on ne Fest; han ser ut enn han
er il ne paralt pas son åge.
yngst le (el. la) plus jeune.
ynk misere; (medynk) pitié f.; vekke faire
pitié; det er en (ren) å c’est une pitié (c’est
grand’pitié) de; så det er (var) en å faire
pitié. ynke (el. -s over) en avoir pitié de q.;
-s over n. s’apitoyer sur qc; jeg -r (-s over)
ham (hans ulykke) il (son malheur) me fait pitié.
-lig I. a. pitoyable, miserable, (ogs. = klagende)
lamentable; (stakkar) triste (f. eks. fortåtter
t. écrivain); hvor —! quelle pitié! fyr pauvre
sire, pleutre m.; leve et liv vivre misérable
ment; det tok en ende m. ham sa fin a été
lamentable. 11. av. pitoyablement, å faire pitié.
ynkverdig a. digne de compassion, pitoyable.
-het situation f. digne de pitié.
yppe kiv (klammeri, strid, trette) chercher
querelle (med å).
ypperlig I. a. excellent, exquis, magnifique,
superbe; —! fort bien! å merveille! det var jo
voilå qui est excellent. 11. av. excellemment,
supérieurement. -het excellence, supériorité f.
ypperst supréme, souverain; være den -e tenir
la premiere place. -eprest grand prétre, pontife
m. -eprestelig pontifical.
yppig a. exubérant, (ogs. om fantasi, stil)
luxuriant; (overdådig) fastueux, somptueux;
(vellystig) voluptueux; hårvekst riche chevel
ure f.; figur (vekst) richesse f. de la taille.
-het (smlgn. yppig) exubérance, luxuriance f.;
faste m.; volupté f.
yre fourmiller, pulluler.
yrke profession f., metier m.
yste faire du fromage. -ri fromagerie f.
yte donner, (levere, avgi) fournir; (inn
bringe) rapporter; (framby) offrir, presenter;
(utrette) faire; (all mulig) anerkjennelse
rendre (pleine) justice; bistand, se (—) hjelp.
-Ise prestation f.; (produksjon) rendement m.
yte s. (på trær) abbier m.
ytre a. extérieur, (som viser seg utvortes,
kommer utenfra, is. ) externe; det (over-
flaten) la surface, (ogs. = skinnet) les apparences
f. ytre s. extérieur m., (persons, ogs.) dehors
mpl.; ha et behagelig (smukt) avoir des
dehors agréables; han har et fordelaktig son
extérieur prévient en sa faveur.
ytr|e v. (legge for dagen) manifester; (si) dire,
(en mening) énoncer; seg (vise seg)
se manifester, (uttale seg) s’exprimer, se pronon
cer (om sur): seg (u)gunstig om porter un
jugement (dé)favorable sur.-ing (tilkjennegivelse)
manifestation, expression f.; (uttalelse) propos,
mot m.; (bemerkning) remarque, observation f.;
-inger av vennskap témoignages mpl. d’amitié;
bruke -er tenir des propos. ytrings|frihet liberté
f. de parler (el. de discussion). -måte maniére f.
de s’exprimer.
ytter|del (-dør) partie (porte) extérieure.
-ende bout m. extérieur, extrémité f. -kant
bord extérieur, dehors m. -lig (qui est) pres
du bord; fg. extréme (av. -ment); gå meget
marcher bien pres du bord, fg. se (gå t.) ytter
lighet(er). -ligere fg. ultérieur (av. -ement). -ligst,
se ytterst. -liggående extréme, (om pers., ogs.)
outrancier; de mest (pari.) les ultras. -lighet
extrémité f., extréme m.; gå fra den ene t.
den andre tomber d’un excés dans un autre;
drive alt (en) t. -(er) pousser tout å Fextréme
(q. å bout); gå (la det komme) t. -er pousser
les choses jusqu’au bout. -lomme poche extérie
ure. -mur mur extérieur; se *-vegg. -punkt
extrémité f. -rand bord extérieur. -red rade f.
extérieure. -side face extérieure, surface f.;
(persons) se ytre. ytterst I. a. extérieur; (fjernest)
el. fg. størst) extréme; den -e dag, se domme
dag, -e ende extrémité f.; gjøre seg den -e flid
m. donner tous ses soins å; -e frist terme m. de
rigueur; i -e grad au dernier degré; den -e nøy
aktighet la derniére exactitude; i det -e øyeblikk
å la derniére heure; au dernier moment; se (-e)
nød, viktighet; det -e (s.) Fextérieur m.; ( = -e
ende) Fextrémité f.; fg. Fextréme m.; det er det
-e, jeg kan gå til c’est mon dernier mot; gjøre
sitt -e faire tous ses efforts; våge det -e risquer
tout, tenter Fimpossible; ligge p. det -e étre å
(Farticle de) la mort (el. å Fextrémité); være p. det
-e étre aux abois; være brakt t. det -e (i nød) étre
réduit å Fextrémité, (utålmodig) étre å bout
(de patience). 11. av. å Fextrémité (p. veien
du chemin); (i høyeste grad) extrémement, Fon
ne peut plus; t. høyre extrémement å droite;
stå (gå) étre placé (marcher) le plus en dehors.
ytter|tøy habits mpl. de dessus. -vegg mur m.
de face; huset har bare -er la maison est ouverte
de tous c6tés. -verdenen le monde extérieur.
z
zoolog zoologiste m.; -i zoologie f. -isk zoologi-
Z, z Z, z m.
zébaoth: (den herre) (Dieu) Sabaoth. que; hage jardin m. zoologique; (i Paris)
zebu(okse) zebu m.
zeppeliner zeppelin m.
Zevs Zeus, Jupiter.
zodiakallys lumiére f. zodiacale.
le Jardin de Plantes.
zulu Zoulou m. zulu- (i smss., mest) zoulou.
Z-landet le pays des Zoulous, le Zoulouland.
Zuydersjøen le Zuydersée.
Æ
(i brev) -st, Deres -(ste) Veuillez agréer, Monsi
eur, I’assurance de mes sentiments respectueux
et dévoués. aller -st I. a. tres respec
tueux. 11. av. tres respectueusement; (und.
skrivelse) Je suis, avec le plus profond respect,
ær (-fugl) eider m.
æra ére f.
ærbar honnéte, modeste; (sømmelig) décent.
-het honnéteté, modestie; (sømmelighet) dé
cence f. ærbødig respectueux (av. -eusement);
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>